Tidslinje: Viktige årstall i norsk kvinnehistorie

Den norske grunnloven gir stemmerett til embetsmenn og menn med eiendom, til sammen 40-45 prosent av den mannlige befolkningen, et høyt antall i europeisk målestokk. Grunnloven gir ingen rettigheter til kvinner, de forblir umyndige under en mannlig verge.

Relaterte lenker

• Kvifor Eidsvollsmennene stengde kvinnene ute

Den første jordmorskolen etableres i Norge. Det er samtidig den første formelle utdanningen kvinner kan ta i Norge. De første studentene var håndverkerkoner fra Østlandet. Etter hvert kom studenter fra resten av landet også. De måtte vise at de hadde utsikt til en jobb i hjemdistriktet, noe som var viktig for å sørge for jordmødre til hele landet.

Relaterte lenker

• Jordmoryrket i Norge: Fra hjelpekone til akademiker

I Trondhjem dannes et "Selskab" av kvinner, som ved håndarbeidsproduksjon støtter Basel-misjonen, verdens største protestantiske misjonsselskap. "Selskabet" for kvinner er inspirert av tilsvarende tyske og sveitsiske foreninger, og er antatt å være Norges første kvinneforening. Misjonskvinneforeninger er den tidligste formen for kvinneorganisering i Norge. Foreningene gir kvinner mulighet til å møtes offentlig, lære seg organisering, møtekultur og medlemsdemokrati. Utover 1800-tallet stiftes det kvinneforeninger i hele landet. Misjonskvinneforeningsbevegelsen blir landets største og bredest rekrutterte kvinnebevegelse, med mellom 3000 og 4000 kvinneforeninger ved inngangen til 1900-tallet.

Relaterte lenker

• Misjonskvinner vart grasrotfeministar

Håndverksloven gir enslige kvinner over 40 år mulighet til å drive enkelte håndverk på grunnlag av behovsprøving. Nå fikk «svagelige kvinner over 40 aar, som ikke kunde ernære sig på anden maade» rett til å produsere egne varer for salg. Enslige kvinner inkluderer både ugifte kvinner, skilte og enker. Retten til å drive håndverk utvides gradvis: I 1860 får enslige kvinner over 25 år rett til å drive håndverk. I 1866 gjelder det også ugifte kvinner, enker og skilte over 21 år. Først i 1894 får gifte kvinner rett til å drive handel og håndverk.

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»

Handelsloven gir enslige kvinner over 25 år begrenset handelsrett på innenriksvarer. Handelsloven skiller klart mellom «mannlig handelsborgerskap» og «kvinnelig næringsrett». Fordi kvinner ikke har stemmerett kan de ikke være handelsborgere. De har heller ikke lov til handel med utlandet. Hensikten med denne loven og håndverksloven (fra 1839) var å skåne familefedre og staten for de økonomiske byrdene ved å måtte forsørge enslige ugifte kvinner.

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»

Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som «mindreaarige mandspersoner». Altså at de er myndige under verge. Et forslag om lik arverett for kvinner og menn, særeie i ekteskapet og begrensninger i ektemannens rett til å slå sin kone blir ikke vedtatt. Til tross for politisk reformvilje i det nye Stortinget og stor oppslutning om likhetstanken og universelle rettigheter, ting tok tid for norske kvinner: Først i 1888 ble gifte kvinner myndige. Rett til medbestemmelse over ekteskapets fellesbo fikk de ikke før i 1927.

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»

De første mekaniske bomullsspinneriene blir grunnlagt langs Akerselva i Kristiania på 1840-tallet. Fabrikkene ansetter mange kvinner fordi de er billig arbeidskraft. Nydalens Compagnie i Christiania blir den største tekstilfabrikken med over 1000 ansatte, hvorav de fleste kvinner.

Relaterte lenker

• Fagforeninger for kvinner
• Gifte kvinners rett til arbeid
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Den norske grunnloven av 1814 slo fast den evangelisk-lutherske statsreligionen i Norge, og nektet jøder, munkeordener og jesuitter adgang til riket. Henrik Wergeland tok i 1830-årene initiativ til å oppheve «jødeparagrafen», og i 1851 fikk jøder lov til å bosette seg i Norge. Ikke før pogromer i Russland i 1880-årene tvang jøder på flukt, ble det etablert jødiske miljøer i Norge, de fleste i Oslo og Trondheim. Det Mosaiske Trossamfund ble etablert 1892. Jødiske kvinner i Oslo organiserte i 1913 Mosaisk Kvinneforening. Kvinneforeningene drev med sosialt arbeid med barnehjem, feriekoloni for mødre med mange barn og innsamlinger til bl. a. sultrammede i Polen. De ga også støtte til fattige jødiske familier i Oslo. I 1942 bodde det ca. 2100 jøder i Norge, av disse ble 773 sendt til konsentrasjonsleirer av nazistene. Bare 38 av dem overlevde. I 1946 var det bare 559 jøder i landet.

Relaterte lenker

• Den jødiske skredderdatteren

8.november stormer flere titalls bevæpnede kvinner, menn og barn handelsstedet i Kautokeino og setter brennevinsutsalget i brann. Handelsmannen og lensmannen blir drept og presten pisket. Opprørene får strenge straffer og to av lederne blir halshugd i 1854. Opprørslederen Ellen Skum blir også dømt til døden, men straffen blir omgjort til livsvarig straffarbeid. Kautokeino-opprøret utløste fornorskingspolitikken: Samer skulle legge vekk sin kultur og assimileres inn i den norske befolkningen.

Relaterte lenker

• Elen Skum – opprørslederen som ble dømt til døden

Camilla Collett (bildet) drøftet kvinnens begrensede stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet i sitt forfatterskap. Amtmandens døtre ble gitt ut i 1854 (første del) og 1855 (andre del). Amtmannens døtre foregår i en tid hvor kjærlighetsekteskapet ennå ikke er en selvfølge, selv om det er blitt et ideal. Dermedr foregår det en form for forhandling mellom foreldre og barn om kjærlighet kan føre til et fornuftig ekteskap. Amtmannens døtre handler om at det var umulig å være kvinnelig; dannet og nyttig, og samtidig kjærlig og lidenskapelig. Bokas hovedperson Sofie må derfor manøvrere for å etterleve sine idealer. Sofie kjemper ikke for å være kvinnelig, men for å være seg selv. Romanen argumenterer for at det som for Sofie var å være seg selv, er å være kvinnelig.

Relaterte lenker

• Camilla Collett - et feministisk forbilde
• Sofies historie
• Forskerintervju: Amtmandens døtre

Arveloven gir tilnærmet lik arverett for kvinner og menn. Før lovendringen hadde døtre bare rett til halvparten av arven som sønner fikk. Den nye arveloven er omstridt, og mange av embetsmennene er imot den. Loven likestiller heller ikke helt, for kvinner får ikke arve «betydelig Jordeiendom, Fabrik, Handel eller deslige».

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»

Josephine Thrane (1820-62), sosialist og kone av arbeiderlederen Marcus Thrane, blir Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad. Bladet var revolusjonerende, for her får menigmann ta ordet og kritisere myndigheter og makthavere. Når Marcus Thrane og de andre arbeiderlederne for thranitter-bevegelsen blir arrestert i 1851, tar Josephine etter hvert over som redaktør for bladet.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Fagbevegelsen og kvinnene

Aasta Hansteen (1824–1908), den første profesjonelt utdannede malerinnen i Norge, blir som eneste kvinne tatt ut til å representere Norge på verdensutstillingen i Paris, med fire malerier. Fra 1860-årene blir Hansteen stadig mer opptatt av målsak og kvinnesak. Hun var en markant skikkelse og spilte en viktig rolle i den borgerlige kvinnebevegelsens aller første fase. Hun publiserte også en rekke artikler og bøker hvor hun fremmet kvinnesaken. Hansteen er også kjent som den første kvinnen som holdt offentlige foredrag i Norge. Hennes frimodige oppførsel gikk over grensene for det som var akseptert kvinnelighet i datidens Norge, og hun ble møtt med spott og latterliggjøring. Men for den senere kvinnebevegelsen ble hun en viktig inspirasjonskilde.

Relaterte lenker

• Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist

Telefon- og telegrafetaten åpner som første offentlige etat for kvinnelige ansatte. Yrket blir populært blant single kvinner fra overklassen og middelklassen, siden det er ett av få respektable yrker for kvinner fra «kondisjonerte» familier.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid
• Likelønn – en over hundreårig kamp

Det norske totalavholdsselskap (DNT) blir stiftet. Det er mye fyll i Norge, og mange kvinner engasjerer seg i kampen mot brennevinet. Det er kun i avholdsforeningene kvinner får adgang på lik linje med menn. Kvinner driver basarer og andre aktiviteter som sikrer selskapets økonomi, men de får også trening i organisasjon og demokrati. Sammen med misjonsforeningene blir avholdsbevegelsen den største folkelige bevegelsen i Norge.

Relaterte lenker

• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening

Kvinner kan bli lærerinner i allmueskolen på landet. Kvinner får kun lov til å undervise barneskolebarn på bygda, og ikke i byen. De får heller ikke ta utdanning som lærere, men må selv betale for kvalifiseringskurs.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid

Lovendringen innebærer at ugifte kvinner over 25 år har rett til å styre sin egen økonomi og til å inngå kontrakter. Før 1863 var det bare enker som var myndige etter loven. I 1869 blir myndighetsalderen for ugifte kvinner satt til 21 år. Gifte kvinner får ikke denne retten før i 1888.

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»

Den første husmorskolen i Europa blir opprettet av Minna Wetlesen (1821–91) på Abildsø utenfor Kristiania. Husholdningsskole for unge Piger hovedsagelig af Bondestanden underviser i husstell, matlaging, stell av husdyr og behandling av gårdsprodukter, samt norsk og regning. Wetlesen tar initiativ til offentlige husholdningsskoler tilknyttet landbruksskoler flere steder i landet.

Den britiske filosofen John Stuart Mills bok On the Subjection of Women kommer ut, og får stor betydning for norsk kvinnesaksdebatt. Boka argumenterer at det er nødvendig å få slutt på kvinneundertrykkingen i samfunnet. Mill oppga sin kone Harriet Taylor Mill som medforfatter av de fleste bøker og artikler publisert i hans navn.

Relaterte lenker

• Stemmerettskampen internasjonalt
• Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist

Kvinner kan bli lærerinner i folkeskolen i byene. Kvinner får bare undervise de yngste elevene (1.-4. klasse) og de får lavere lønn enn sine mannlige kolleger. Derfor kunne det lønne seg for en skolekrets å ansette lærerinner i stedet for lærere.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid

Det Norske Misjonsselskapet (NMS) sender ut sin første kvinnelige misjonær. Kvinner hadde allerede reist til misjonsmarken som misjonærhustruer og uformelle tjenere i misjonærhusholdene, men Martha Nikoline Hirsch blir den første som har eget ansettelsesforhold som "kvinnelig misjonsarbeider" når hun i 1870 sendes til Zulu-Natal som guvernante for misjonærenes barn. Kort etter drar hun til Madagaskar og gifter seg, men slutter ikke med misjonsarbeid utenfor hjemmet. På Madagaskar starter hun i 1871 en "håndgjerningsskole" for gassiske jenter, og i 1873 etablerer hun et gutteasyl sammen med sin mann.

Relaterte lenker

• Frigjort av kallet

Kristiania Læseforening for Kvinder blir opprettet på initiativ fra Camilla Collett. Hensikten er at kvinner skal få mulighet til utvikling, utdanning og adgang til å ytre seg i en større halvoffentlig forsamling. Målgruppa er alle kvinner som ønsker å følge med i tidas litterære og politiske diskusjoner, men de fleste medlemmene er fra borgerskapet. De innkjøpte bøkene og tidsskriftene har ofte en radikal kvinnesaksprofil, og leseforeningen møter motstand fra dem som frykter at kvinnene skal forlate hjemmet og vanskjøtte mann og barn. Men snart opprettes det kvinnelige leseforeninger også i andre byer, som Bergen, Trondheim og Porsgrunn.

Relaterte lenker

• Camilla Collett - et feministisk forbilde
• Ville frigjøre kvinners følelser

Departementet tillater at jenter få ta middelskoleeksamen. Siden jenter ikke fikk gå på den offentlige middelskolen (tilsvarende ungdomsskolen), gikk jenter fra middelklassen på private pikeskoler, såkalte guvernante-skoler, som familien betalte for. En middelskoleeksamen økte sjansen for å få de nye attraktive kvinneyrkene som lærerinne og telegrafistinne. Noen jenter møtte opp på middelskolene og spurte om å få ta eksamen der, men bare enkelte fikk lov til det. Fra 1876 fikk jenter lov til å ta middelskoleeksamen, men de måtte betale for den selv, og de måtte fortsatt gå på egne private pikeskoler. Den første felles middelskolen for jenter og gutter åpnet i Brevik i 1884.

Relaterte lenker

• Kvinner i akademia

Aasta Hansteen (1824-1908) gir ut sin første bok om kvinnespørsmålet, Kvinden skabt i Guds billede. Her går hun kraftig ut mot «hankjønnstyranniet», som hun hevder styres av kirken. Hansteen argumenterer for at dersom kvinnen var skapt i Guds bilde på linje med mannen, bør hun også ha de samme rettighetene. Hansteen holder en rekke foredrag i inn- og utland. Disse møtes ofte med hån og latter fordi folk blir sjokkert av at en kvinne taler offentlig. Hansteen blir forbildet for tante Ulrikke-myten om den eksentriske og mannevonde kvinnesakskvinnen med ridepisk og paraply. Samtidig er hun en av Norges fremste kvinnesakspionerer.

Relaterte lenker

• Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist

Henrik Ibsens (1828–1906) skuespill Et dukkehjem kommer ut og blir umiddelbart et referansepunkt i ekteskapsdebatten på 1800-tallet. Skuespillet handler om kvinnens vanskelige posisjon i det borgerlige ekteskapet. Slutten, der Nora Helmer forlater mann og tre små barn natt til tredje juledag, er et av verdenslitteraturens mest kjente kjønnspolitiske øyeblikk. Mens konservative er forarget over umoralen, bruker venstreradikale hovedpersonen Noras krav om likeverd i deres kamp for likestilling i ekteskapet. Et dukkehjem er det andre av Ibsens tolv samtidsskuespill, og det ble hans store internasjonale gjennombrudd. Stykket settes fortsatt opp på teaterscener over hele verden.

Stortinget vedtar "Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig Examen artium og philosophicum", altså at kvinner får lov til å ta examen artium (tilsvarende videregående skole). Dermed kan de også begynne på universitetet. Cecilie Thoresen blir Norges første kvinnelige student. Hun immatrikuleres ved Universitetet i Oslo 8. september 1882.

Relaterte lenker

• Alma Maters døtre 1882-1982: De første kvinnene på universitetet
• De første kvinnene på universitetet
• Professorene ville nekte kvinner adgang til legestudiet
• De første kvinnelige universitetsbiologer
• Kvinnelige pionerer i geologien

Kristiania Forening til Fræmme af Sædelighed blir etablert for å bekjempe den offentlige prostitusjon. Kvinnelige medlemmer har ikke stemmerett, men driver sosialt oppsøkende arbeid overfor prostituerte, inkludert hjem for «falne kvinner» der de får yrkesopplæring for å komme ut av prostitusjon.

Relaterte lenker

• Prostitusjon og menneskehandel

Sedelighetsfeiden tar av i Norden etter at Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) utgir dramaet En Handske». Moralen i stykket er at samme seksualmoral skal gjelde for kvinner og menn, og at menn skal følge den kvinnelige kyskhetsnormen og unngå å gå til prostituerte. Kravet setter i gang en voldsom og flerårig debatt om kjønn, seksualitet, ekteskap og moral. Deltakerne i «den store nordiske krig om seksualmoralen» er forfattere, akademikere, prester, politikere og kvinnesakskvinner.

Relaterte lenker

• Kvinnesakskvinnenes kamp mot prostitusjon på 1880-tallet

Diskusjonsklubben Skuld «til kvindesakens fremme» dannes av en gruppe yngre kvinnelige artianere i Kristiania. Det er Norges første kvinnesaksforening. Blant medlemmene er seinere berømte kvinnesakskvinner som Gina Krog, Betzy Kjelsberg, Anna Bugge og Laura Rømcke. Cecilie Thoresen leder klubben som eller «præsidentinde».

Relaterte lenker

• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening
• Arbeiderkvinner, bygdefeminisme og stemmeretten
• Vekket til kamp av fyrstikkarbeidernes streik

Kvinner får adgang til å studere ved alle fakulteter og «underkaste sig Universitetets Examiner». Men det betyr ikke at de får arbeid som de er kvalifisert for, siden mange yrker er stengt for kvinner. Det går nesten 20 år før en kvinne tar doktorgrad i Norge, i 1903.

Relaterte lenker

• Alma Maters døtre 1882-1982: De første kvinnene på universitetet
• De første kvinnene på universitetet

Parlamentarismen blir innført i Norge. Etter langvarig strid mellom konservative og radikale går Venstre av med seieren i forfatnings­striden. Fra nå av blir Stortinget, og ikke kongen og embetsmennene, det viktigste politiske maktsentrumet i landet. De første politiske partiene etablert, og mange organisasjoner ser dagens lys.

Relaterte lenker

• Kampen for stemmerett

Norsk kvinnesaksforening (NKF) dannes. Initiativtakere er Gina Krog (1847-1916, bildet) andre medlemmer av «Skuld». Dagbladets redaktør Hagbart Berner (1839-1920) velges til foreningens første formann, for det er for provoserende å ha kvinnelig leder. NKF er nært tilknyttet partiet Venstre. Forbildet for NKF er den ame­rikanske National Woman Suffrage Association, stiftet 1867, som krever like borgerrettigheter for kvinner og menn.

Relaterte lenker

• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening
• Gina Krog: Stemmeret for kvinder
• Høvdingen for stemmerettskampen
• Mannen som ledet Norsk kvinnesaksforening

Amalie Skram gir ut romanen Constance Ring, den første av fire ekteskapsromaner – Lucie, Fru Inés og Forraadt – hvor hun utforsker samtidens kvinneliv.

Relaterte lenker

• Forskerintervju: Forfatterens kjønn har betydning
• Forskerintervju: Amtmandens døtre

Ragna Nielsen (1845-1924) oppretter Fru Nielsens latin- og realskole i Kristiania, som den første høyere skolen for både gutter og jenter. Også lærerne er av begge kjønn. Etter hvert undervises det fram til artium, og skolen regnes som en av byens beste skoler.

Relaterte lenker

• Imot allmenn stemmerett, for kvinners utdanning

Fordi kravet om stemmerett for kvinner er for radikalt for Norsk kvinnesaksforening, stifter de mest radikale feministene Kvinnestemmerettsforeningen. Gina Krog (bildet) blir formann. Å være aktiv i Kvinnestemmerettsforeningen ble regnet som «radikalt». I 1889 hadde foreningen 200 medlemmer. Foreningen arbeidet for stemmerett for kvinner i Norge helt fram til kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.

Relaterte lenker

• Til kamp for kvinners stemmerett: Ildsjeler stifter forening

Maleren Christian Krohg (1852-1925) utgir boka Albertine om den fattige sypiken som blir «forført» (dvs. voldtatt) av en politimann og hav­ner i prostitusjon. Boka avkler den borgerlige dobbeltmoralen og blir umid­delbart beslaglagt. Kvinnesaksfore­ningen protesterer mot beslagleggelsen og bruker boka aktivt i kamp mot den offentlige prostitusjonen og visi­tasjonssystemet. I Kristiania avskaffes visitasjonssystemet i 1888.

Relaterte lenker

• Kvinnesakskvinnenes kamp mot prostitusjon på 1880-tallet

Det kvinnepolitiske tidsskriftet Nylænde kommer ut med sitt første nummer. Gina Krog er eneansvarlig redaktør fram til sin død i 1916.

Relaterte lenker

• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening
• Nylænde – Norges første kvinnesaksblad
• Gina Krog: Stemmeret for kvinder

Loven om formuesfellesskap mellom ektefeller gir gifte kvinner myndighet og rett til å råde over sin egen eiendom og inntekt, men mannen bestemmer fortsatt over felles eiendom, inkludert det hustruen har brakt inn i boet. Særeie kan opprettes hvis begge er enige om det. Loven er et framskritt, men kvinnesakskvinnene er skuffet fordi det ikke betyr økonomisk likestilling i ekteskapet.

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»
• 1800-tallets kvinneideal

Om høsten streiker flere hundre kvinnelige fyrstikkarbeidere i Kristiania i protest mot lønnskutt og dårlige arbeidsforhold. De streikende fyrstikkjentene får mye støtte: 10 000 mennesker går i støttedemonstrasjonstog for dem på Karl Johan. Etter nesten seks ukers streik går de 368 kvinnene tilbake til arbeidet. De får ikke gjennom kravene sine om høyere lønn og bedre sanitærforhold, men streiken fører til stiftelsen av Norges første fagforening for kvinner, De Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. I løpet av 1890-tallet blir det stiftet rundt 20 fagforeninger for kvinner i Norge.

Relaterte lenker

• Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889
• Fagforeninger for kvinner
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Vekket til kamp av fyrstikkarbeidernes streik

Stemmerett for kvinner tas for første gang opp til debatt på Stortinget. Venstres Viggo Ullmann er talsmann for kvinnene. Forslaget om stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn blir forkastet, da alle representantene fra Høyre stemmer imot.

Relaterte lenker

• Kvinners stemmerett til debatt i Stortinget i 1890
• Stemmeretten og de politiske partiene

Lærerutdanningen åpnes for kvinner. Samme år blir Cand. Jur. Maren Cathrine Dahl og Cand. Real. Marie Geelmuyden første kvinner med full embetseksamen, men de har ikke rett til embete. For øvrig utgjør tjenestejentene den største gruppa av kvinner i arbeidslivet. De jobber lange dager for svært lav lønn og har ingen eller liten fritid.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• De første kvinnene på universitetet

Den nye Fabrikktilsynsloven forbyr barnearbeid i fabrikker, og kvinners arbeid de første seks ukene etter fødsel.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid

Bergen Kvindelige Arbeiderforening stiftes som den første politiske arbeiderkvinneforeningen. Året etter stiftes Arbeiderpartiets Kvindeforening i Kristiania. Formålet er å få flere kvinner til å støtte opp om Det Norske Arbeiderparti (stiftet i 1887), å organisere kvinner på fabrikkene og å kjempe for arbeiderkrav som for eksempel åttetimersdagen.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Kvinner får stemme i lokale avstemninger om salg av brennevin. «Brennevinsavstemningen» er et viktig framskritt for stemmerettsbevegelsen. Samme år får gifte kvinner rett til å drive handel og håndverk.

Relaterte lenker

• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening

Forfatteren Hulda Garborg (1862-1934) etablerer Det Norske Spellaget, der hun er både leder, instruktør og skuespiller. Alle stykkene er på landsmål (nynorsk) og turnevirksomheten betydelig. «Spellaget til Hulda» blir i 1912 omgjort til Det Norske Teatret, med Hulda som styreleder. Hulda Garborg arbeider iherdig for å fremme folkekultur, målsak (nynorsk), folkedanser, håndverk og bunader, men også folketeater, kosthold og kvinnesak.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) etablere. Grunnleggerne er stemmerettsforkjempere som Fredrikke Marie Qvam (1843–1938). Opprinnelig var formålet skaffe sanitetsmateriell og utdanne sykepleiere i tilfelle krig med Sverige. Men krigen kom ikke og snart ble N.K.S. den største kvinneorganisasjonen i Norge, som drev frivillig helse- og sosialt arbeid i bygd og by. I 1898 startet de utdanning for sykepleiere. Fram til lov om helsestasjoner trådte i kraft i 1974 startet og driftet N.K.S. ca. 650 helsestasjoner for mor og barn. De drev helse- og velferdsarbeid for eldre og organiserte husmorferier. Viktig var kampen mot tuberkulose.

Relaterte lenker

• Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder

Landskvindestemmeretsforeningen dannes etter en splittelse i Kvinnestemmerettforeningen. Foreningen får Fredrikke Marie Qvam som leder og vokser til en stor, landsomfattende organisasjon. Det samme året innføres allmenn stemmmerett for menn, og Christiania Hjemmenes Vel, forløper for Norges Kusmorforbund, blir stiftet som den første husmorforeningen i Europa.

Relaterte lenker

• Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder
• Splittelse i stemmerettskampen

17. mai arrangerer arbeiderkvinnene stemmerettstog i Kristiania. Initiativet kommer fra Arbeiderpartiets Kvinneforening, og i alt 2000 deltakere går på Karl Johan under fanen «alminnelig stemmerett også for kvinner». Fram til 1909 arrangerer Kvindeforbundet stemmerettstog eller demonstrasjonsmøter hver 17. mai.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

I 1899 opprettet Randi Blehr (bildet) den første norske billedvevskolen i Lærdal i Sogn og Fjordane, sammen med Frida Hansen.

Relaterte lenker

• Sto for en praktisk linje i kvinnesaken

30. desember stifter Arbeiderpartiets Kvindeforening sammen med fem kvinnelige fagforeninger Arbeiderpartiets Kvindeforbund. I 1909 blir Kvindeforbundet landsomfattende. Forbundet har på det meste over 3000 medlemmer organisert i rundt 100 foreninger. I 1923 avvikles det selvstendige kvinneforbundet. Heretter ledes kvinnearbeidet av et sekretariat direkte under Arbeiderpartiets sentralstyre.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Fagforeninger for kvinner

Venstres Johan Castberg fra Stortingets sosialkomité legger fram innstilling om å innføre særbestemmelser for kvinner i fabrikktilsynsloven, deriblant forbud mot nattarbeid for kvinner og redusert arbeidstid til ti timer daglig. Pådriver for forslagene er Arbeiderpartiet, men Norsk kvinnesaksforening er imot fordi de mener særbeskyttelse av kvinner vil svekke deres konkurranseevne. Saken vekker stor strid og varer fram til 1909, da forslaget om forbud mot nattarbeid for kvinner blir forkastet i Stortinget.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Fagbevegelsen og kvinnene

Kvinner over 25 år får inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg, det vil si at de som betaler skatt av inntekt over et visst nivå får stemme. Ved kommunevalget dette året utgjør kvinner 36 % av de stemmeberettigede. Utvidelsen av stemmeretten er motivert av at Høyre vil dempe effekten av at alle menn, uansett inntekt, fikk stemmerett i 1898. Man frykter de ville stemme sosialistisk. Opprinnelig var Høyre imot allmenn stemmerett for både menn og kvinner. Når de nå går inn for stemmerett for velhavende kvinner er det fordi man antar de vil stemme Høyre. Det gjør de da også i stor grad. Av de 100 kvinnene som velges inn i bystyrer og kommunestyrer i 1901, representerer 42 Høyre.

Relaterte lenker

• Kampen for stemmerett

Det nordiske kvinnesaksmøte blir arrangert i Kristiania av Norske Kvinners Sanitetsforening 3.-7. juli 1902. Møtet har 500 deltakere og holdes i Universitetets gamle festsal. Aktuelle saker er sosiale reformer og kvinners muligheter i utdanning og yrkesliv.

Relaterte lenker

• Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder
• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening
• Kvinnesakspioner og drivkraft i stemmerettskampen

Straffeloven av 1902 §245 slår fast at kvinner som tar abort straffes med fengsel inntil 3 år. Medvirkning til abort straffes også med fengsel. Dette er en liberalisering fra tidligere lovgivning. Kong Christian Vs Norske Lov av 1687 slo fast at kvinner som tok livet av et foster skulle halshugges og hodet skulle settes på en stake. Dødsstraffen ble fjernet i 1842 og erstattet med straffarbeid fra seks måneder til seks år.

Relaterte lenker

• Abortkampen

Det Norske Misjonsselskap vedtar å gi kvinner stemmerett ved menighetsrådsvalg på samme vilkår som menn. Året etter kan kvinner også velges som representanter til lokale verv, men forblir utestengt fra verv til kretsstyrer og hovedstyret. Først i 1927 kan misjonskvinneforeningene sende representanter til kretsforsamlingene, mens hovedstyret er forbeholdt menn fram til 1939.

Relaterte lenker

• Frigjort av kallet

Språkforskeren Clara Holst (1868-1935) blir den første kvinnen som tar doktorgrad i Norge, på en avhandling om middelnedertyske låneord i dansk. Holst får aldri noen akademisk stilling i Norge, og etter et par år som underviser i germanske språk i USA trekker hun seg helt fra det akademiske liv.

Relaterte lenker

• Alma Maters døtre 1882-1982: De første kvinnene på universitetet

Stortinget vedtar at kvinner kan praktisere som sakførere og høyesterettsadvokater. Loven får i juskretser navnet Lex Elisiana, oppkalt etter en av pådriverne for loven, juristen Elise Sem (1870–1950). Samme dag som loven trer i kraft åpner Sem sitt advokatkontor, som den første kvinnelige overrettssakfører i Europa.

Norske Kvinders Nationalraad (NKN) stiftes som en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner. Nasjonalrådet representerer Norge i International Council of Women. Initiativtaker er Gina Krog, som forblir Nasjonalrådets formann fram til sin død i 1916. NKN er sammensatt av landsomfattende kvinneorganisasjoner og lokale kvinneråd. De største av disse er Norske Kvinners Sanitetsforening og Hjemmenes Vel (seinere Norges Husmorforbund). Arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjoner tilslutter jeg aldri NKN, som omtales som borgerlig. I 1908 består NKN av 400 grupper, eller «ledd», mange organisert som lokale kvinneråd.

Relaterte lenker

• Høvdingen for stemmerettskampen
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Fordi kvinnene ikke får delta i folkeavstemningen om unionsoppløsning med Sverige, organiserer kvinnesakskvinnene en egen avstemning. Nesten 300 000 kvinner skriver under på at de ønsker å oppløse unionen med Sverige. Deres stemmer regnes ikke med, men aksjonen er viktig for stemmerettssaken fordi den beviser at også kvinner er opptatt av politikk.

Relaterte lenker

• Unionsoppløsningen i 1905: En mannfolkavstemning
• 1913: Endelig får kvinner stemmerett

Mathilde Schjøtt (1876–1959) utnevnes til første kvinnelige embetsmann, som adjunkt ved Stavanger katedralskole. Mathilde tok embetseksamen i realfag i 1903. Hun var en av de fem første kvinnene i Norge med embetseksamen i realfag. I boka Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882–1907 heter det om henne: «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»

Relaterte lenker

• Alma Maters døtre 1882-1982: De første kvinnene på universitetet
• De første kvinnene på universitetet
• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening

Etter nesten 20 års debatt blir stemmerett for kvinner grunnlovsfestet. Riktig nok bare for kvinner med en viss inntekt og eiendom. Forslaget om begrenset stemmerett for kvinner behandles i Stortinget 14. juni, og får stort flertall. I komiteens innstilling henvises det til den levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga utrykk for ved folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905. Da kvinner for første gang kan stemme ved stortingsvalget i 1909, har 280 000 kvinner stemmerett, 53 prosent av kvinner over 25 år.

Relaterte lenker

• Gjennombrudd i stemmerettskampen: Kvinner får begrenset stemmerett

Fabrikktilsynsloven endres. Fra nå av skal minst to av landets fabrikkinspektører være kvinner. Kvinnesakskvinnen Betzy Kjelsberg utnevnes til første kvinnelige inspektør, med ansvar for kvinners og barns arbeidsforhold over hele landet. Forslaget om å innføre særvern for kvinner i industrien, med kortere arbeidstid (10 timer) og forbud mot nattarbeid, blir avvist av Stortinget. Forbudet mot å arbeide de første seks ukene etter en fødsel blir opprettholdt, nå med en bestemmelse om at barselkvinnene kan få offentlig støtte.

Relaterte lenker

• Kvinnesakspioner og drivkraft i stemmerettskampen
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

En ny skilsmisselov gjør det lettere å skille seg. Nå blir det mulig å skille seg uten ved dom. Etter to års separasjon kan hver av ektefellene forlange skilsmisse.

LO oppretter Kvinnenes kontor «for agitation blant kvinderne». Helga Thorsen (1884-1948) fra Handskesyerskenes forening blir fastlønnet sekretær. I 1911 slås kontoret sammen med Arbeiderpartiets kvinneforbund.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Fagbevegelsen og kvinnene
• Fagforeninger for kvinner

Reindriftssamen Elsa Laula Renberg (1877–1931) stifter den første samiske kvinneforeningen i Norge, Brurskankens Lappkvindeforening.

Relaterte lenker

• Fremst i kampen for samiske rettigheter

Initiativet til en internasjonal kvinnedag blir tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin. Dagen innstiftes på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress i København dette året. Hovedkravet er stemmerett for alle kvinner. I 1917 demonstrerer kvinner i St. Petersburg den 8. mars, og med det utløses den russiske revolusjonen. Under FNs internasjonale kvinneår i 1975 proklameres 8. mars som internasjonal kvinnedag av FN.

Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.

Relaterte lenker

• De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening
• Til kamp for kvinners stemmerett: Ildsjeler stifter forening
• Splittelse i stemmerettskampen
• Kvinners stemmerett til debatt i Stortinget i 1890
• Arbeiderkvinner, bygdefeminisme og stemmeretten

Lærerinne og kvinnesakskvinne Anna Rogstad (1854–1938) får som første kvinne plass i Stortinget. Hun er vararepresentant fra Frisinnede Venstre, og sitter én periode. I 1917 melder hun seg inn i Arbeiderpartiet.

Relaterte lenker

• Første kvinne på Stortinget

Kvinner får adgang til de fleste embeter, og kan nå bli dommere, distriktsleger og professorer. Men det er viktige unntak fra loven, og kvinner kan ikke bli statsråder eller ha kirkelige, diplomatiske eller militære embeter. Samme år blir zoologen Kristine Bonnevie (1872–1948) første kvinnelige professor, ved Universitetet i Oslo. I 1913 blir Trude Johnsen (1872–1954) første kvinnelige distriktslege, i Alta og Kautokeino. I 1968 blir Lilly Bølviken (1914-2011) første kvinnelige høyesterettsdommer i Norge.

Relaterte lenker

• Kvinner i akademia
• Professorene ville nekte kvinner adgang til legestudiet

Kampen for selvbestemt abort og prevensjon begynner i Norge, da Katti Anker Møller (1868-1945, bildet) foreslår å oppheve straffelovens §245 som gir inntil tre års fengsel til kvinner som tar abort. I foredraget «Moderskapets frigjørelse» fra 1915 skriver Møller: «Vi elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i fuld frivillighet og under vort eget ansvar». Møllers krav om legalisering av abort og prevensjon vekker så mye motstand, også blant kvinnesakskvinner, at hun må tone dem ned. Men i arbeiderkvinnebevegelsen får hun støtte.

Relaterte lenker

• Abortkampen

Som første selvstendige land i verden innfører Norge alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner. Da saken behandles i Stortinget den 11. juni 1913 går alle partiene inn for det. Men stemmeretten gjelder ikke alle. Folk får støtte fra fattigkassa eller er kriminelle får ikke lov til å stemme.

Relaterte lenker

• 1913: Endelig får kvinner stemmerett
• Etter 1913: Kvinner kan stemme, snart kan de også bestemme
• Stemmerettskampen internasjonalt

De Castbergske barnelover gir alle barn samme rettslige stilling, uavhengig av om foreldrene er gift eller ikke. Lovene er svært radikale fordi de gir barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far. I Sverige fikk eksempelvis ikke barn slike rettigheter før i 1967. Barnelovene er oppkalt etter venstremannen Johan Castberg, som samarbeidet med sin svigerinne, kvinneforkjemperen Katti Anker Møller, om utformingen av dem. Konservative og kristne raser mot lovene fordi de mener de ødelegger ekteskapet og samfunnsmoralen, mens sosialistene i Arbeiderpartiet samt Norsk Kvinnesaksforening støtter dem.

Relaterte lenker

• Alenemødre i 100 år: Fra seksuell til økonomisk skam
• De uønskede mødre

Arbeiderpartiets kvinneforbund arrangerer folkemøte for fred 7. mars. Den russiske revolusjonære Aleksandra Kollontaj (1872-1952) er blant talerne.

Relaterte lenker

• 8. mars
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Marie Michelet (1866-1951) stifter Hjemmenes Vels Landsforbund, som i 1933 skifter navn til Norges Husmorforbund. Christiania Hjemmenes Vel ble stiftet allerede i 1898, som den første husmorforeningen i Europa. Husmorforbundet fungerer som en interesseorganisasjon for velhavende husmødre, og driver opplysningsarbeid om kosthold, rasjonelt husstell, barnestell og økonomi. I 1915 er Hjemmenes Vels hovedsak å bekjempe de Castbergske Barnelover. Massemøtet mot barnelovene de arrangerer i Calmeyergatens Misjonshus i februar, samler 2500 mennesker.

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKKF) blir stiftet på et internasjonalt kvinnemøte i Haag. Samme år opprettes en nasjonal gruppe i Norge. Formålet til Kvinneligaen er å få slutt på verdenskrigen og arbeide for en rettferdig fred bygd på demokratiske prinsipper. på et internasjonalt kvinnemøte i Haag. Samme år opprettes en nasjonal gruppe i Norge. Formålet til Kvinneligaen er å få slutt på verdenskrigen og arbeide for en rettferdig fred bygd på demokratiske prinsipper.

Relaterte lenker

• Den jødiske skredderdatteren
• FN og den internasjonale kvinnebevegelsen: Torild Skard forteller
• – Jeg ønsker et samfunn som er fritt for krig og undertrykkelse
• LOs første feminist

Det første samiske landsmøtet avholdes i Trondheim 6. februar. Elsa Laula Renberg har tatt initiativet og er ansvarlig for gjennomføringen av møtet, som samler over hundre samer fra forskjellige land, hvorav mange kvinner. Seinere blir 6. februar samefolkets dag.

Relaterte lenker

• Fremst i kampen for samiske rettigheter

Stortinget vedtar at også folk som lever av fattigunderstøttelse får stemmerett. Selvom kriminelle ikke får stemmerett før i 1954, regnes 1919 som året da Norge får full allmenn stemmerett.

Relaterte lenker

• 1913: Endelig får kvinner stemmerett

Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) tar initiativ til å opprette Norges første sosialskole 30 år før det offentlige starter tilsvarende utdanning. NKNs «Sociale Kurser for Kvinder» (seinere NKNs Socialskole) utdanner kvinner som vil søke sin livsgjerning og sitt levebrød innenfor sosialt arbeid, og kan sies å være den første utdanningen av sosionomer og barnevernsarbeidere. Skolen var lenge ledet av kvinnesakskvinnen Anna Caspari Agerholt, og ble etter hvert overtatt av det offentlige.

Forretningskvinnen Karen Platou (1879-1950) blir første valgte kvinnelige stortingsrepresentant. Hun representerer Høyre. Samme år får kvinner adgang til å bli statsråder. Men det går over 20 år før en kvinne blir utnevnt.

Arbeiderpartiets Kvinneforbunds landsmøte i februar 1923 vedtar enstemmig å oppløse forbundet. Bakgrunnen er at Komintern (Den kommunistiske internasjonale med sete i Moskva, som Arbeiderpartiet var tilsluttet 1919—1923) har bestemt at medlemspartiene ikke skal ha separate organisasjoner for kvinner, men underlegges partiets sentralstyre. Arbeiderpartiets kvinnesekretariat overtar kvinnearbeidet.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Katti Anker Møller og Arbeiderpartikvinnene åpner det første mødrehygienekontoret i Oslo. Kontoret gir konkret hjelp med prevensjon og driver opplysningsvirksomhet.

Relaterte lenker

• Kropp og seksualitet
• Abortkampen
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Etter splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 blir Norges kommunistiske parti (NKP) dannet. Kvinnesekretæren i NKP, Jeanette Olsen (1873-1959), tar initiativ til at de 40 kvinneforeningene som har blitt med over i det nye partiet skal organiseres som arbeiderhusmorlag. Arbeiderhusmorlagene skal fungere som fagforeninger for arbeiderhusmødre og som arbeiderhustruenes kamporganisasjon i klassekampen.

Relaterte lenker

• Husmor-kommunisme
• Norsk Kvinneforbund og bladet Kvinner hjemme og ute: Guri Tambs-Lyche forteller
• Kvinner i krig og fred

Jordmor og åttebarnsmor Aasa Helgesen (1877-1968) i Utsira kommune blir første kvinnelige ordfører i Norge. Kommunestyret består av elleve kvinner og én mann, og vekker internasjonal sensasjon.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990

LO og Arbeiderpartiet går inn for at gifte kvinner skal slutte i jobben for å gi arbeid til arbeidsløse menn. De krever også "forsørgerlønn", det vil si at familiefarens lønn skal være nok til å forsørge hele familien.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid
• LOs første feminist
• Gifte kvinner på Freia sjokoladefabrikk – i strid med egen fagforening

En ny ekteskapslov som sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig blir vedtatt av Stortinget. Loven slår også fast at kvinnens innsats i hjemmet er like viktig som mannens lønnsarbeid.

Relaterte lenker

• «Der, hvor de ikke driver handel, selger de heller ikke sin sjarme»

Margarete Bonnevie (1884–1970), forfatter og formann i Norsk Kvinnesaksforening, gir ut boka Ekteskap og arbeide. Hennes radikale forslag om lik lønn for begge kjønn og forsørgertillegg etter antall barn, skaper stor debatt.

Relaterte lenker

• Likelønn – en over hundreårig kamp
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller
• Søstersolidaritet med kvinner i utviklingslandene: Ingrid Eide forteller

Vidkun Quisling stifter det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS). Lokale kvinnelag etableres i Oslo. I 1934 blir Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) landsomfattende. NSK er antidemokratisk styrt etter førerprinsippet, og har en rasistisk ideologi som hyller den «nordiske rases overlegenhet». Men motsatt den tyske nazismens kvinnesyn går NSK inn for at kvinner skal delta i samfunnslivet. Samtidig er morsrollen kvinnens «helligste kall». Etter Nasjonal Samlings elendige valg i 1936 faller NSK mer eller mindre sammen, men får en renessanse under nazistenes okkupasjon av Norge i 1940.

Relaterte lenker

• Kvinner som svek

Arbeidervernloven gir mødre rett til å ha fri fra arbeidet seks uker før og seks uker etter fødselen, samt rett til å få tilbake jobben etter fødselspermisjonen. Den nye arbeidervernloven gir også vern mot usaklig oppsigelse.

Relaterte lenker

• Gifte kvinners rett til arbeid

Kvinner får adgang til alle embeter, det vil si alle høyere stillinger i staten som er utnevnt av Kongen. Men for prestestillinger kan kvinner kun få adgang dersom menighetsrådet tillater det. Det går over 20 år før Norge får sin første kvinnelige prest. Som første kvinne ordineres Ingrid Bjerkås til prest i 1961. Venstrepolitiker og første leder av Norsk Kvinnesaksforening, Hagbard Emanuel Berner (bildet), la allerde i begynnelsen av 1890-årene frem et lovforslag som ville gitt kvinner adgang til alle embetene.

Relaterte lenker

• Norsk kvinnelig teologforening og kvinnelige prester: Anne Dalen forteller
• Alma Maters døtre 1882-1982: De første kvinnene på universitetet
• Kvinner ansatt i vitenskapelig stilling på Universitetet i Oslo 1900-1940. Hvor, når og hvem?
• De første kvinnelige universitetsbiologer

Arbeiderpartiets landskvinnekonferanse vedtar enstemmig at LO skal opprette en kvinnenemnd. Forslagsstiller er Johanne Reutz (1896–1989), leder av LOs statistiske kontor og av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat. Kravet om kvinnenemnd er resultat av et kvinneopprør i fagbevegelsen. Kvinner var misfornøyde med at LO ville nekte gifte kvinner å jobbe og at kvinnesaker ikke ble tatt på alvor. LOs kvinnenemnd etableres i august 1940, med Johanne Reutz som leder. Nemnda består til 1973, da den omorganiseres til LOs utvalg for familiesaker.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Fagbevegelsen og kvinnene
• LOs første feminist
• Gifte kvinners rett til arbeid

Nazi-Tyskland invaderer Norge 9. april. Norge kapitulerer 10. juni. For å møte de tyske okkupantene samlet, oppretter Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), Arbeiderpartiets kvinnesekretariat, Bondekvinnelaget og Yrkeskvinnenes Landsforbund en samarbeidsnemnd. Etter at Bondekvinnelagets leder Olga Bjoner om høsten står fram som nazist, oppløses Samarbeidsnemnda. 25. september forbyr den tyske rikskommissær Terboven alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling (NS). NS' Kvinneorganisasjon (NSK) blir eneste tillatte partipolitiske kvinneorganisasjon i Norge. De overtar lokaler og andre midler som er beslaglagt fra andre organisasjoner.

Relaterte lenker

• Kvinner som svek

Okkupasjonsmyndighetene mødrehygienekontorene på anmodning fra Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK). NSK ser mødrehygienekontorene som «marxistenes viktigste våben i kampen for å gjennemtvinge et kommunistisk samfunnssystem». I Oslo blir kontorets store varelager og all litteratur brent. Lederne for over 40 kvinneorganisasjoner skriver under på et protestskriv til rikskommissær Terboven mot nazifiseringen. Alle underskrivere blir innkalt til et møte i Stortinget, der alle organisasjonene erklæres forbudt eller blir satt under kontroll av en «kommissær» fra Nasjonal Samling. Nazifiseringen av organisasjonene fører til masseutmeldinger. Medlemmene møtes i det skjulte. Leder av Bondekvinnelaget, Olga Bjoner, blir landsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK). Samtidig som NSK er kritisk til de tyske okkupantene, bidrar de til å verve menn til Den Norske Legion og på ymse vis støtte norske frontkjempere og familiene deres.

Relaterte lenker

• Kvinner som svek

Frigjøringen i mai markerer slutten på fem års tysk okkupasjon av Norge. Mens nordmenn flest feirer frigjøringen, blir minst 5000 norske kvinner internert i leire for å ha hatt forhold til okkupantene. De såkalte tyskertøsene blir møtt med sterke reaksjoner, flere tusen av dem blir tvangsklipt av mobben. Anslagsvis 100 000 norske kvinner hadde forhold til tyskere under krigen. I landssvikoppgjøret etter krigen dømmes 46 085 personer, hvorav 16 083 kvinner. De fleste av disse dømmes for å ha vært medlemmer av NS. Olga Bjorner og andre ledere av Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon får fengselsstraffer, erstatningskrav og mister stemmeretten for sin propagandavirksomhet.

Relaterte lenker

• Kvinner som svek
• Staten straffa tyskarjentene utan lov og dom
• Som mor - så datter: Tyskerbarnas livshistorier

I Samlingsregjeringen etter frigjøringen blir Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) Norges første kvinne i regjering. Hun er konsultativ statsråd i sosialdepartementet med ansvar for fange- og flyktningeforsorg.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken
• Husmor-kommunisme

Barnetrygden er den første universelle trygdeordningen som blir innført i Norge og er uavhengig av klasse og inntekt. Alle får det samme, og trygden kommer automatisk med andre barn. Enslige forsørgere fården fra første barn. I 1970 blir trygden revidert, og alle får den fra første barn.

Relaterte lenker

• Alenemødre i 100 år: Fra seksuell til økonomisk skam

Norges Bondekvinnelag blir stiftet som selvstendig kvinneorganisasjon. Organisasjonen skilles ut fra Norges Bondelag og overtar ledelsen av de rundt 450 lokale bondekvinnelagene som til da var stiftet. Norges Bondekvinnelag blir en av landets største kvinneorganisasjoner. I 2002 endrer organisasjonen navn til Norges Bygdekvinnelag.

Relaterte lenker

• Kvinnerepresentasjon i politikken
• Kvinneaksjonen mot EEC, Kontrast 1972
• Søstersolidaritet med kvinner i utviklingslandene: Ingrid Eide forteller

Aaslaug Aasland (1890–1962) fra Arbeiderpartiet blir sosialminister og den første kvinnen som styrer et departement. På grunn av sitt kjønn blir hun imidlertid titulert «bestyrer» for departementet fram til 1951, da hun blir minister på lik linje med mennene. I 1953 fungerer hun en tid som statsminister, som den første kvinnen i Norge.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

Sosialistiske kvinner fra motstandsbevegelsen danner Norsk seksjon av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund (Women's International Democratic Federation, stiftet 1945). Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) blir leder. I 1950 skifter organisasjonen navn til Norges Demokratiske Kvinneforbund og gir sammen med Norges Husmorlagsforbund ut bladet Kvinner hjemme og ute. Under den kalde krigen får de to Sovjet-vennlige organisasjonene problemer med rekrutteringen og i 1954 slår de seg sammen i Norsk Kvinneforbund.

Relaterte lenker

• Husmor-kommunisme
• Kvinner i krig og fred
• Norsk Kvinneforbund og bladet Kvinner hjemme og ute: Guri Tambs-Lyche forteller
• – Kvinner som ville ha barnehager, var egoistiske
• – Jeg ønsker et samfunn som er fritt for krig og undertrykkelse

Kommunaldepartementet oppretter Likelønnskomiteen for å utrede spørsmålet om lik lønn for kvinner og menn. Men separate lønnsregulativ for menn og kvinner blir ikke avviklet før i 1961.

Relaterte lenker

• Likelønn – en over hundreårig kamp
• Fagbevegelsen

Mødrehygienekontoret i Oslo åpner det første rådgivningskontoret for abortsøkende kvinner. En av tre kvinner som oppsøker kontoret, er ugifte. I 1950-årene foretas det cirka 3000 legale aborter og 7000–10 000 illegale aborter i året.

Relaterte lenker

• Abortkampen

Ny lov om statsborgerskap tillater at kvinner beholder sitt norske statsborgerskap dersom de gifter seg med utlendinger. Barn av norsk mor og utenlandsk far får farens statsborgerskap.

Som eneste nasjon stemmer Norge mot at langrenn for kvinner skal bli en olympisk gren i Vinter-OL i Oslo 1952. Norges Skiforbund har i stedet innført såkalt stillangrenn for kvinner, der stilen teller like mye som deltakernes hurtighet.

Relaterte lenker

• Idrettens kjønnspolitikk frå syttitalet til tusenårsskiftet - eit mannsdominert landskap
• Kvinneidrettsrevolusjonen på 1970-tallet

Norsk Kvinneforbund blir stiftet etter en sammenslåing av Norges Husmorlagsforbund og Norges Demokratiske Kvinneforbund (stiftet i 1948 under navnet Norsk seksjon av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund). Organisasjonen eksisterer til 1999. (Se også 1948.)

Relaterte lenker

• Kvinner i krig og fred
• 1970-tallets kvinnekamp

Den feministiske forfatteren Margarete Bonnevie (1884-1970), som var leder av Norsk kvinnesaksforening 1936-1946, gir ut boka Fra mannssamfunn til menneskesamfunn. I boka går hun inn for at menn og kvinner skal ha like vilkår i arbeidslivet, at de skal dele likt på husarbeidet og at alle barn skal ha rett til barnehageplass. Andre feministiske bøker av Bonnevie er Ekteskap og arbeide (1932), Familiekrisen og botemidler mot den (1935), Patriarkatets siste skanse (1948) og Fra likestilling til undertrykkelse (1964).

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

Kvinner får adgang til alle kirkelige embeter. Menighetsråd kan ikke lenger nekte å ansette kvinnelige prester.

Relaterte lenker

• Norsk kvinnelig teologforening og kvinnelige prester: Anne Dalen forteller
• Kristent Kvinnesaksforum: Helene Freilem Klingberg forteller

LO-skolen for kvinner på Sørmarka kommer i gang, og LOs kvinnenemnda begynner å arrangere landsomfattende faglige konferanser. I 1961 får kvinnesekretæren adgang til LO-sekretariatets møter med tale- og forslagsrett.

Relaterte lenker

• Fagbevegelsen og kvinnene

Stortinget vedtar Lov om adgang til særskilt ligning av ektefeller på visse vilkår. Det betyr at ektefeller ikke lenger er nødt til å skatte sammen. Norsk kvinnesaksforening har i flere år arbeidet mot den såkalte samskatten, som gir høyere skatt hvis begge ektefellene har lønnsarbeid, og som innebærer at det «ikke lønner seg» at også kona jobber. Først i 1964 kan ektefeller av alle yrkesgrupper bli liknet hver for seg.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• Elsis historie

Som første land i Norden ratifiserer Norge ILO-konvensjon nr. 100 om likelønn, som betyr at det ikke er lov å ha egne tariffer for kvinner og menn. Konvensjonen var vedtatt av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, i 1951. I 1961 inngår LO og N.A.F. en rammeavtale for gjennomføring av likelønnsprinsippet, altså at kjønnsbestemmelser i tariffavtalene skal fases ut.

Relaterte lenker

• Politikk for likestilling
• Likelønn – en over hundreårig kamp

Ny skolelov slår fast at jenter og gutter i skolepliktig alder skal ha samme undervisning og pensum. Inntil da har jenter hatt færre teoritimer enn guttene fordi de har hatt husstell i stedet. Samtidig som jentene har fått mindre undervisning i matte har de hatt samme eksamen som guttene. Dessuten har jentene hatt håndarbeid og guttene sløyd. Nå skal gutter og jenter ha samme undervisning, også i forming og husstell. Den nye skoleloven tillater også at samisk kan brukes i skoleundervisningen.

Stortinget vedtar en ny abortlov. Abort blir tillatt utført på sykehus dersom en nemnd av leger godkjenner inngrepet. Abort blir ikke tillatt på sosiale indikasjoner, og illegale aborter er fortsatt straffbart. Loven bli iverksatt 1. februar 1964.

Relaterte lenker

• Abortkampen

Ingrid Bjerkås blir første kvinnelige prest i Den norske kirke, da hun ordineres av Hamar-biskop Kristian Scheldrup i Vang kirke. Samme år blir hun utnevnt til sogneprest i Berg og Torsken prestegjeld på Senja. Ordinasjonen vekker sterke reaksjoner. Mens «liberale» teologiske kretser og kvinnesaksorganisasjoner jubler, reagerer konservative kristne med raseri. Seks av landets biskoper oppfordrer til boikott av Bjerkås.

Relaterte lenker

• Norsk kvinnelig teologforening og kvinnelige prester: Anne Dalen forteller

Antologien Kvinnors liv och arbete: Svenska och norska studier av ett aktuellt samhällsproblem kommer ut og skaper stor debatt om kjønnsroller. Blant forfatterne er Harriet Holter (1922–1997), en av de norske pionerene i kvinneforskningen.

Relaterte lenker

• Kjønnsrolleforskningen: Berit Ås forteller

Ny navnelov gir kvinner adgang til å beholde pikenavnet når de gifter seg. Barnet får automatisk farens slektsnavn.

Trygdeordningen skal gi støtte til at enslige mødre kan være hjemme over en lengre periode. Overgangsstønaden kommer samtidig som den nye abortloven trer i kraft. Den skal gjøre det mulig for enslige kvinner å beholde barnet.

Relaterte lenker

• Alenemødre i 100 år: Fra seksuell til økonomisk skam
• De uønskede mødre

I 1964 setter Arbeiderpartiet ned en komité til å utrede spørsmålet om kvinnens stilling i samfunnet. Utvalget ledes av partiets formann, statsminister Einar Gerhardsen, og har familie- og forbrukerminister Aase Bjerkholt som nestformann. Ellers deltar en rekke sentrale politikere som nestformannen i LO, Parelius M. Mentsen og AUFs formann Reiulf Steen samt framtredende eksperter som som sosialøkonom og politiker Aase Lionæs, sosiolog Harriet Holter og barnepsykolog Åse Gruda Skard. I 1965 foreligger utredningen «Kvinnens plass er - hvor? Et programutkast til debatt». Den legger vekt på likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet og i familien. Dette er nye takter for Arbeiderpartiet, som hittil har oppmuntret kvinner til husmorrollen.

Relaterte lenker

• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

Folketrygden er viktig for utviklingen av velferdsstaten fordi den er gjelder alle som bor i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet og dødsfall. Dessuten dekker den utgifter til medisinsk behandling. Folketrygden gir bedre vilkår for enker, som nå blir en del av pensjonsordningen for etterlatte, og for enslige mødre, som heretter kan få overgangsstønad fra trygdeetaten.

Foran kommunevalget blir det opprettet en tverrpolitisk komité for å øke andelen kvinner i kommunestyrene. Komiteen ledes av statsminister Per Borten og har Einar Gerhardsen som nestleder, og oppfordrer velgerne til å kumulere (gi ekstra stemme) til kvinner på valglistene. Resultatet er at kvinnenes representasjon øker med 50 prosent: fra 6,3 til 9,5 prosent.

Relaterte lenker

• Kvinnerepresentasjon i politikken
• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

P-pillen ble lansert i USA i 1961. Den kom til Norge i 1963, men blir ikke godkjent som prevensjon før i 1967. P-pillen får stor betydning for kvinners seksuelle utfoldelse.

Relaterte lenker

• P-pillen 50 år i Norge (1967-2017): En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forsknings­metoder
• Kvinne, kjenn din kropp

Ammehjelpen blir etablert av blant annet Elisabeth Helsing (1940–2019). Her kan mødre med ammeerfaring dele sine erfaringer med mindre erfarne medsøstre. I 1970 gir Helsing ut Boken om amming. Amming blir en viktig kampsak for kvinnebevegelsen i Norge.

Relaterte lenker

• Ammehjelpen: Elisabet Helsing forteller
• Ammerevolusjonen

Arbeiderpartiets landsmøte programfester selvbestemt abort etter et benkeforslag fra Grethe Irvoll (1939--) fra Ammerud lokallag.

Relaterte lenker

• Abortvedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969: Grethe Irvolls innlegg
• Abortkampen

Fra 1970 vokser den nye kvinnebevegelsen fram i Norge, som i hele den vestlige verden. Kvinnene kjemper for kvinnefrigjøring og danner egne organisasjoner og bevisstgjøringsgrupper.

Relaterte lenker

• 1970-tallets kvinnekamp
• Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene

Etter et feministisk «vekkelsesmøte» på Universitetet i Oslo med den radikale feministiske aktivisten Jo Freeman fra den amerikanske Women's Liberation Movement i august, dannes Nyfeministenes første bevisstgjøringsgrupper.

Relaterte lenker

• Nyfeministene
• Nyfeminisme og flat organisering: Siri Nørve forteller
• Nyfeminister foren dere, Dagbladet 1970
• Skrev «Jentene gjør opprør»

Kontoret for prevensjon og abort, som hjelper kvinner som vil ta abort med søknaden, ledes av legen Aud Blegen Svindland (1928-2019), ofte omtalt som «abortlovens mor». I 1971 er hun med på opprettelsen av Sosialistiske legers forenings Klinikk for seksuell opplysning som gir gratis konsultasjon på kveldstid.

Relaterte lenker

• Abortkampen: samarbeid og splittelse i kvinnebevegelsen: Birgit Bjerck forteller
• Abortkampen på 1970-tallet
• Kvinne, kjenn din kropp

En tverrpolitisk kampanje for å kumulere kvinner på valglistene til kommunevalget gir kvinnelig flertall i kommunestyrene i Asker, Oslo og Trondheim. I seks andre kommuner oppnår kvinner 40 prosent eller mer. Totalt øker kvinnenes representasjon i kommunestyrene fra 9,5 til 14,8 prosent.

Relaterte lenker

• «Kvinnekupp» i Asker 1971
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller
• Kvinnerepresentasjon i politikken
• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990

Ny mønsterplan for grunnskolen slår fast at skolen skal arbeide aktivt for likestilling.

Relaterte lenker

• Åstas historie
• Så lyset med mekaniske fag

Kvinnefronten i Oslo tar initiativ til å markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Nyfeminister og andre som identifiserer seg med den nye kvinnebevegelsen tilslutter seg. Heretter blir 8. mars årets viktigste demonstrasjonsdag for å sette kvinnepolitiske spørsmål på dagsordenen.

Relaterte lenker

• 8. mars på 1970-tallet år for år
• 8.mars og krangler om paroler: Turid Horgen og Inge Ås forteller

Konkubinatparagrafen oppheves. Det betyr at det ikke lenger er forbudt for heterofile par å bo sammen uten å være gift. Også forbudet mot homofili oppheves. Ingen av forbudene har vært håndhevet i praksis, men har for eksempel hatt betydning når en skal skaffe seg bolig.

Relaterte lenker

• Lesbisk Bevegelse
• Kvinne, kjenn din kropp

Under hovedparolen «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene» blir Kvinnefronten stiftet som landsomfattende kvinneorganisasjon 19.mars 1972. Året etter har Kvinnefronten vokst til ca. 3500 medlemmer fordelt på 125 byer og tettsteder.

Relaterte lenker

• Kvinnefronten
• Kvinnefronten i Bergen: Wencke Hjellum forteller
• Kvinnefronten: Turid Horgen og Hanne Wilhjelm forteller

To kvinner, Gerd von der Lippe (bildet) og Ingrid Ellingsen, stiller til start i Holmenkollstafetten under mannlige dekknavn fordi det er forbudt for kvinner å delta. Som straff for forseelsen får de startforbud i friidrett. I 1973 dannes «Aksjonskomiteen for kvinnelig deltakelse i Holmenkollstafetten», og i 1975 får de kravet oppfylt. Senere følger kvinnegjennombrudd i Birkebeineren og fotball.

Relaterte lenker

• Kvinneopprør i Holmenkollstafetten: Gerd von der Lippe forteller
• Kvinneidrettsrevolusjonen på 1970-tallet
• Idrettens kjønnspolitikk frå syttitalet til tusenårsskiftet - eit mannsdominert landskap

Likestillingsrådet erstatter Likelønnsrådet og blir det første offentlige organet i Norge med mandat om å arbeide for reell likestilling mellom menn og kvinner på alle samfunnsområder. Rådets sju medlemmer utnevnes av Kongen (regjeringen). Reiulf Steen (bildet) er formann 1973-1976. Likestillingsrådet legges ned i 1997. Noe av arbeidet videreføres i Likestillingssenteret, som i 2006 fusjoneres inn i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Relaterte lenker

• Politikk for likestilling
• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• FNs Internasjonale kvinneår 1975

Mange kvinner er usikre på hva de skal stemme i folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF/EEC (forløper for EU). Den tverrpolitiske Kvinneaksjonen mot EEC mobiliserer kvinnene til å stemme NEI. Resultatet av folkeavstemningen 25. september 1972 er 53,5 prosent nei til EF.

Relaterte lenker

• Kvinneaksjonen mot EEC
• Kvinneaksjonen mot EEC, Kontrast 1972
• Kvinneaksjonen mot EEC: Berit Ås forteller

EF-motstandere bryter ut av Arbeiderpartiet og danner partiet Demokratiske Sosialister (AIK) i 1973. Berit Ås blir forkvinne, og når partiet i 1975 går inn i Sosialistisk Venstreparti, blir Ås leder for det. I 1974 blir Eva Kolstad fra Venstre Norges andre kvinnelige partileder. Venstre blir det første partiet som innfører kjønnskvotering i partiorganene, tett etterfulgt av det nystiftede SV.

Relaterte lenker

• Norges første kvinnelige partileder: Berit Ås forteller
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

Den nye kvinnebevegelsens tidsskrift «Sirene» lanseres og blir en umiddelbar suksess. På det meste har det et opplagstall på 35.000. Tidsskriftet legges ned i 1983.

Relaterte lenker

• Sirene, feministisk tidsskrift: Astrid Brekken forteller
• Sirene, eit feministisk alternativ til vekeblada: Turid Kleiva forteller
• Kvinnebevegelsens tidsskrifter og blader

«Opp alle jordens homofile» er den første norske boka om homofili skrevet under fullt navn. Den er et opprørskrift mot å leve som skjult homofil og lesbisk på 1960-tallet.

Relaterte lenker

• Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller
• Lesbisk Bevegelse

I april-mai streiker 30 rengjøringskvinner ved Kongsberg våpenfabrikk mot lønnsnedslag. Selskapet erklærer streiken for ulovlig og truer med oppsigelse og streikebryteri. Inspirert av streiken lager forfatteren Liv Køltzow og skuespillere fra Nationaltheatrets oppsøkende teater teaterstykket Jenteloven. Året etter streiker over tusen rengjøringsassistenter med krav om å få samme tariff som mannlige industriarbeidere.

Relaterte lenker

• Rett til lønnet arbeid
• Rengjøringskvinner streiker i 1974
• Kvinnekultur

I juni danner Nyfeministene, Kvinneforbundet, Kvinnefronten og Norsk Kvinnesaksforening «Kvinneaksjonen for selvbestemt abort». Rett etter stifter leger og helsepersonell med tilknytning til Arbeiderpartiet og SV samt representanter fra fagbevegelsen «Opplysningsutvalget for selvbestemt abort» med Gro Harlem Brundtland som leder.

Relaterte lenker

• Abortkampen: samarbeid og splittelse i kvinnebevegelsen: Birgit Bjerck forteller
• Norges første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland forteller
• Abortkampen og SVs dilemma: Torild Skard forteller
• Abortkampen på 1970-tallet

I november holder kvinnelige journalister et uformelt møte på restaurant Engebret der de drøfter sine frustrasjoner i en mannsdominert mediabransje. Engebretbevegelsen fungerer som et nettverk for kvinnelige journalister fram til midten av 1980-tallet.

Relaterte lenker

• Engebretbevegelsen og kvinnelige journalister: Anne Lise Stafne forteller

Forslag om selvbestemt abort behandles i Stortinget om høsten, men faller med én stemme, da Sosialistisk Valgforbunds representant Otto Hauglin (bildet) stemmer imot. I 1975 vedtas en ny abortlov som åpner for sosiale hensyn for å få innvilget abort. Men nemndene består, og illegal abort er fortsatt straffbart for kvinner.

Relaterte lenker

• Abortkampen og SVs dilemma: Torild Skard forteller
• Abortkampen på 1970-tallet

Kvinnesaksgruppa på Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, oppretter «Fri rettshjelp for kvinner», forløperen for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

Relaterte lenker

• Juridisk rådgivning for kvinner JURK: Anne Hellum forteller

Kristne kvinnesakskvinner som vil forandre det tradisjonelle kvinnesynet i kriken etablerer Kristent Kvinnesaksforum (KKF) i november. De arbeider med å få flere kvinnelige prester og utvikler gudstjenester i kvinneperspektiv.

Relaterte lenker

• Kristent Kvinnesaksforum: Helene Freilem Klingberg forteller
• Norsk kvinnelig teologforening og kvinnelige prester: Anne Dalen forteller

Odelsloven endres slik at begge kjønn blir likestilt i odelsrekkefølgen, altså at førstefødt uansett kjønn har førsterett til å arve familiegården. Fram til 2009 gjelder lovendringen kun for jenter og gutter født etter 1965, deretter for alle. Odelsloven av 1974 gir også adoptivbarn samt barn av ugifte foreldre odelsrett etter sin far.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

FNs internasjonale kvinneår i 1975 retter oppmerksomheten mot kvinners rettigheter internasjonalt og i Norge. Justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet leder Hovedkomiteen for Kvinneåret, som består av 50 medlemmer, inkludert kvinneorganisasjoner og kvinneforskere. 300 norske kommuner oppretter egne Kvinneårsutvalg og Norge flommer over av Kvinneårs-arrangementer.

Relaterte lenker

• FNs Internasjonale kvinneår 1975
• FN og den internasjonale kvinnebevegelsen: Torild Skard forteller
• Hvordan var det egentlig? Tuva Gry Øyan forteller
• Våler Skurlag: 13 kvinner får sparken

I april får 13 kvinner sparken ved trelastfabrikken Våler Skurlag ved Braskereidfoss fordi bedriftsledelsen mener kvinnene må gi fra seg jobbene for å gi dem til menn med forsørgeransvar. Etter en lang kamp får seks av kvinnene beholde jobben. Våler-saken blir symbolsk viktig for kvinnebevegelsen. De mannlige arbeidere støttet ikke sine kvinnelige kolleger, men sto på ledelsens side.

Relaterte lenker

• Våler Skurlag: 13 kvinner får sparken
• Rett til lønnet arbeid

Kvinnehuset i Oslo blir offisielt åpnet 29. november. Initiativtakere er medlemmer av Nyfeministene. Huset i Rådhusgata 2 blir en møteplass kun for kvinner, uansett alder, bakgrunn og politisk tilknytning. Kvinnehuset er i drift inntil det brenner ned i 1987.

Relaterte lenker

• Kvinnehuset
• Krisesenterbevegelsen
• Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller
• Lesbisk teater: Catrine Telle forteller

Kvinnebandet Amtmandens Døtre slipper sitt første og eneste album, «Reis kjerringa». Kjerringrokk gir ut «Kjerringrokk om kvinner», med signaturlåta «Å jenter». Flere kvinneband og andre kvinnekulturelle uttrykk følger i kjølvannet.

Relaterte lenker

• Amtmandens Døtre: Hege Rimestad forteller
• «Reis kjerringa» og spill sjøl! Fra Kvinnens årbok 1976
• Musikkopprøret: Kvinnebevegelsens betydning for norsk pop og rock
• Kvinnekultur

Lesbisk Bevegelse stiftes i september av nyfeminister og medlemmer av kvinnegruppa i de homofiles interesseorganisasjon, Det Norske Forbundet av 1948. Lesbisk Bevegelse er Norges første landsomfattende organisasjon for lesbiske og fører en radikal feministisk politikk. Fra 1976 gir medlemmer ut bladet LavendelExpressen.

Relaterte lenker

• Lesbisk Bevegelse
• Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller
• Lesbisk Bevegelse: Inge Ås forteller
• Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene

Kamp for gratis barnehager til alle barn er viktig for kvinnebevegelsen, for i 1975 har bare 6 prosent av barna barnehageplass. Lov om barnehager av 6. juni 1975 legger opp til en storstilt utbyggingsplan. Men kommunene er ikke forpliktet til å bygge barnehager, og statens overføringer er små. I 1976 opprettes Daghjemsaksjonen.

Relaterte lenker

• Barnehagekamp: Gratis daghjem til alle barn
• En nedi vogna og en oppå! Jorun Gulbrandsen forteller
• Mann i kvinnekampen: Lars Grue forteller
• – Kvinner som ville ha barnehager, var egoistiske

8. mars lanseres det kvinnepolitiske tidsskriftet KjerringRåd av sosialister og feminister. Samme år begynner Kvinnefronten å gi ut Kvinnefront (fra 1982: Kvinnejournalen). De første årene har KjerringRåd et opplag på mellom 6000 og 7000, mens Kvinnefront kommer i et opplag på 20 000.

Relaterte lenker

• Kvinnebevegelsens tidsskrifter og blader
• KjerringRåd 1975-1986
• Kvinnefronten

Bakgrunnen for splittelsen er at mange medlemmer av Kvinnefronten har meldt seg ut i protest mot at ledelsen er dominert av AKP (m-l). Opprinnelig består Brød & Roser av selvstendige grupper uten formell organisering, men i 1978 samles de i en landsomfattende kvinneorganisasjon med ca. 900 medlemmer. På grunn av Kvinnefrontens forhold til AKP(m-l) splittes 8.marssamarbeidet i 1976, og i flere byer går det heretter to separate 8.marstog.

Relaterte lenker

• Brød & Roser
• Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene
• Hvorfor oppsto den nye kvinnebevegelsen? Runa Haukaa forteller
• 8. mars på 1970-tallet år for år

Damefotball blir tatt opp som en offisiell gren i Norges Fotballforbund. Da hadde damene allerede i mange år hatt sine egne, uoffisielle serier og NM. Samme år får kvinner adgang til å delta i Birkebeinerrennet.

Relaterte lenker

• Idrettens kjønnspolitikk frå syttitalet til tusenårsskiftet - eit mannsdominert landskap
• Kvinneidrettsrevolusjonen på 1970-tallet

Oslo faglige kvinnebevegelse (OFK) blir stiftet av en gruppe kvinner i LO i protest mot at Samorganisasjonen i Oslo har nedlagt sitt kvinnepolitiske utvalg. På LO-kongressen reiser feministiske tillitsvalgte en rekke "kvinnekrav". De fleste kravene avvises, men LO-kongressen går enstemmig inn for at LO støtter kravet om selvbestemt abort

Relaterte lenker

• Oslo Faglige Kvinnebevegelse: Margit Glomm forteller
• Fagbevegelsen og kvinnene

Nyfeminister og kvinnefrontere starter aksjoner mot sexklubber og pornobutikker. Pornobutikker stormes og pornoblader brennes på bål. I 1978 dannes Kvinnenes fellesaksjon mot porno.

Relaterte lenker

• Pornokampen i Norge på 1970- og 80-talet
• Unni Rustad i 1990: Nytter det å slåss mot porno?
• Kampen mot pornografi på 1970-tallet: Unni Rustad forteller

Samme år som kvinner får mulighet til å ta befalsutdanning, søker 255 kvinner om opptak. I 1983 får kvinner adgang til å avtjene førstegangstjeneste på lik linje med menn, og året etter vedtar Stortinget full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret, også i stridende stillinger. Kvinners deltakelse i det militære og verneplikt for kvinner omfavnes ikke av 1970-tallets kvinnebevegelse.

Relaterte lenker

• Ellen Elster: Kamp mot kvinnelig verneplikt

På Kvinnehuset i Oslo setter den lesbisk-feministiske teatergruppa Livets Mangfold i gang. Samme år etableres SFINXA – Lesbisk Trykk, som er Nordens første kvinnetrykkeri.

Relaterte lenker

• Lesbisk teater: Catrine Telle forteller
• Lesbisk Bevegelse
• Kvinnehuset
• Kvinnekultur

Norges Allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) oppretter Sekretariatet for kvinneforskning.

Relaterte lenker

• «Forskning om kvinner» (1976): Hanne Haavind forteller om NAVFs første utredning om kvinneforskning
• Kvinneforskning: et nytt fagfelt
• Kvinnelitteraturforskning i Tromsø på 1970-tallet: Gerd Bjørhovde forteller
• Kvinneforskning i Trondheim på 1970-tallet: Hjørdis Kaul forteller
• Kvinneforskning i Tromsø på 1970-tallet: Siri Gerrard forteller

Arbeidsmiljøloven gir utvidede rettigheter ved svangerskapspermisjon. Folketrygdloven endres slik at lønnet svangerskapspermisjon utvides fra 12 til 18 uker, og far får mulighet til å ta ut en del av den. I tillegg vedtas lovfestet rett til å være hjemme med sykt barn. Samme år opprettes Familie- og likestillingsavdelingen i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

Relaterte lenker

• Oslo Faglige Kvinnebevegelse: Margit Glomm forteller
• Politikk for likestilling

Det første krisesenteret for mishandlede kvinner åpnes i Norge: Camilla Krisesenter i Oslo. Etter hvert oppretter feminister flere krisesentra rundt i landet. De drives på dugnadsbasis og og styres av brukerne.

Relaterte lenker

• Krisesenterbevegelsen
• Krisesenteret i Indre Østfold: Sidsel Rasmussen forteller
• Krisesentergruppa i Oslo: Ellen Ahnfelt 1987

Om høsten møtes lokale kåringer av «Miss Norge» av så mange aksjoner at finalen i Oslo blir avlyst. Ingen Miss Norway deltar i den internasjonale finalen dette året, og heller ikke de neste ti årene.

Relaterte lenker

• Missekonkurranseprotester

I mai blir likestillingsloven vedtatt med Arbeiderpartiets, Høyres og Venstres stemmer. SV stemmer imot fordi partiet mener den ikke i sterk nok grad adresserer kvinnediskriminering. Året etter etablerer Norge, som første land i verden, et likestillingsombud og en klagenemnd for likestilling.

Relaterte lenker

• Stortingets behandling av likestillingslova i 1978: Torild Skard forteller
• Likestillingsloven 1978
• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990

30. mai vedtar Stortinget, med én stemmes overvekt, Lov om selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke. Alle de borgerlige partiene stemmer imot.

Relaterte lenker

• Abortkampen på 1970-tallet
• Abortkampen og SVs dilemma: Torild Skard forteller
• Abortkampen

I november vedtar Stortinget utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, og Folkeaksjonen mot utbyggingen stiftes med Ruth Rye Josefsen (bildet) som leder. Alta-saken varer i flere dramatiske år. I 1978 kommer også forslag til ny reindriftslov om å tillate kun ett reinmerke pr. familie, noe som vil ramme kvinner med egne rein. Etter protester fra samiske kvinner blir det vedtatt en kompromisslov som tillater at «Ektefeller som driver reindrift i fellesskap kan kreve å få registrert ett reinmerke hver for seg.»

Relaterte lenker

• Sameaktivist og kommunist

I Oslo stifter kvinner fra ulike land Foreign Women’s Group (FWG), som et sosialt møtested. Snart utvikler gruppa seg til å bli en politisk organisasjon som kjemper mot usynliggjøring og diskriminering av innvandrerkvinner i Norge.

Relaterte lenker

• Foreign Women's Group: Fakhra Salimi forteller
• Resolusjon om innvandrerkvinner: KjerringRåd 1981

I juni arrangerer ulike deler av kvinnebevegelsen Kvinnekulturfestivalen en uke i Oslo med rundt 7000 deltakere. I november arrangerer feminister kvinnekulturfestival på Lillehammer. I Oslo går overskuddet fra kvinnekulturfestivalen til å sette i gang senter for jenter som vil spille musikk, Aksjon Kvinne Kultur Senter (AKKS).

Relaterte lenker

• Musikkopprøret: Kvinnebevegelsens betydning for norsk pop og rock
• Kvinnekultur
• Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene

FN arrangerer den andre internasjonale kvinnekonferansen i København. På den alternative kvinnekonferansen er representanter fra Foreign Women’s Group (FWG) med på en felles nordisk resolusjon mot diskriminering av innvandrerkvinner. Etter konferansen dannes Aksjon Mot Omskjæring av Jenter.

Relaterte lenker

• FN og den internasjonale kvinnebevegelsen: Torild Skard forteller
• Resolusjon om innvandrerkvinner: KjerringRåd 1981
• Foreign Women's Group: Fakhra Salimi forteller

I september sterter ei gruppe jenter som går eller har gått på «guttelinjer» på yrkesskolen Kvinner i Mannsyrker (KIM). Organisasjonen støtter jenter og kvinner i tradisjonelle mannsyrker som mekaniker, tømrer og rørlegger, og arbeider for at flere jenter skal velge utradisjonelt.

Relaterte lenker

• Så lyset med mekaniske fag
• Fant sin plass som elektriker
• Tok et uvanlig yrkesvalg
• Elsker tog og ble lokfører

Endringer i navneloven tillater menn å ta konas etternavn og foreldrene får lov til å velge barnets slektsnavn. Hvis det ikke sendes melding om annet til Folkeregisteret får barnet automatisk morens navn.

Fellesaksjonen videreførier Kvinnenes fellesaksjon mot pornografi (stiftet 1978). Saksfeltet utvides til å bekjempe prostitusjon og går inn for «kriminalisering av horekunder». Unni Rustad fra Kvinnefronten blir leder. I april utgir kvinneaktivister seg som prostituerte på «Strøket» og sprayer «horekunde» på biler til menn som vil kjøpe sex av dem. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot kundenes ansvar. Fellesaksjonen utvikler seg til å bli en folkebevegelse med nesten 40 landsomfattende organisasjoner tilsluttet.

Relaterte lenker

• Kampen mot pornografi på 1970-tallet: Unni Rustad forteller
• Unni Rustad i 1990: Nytter det å slåss mot porno?
• Pornokampen i Norge på 1970- og 80-talet

Gro Harlem Brundtland blir historisk da hun 4. februar utnevnes til en av verdens første kvinnelige statsministre. Hennes første regjering går av 14. oktober, etter valgnederlaget mot høyresida. Høyres Kåre Willoch tar over som statsminister.

Relaterte lenker

• Norges første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland forteller
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller
• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990

Kvinnehelsegeriljaen blir startet av de feministiske legene Kitty Strand og Kirsti Malterud, som et tverrfaglig møtested for kvinner i helsevesenet. Det markerer begynnelsen på den medisinske kvinneforskningen.

Relaterte lenker

• Barn av 1970-tallsfeminist: Nina Strand forteller
• Kvinne, kjenn din kropp

21.mai ratifiserer Norge FN-konvensjonen om å avskaffe diskriminering av kvinner (CEDAW). Samme år legges den første handlingsplanen for likestilling fram for Stortinget av Gro Harlem Brundtlands første regjering.

Relaterte lenker

• FN og den internasjonale kvinnebevegelsen: Torild Skard forteller
• Politikk for likestilling
• FNs Internasjonale kvinneår 1975

Foran stortinget sultestreiker samer mot utbyggingen av Alta-vassdraget. 6. februar kommer en delegasjon med 13 samekvinner og ei lita jente på besøk til den nye statsministeren Gro Harlem Brundtland for å få henne til å stanse utbyggingen. De blir værende på statsministerens kontor utover kvelden, mens en støttedemonstrasjon mot Alta-utbyggingen utenfor regjeringsbygget utarter seg, med arrestasjoner av sympatiserende kvinneaktivister. Alta-saken blir skjelsettende for at samenes rettigheter blir satt på dagsordenen i Norge.

Relaterte lenker

• Fremst i kampen for samiske rettigheter
• Sameaktivist og kommunist
• 8. mars på 1970-tallet år for år
• Kvinneforskning i Tromsø på 1970-tallet: Siri Gerrard forteller

Som følge av Høyre-regjeringens liberalisering og utdeling av konsesjoner til nærradioer, starter feminister kvinneradioen RadiOrakel, med Rita Westvik som redaktør. Startkapitalen kommer fra overskuddet fra Kvinnekulturfestivalen i 1979. 16. oktober 1982 går RadiOrakel på lufta, og året etter er 80 frivillige tilknyttet kanalen. Fra 1984 holder radioen til på Blizhuset i Pilestredet i Oslo. I 2020 presenterte RadiOrakel seg som verdens eldste kvinneradio.

Relaterte lenker

• Kvinnekultur
• Musikkopprøret: Kvinnebevegelsens betydning for norsk pop og rock
• Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller

Ny lov om barn og foreldre trer i kraft. Loven slår fast foreldrenes like omsorgsansvar, og barnas selv- og medbestemmelsesrett styrkes. Radikale feminister er kritiske til loven fordi den opphever mødres fortrinnsrett til omsorg for små barn ved skilsmisse. De mener at lovens kjønnsnøytrale likebehandlingsprinsipp og manglende forståelse for konflikter mellom kvinner og menn, er kvinnediskriminerende.

Relaterte lenker

• Nyfeministene

Spenningen er intens mellom supermaktene USA og Sovjet, og mange frykter atomkrig. For å legge press på myndighetene tar en gruppe bestemødre fra Oslo-området initiativ til Bestemødre mot atomvåpen. Hver onsdag i skoleåret de neste 20 årene demonstrerer de mot atomvåpen på Stortings plass. Deltakerne har bakgrunn fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Nei til atomvåpen og kvinnebevegelsen. Flere har deltatt i motstandskampen under andre verdenskrig.

Relaterte lenker

• Den jødiske skredderdatteren
• – Jeg ønsker et samfunn som er fritt for krig og undertrykkelse
• Fra guide i Sahara til fredsaktivist

Foran kommunevalget i 1983 får alle utlendinger som har bodd minst 3 år i Norge stemmerett. Fordi kommunens virksomhet har stor betydning for innvandrere, er det rimelig at de får delta i den politiske prosessen, heter det. De som har stemmerett kan også stille til valg. Men stemmerett ved stortingsvalg er avhengig av norsk statsborgerskap.

Relaterte lenker

• Foreign Women's Group: Fakhra Salimi forteller
• Resolusjon om innvandrerkvinner: KjerringRåd 1981

Stortinget vedtar å gi kvinner adgang til å avtjene førstegangstjeneste sammen med menn og med samme varighet.

Relaterte lenker

• Mari Holmboe Ruge: Kvinner og militær verneplikt
• Ellen Elster: Kamp mot kvinnelig verneplikt

29. februar 1984 sto kvinnelige skiskyttere på startsstreken for første gang under et verdensmesterskap. Sanna Grønlid, Gry Østvik, Siv Bråten og Mette Mestad deltok for Norge. Mesterskapet ble arrangert i Chamonix i Frankrike.

Relaterte lenker

• Idrettens kjønnspolitikk frå syttitalet til tusenårsskiftet - eit mannsdominert landskap

For første gang får et LO-forbund en kvinnelig leder da Liv S. Nilsson (1943–1994) tar over som leder i Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet), LOs største forbund med rundt 200 000 medlemmer. Nilsson ble valgt til påtroppende leder allerede i 1982, men fikk ikke overta før hennes mannlige forløper gikk av med pensjon i 1985.

Relaterte lenker

• Mannsdominans i fagbevegelsen

Etter langvarig feministisk mobilisering mot porno, vedtar Stortinget en ny lov om pornografi som forbyr «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme». Samme år vedtar LO-kongressen enstemmig å støtte kampen mot porno og prostitusjon.

Relaterte lenker

• Pornokampen i Norge på 1970- og 80-talet
• Kampen mot pornografi på 1970-tallet: Unni Rustad forteller
• Unni Rustad i 1990: Nytter det å slåss mot porno?

Yrkesmessig likestilling mellom kjønnene i Forsvaret blir innført. Alle begrensninger for kvinners tjeneste fjernes og alle skoler i Forsvaret åpnes for kvinner. Men kvinner som ønsker ordinær førstegangstjeneste, må underskrive en villighetserklæring.

Relaterte lenker

• Mari Holmboe Ruge: Kvinner og militær verneplikt
• Ellen Elster: Kamp mot kvinnelig verneplikt

Gro Harlem Brundtlands såkalte «kvinneregjering» utnevnes 9. mai 1986 og blir en verdenssensasjon. Åtte av de 18 regjeringsmedlemmene er kvinner, altså 44 prosent. «Kvinneregjeringen» setter en ny standard for kvinnerepresentasjonen i de kommende regjeringene.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• Norges første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland forteller
• Politikk for likestilling
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

I årene 1987 til 1993 utvides lønnet fødselspermisjon fra 18 til 42 uker. Fram til 1978 var fødselspermisjonen kun 12 uker forbeholdt mor.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Kvinner som er aktive i samerettighetsbevegelsen stifter kvinneorganisasjonen Sáráhkká, oppkalt etter den samiske gudinnen for svangerskap og fødsel. I 1989 åpner Sametinget og utover 1990-tallet vokser den organiserte samekvinnebevegelsen.

Relaterte lenker

• Fremst i kampen for samiske rettigheter

Den såkalte «kvinneregjeringen» skjerper likestillingsloven slik at det i offentlige utvalg og råd skal være minst 40 prosent av hvert kjønn.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990

MiRA-Senteret, et ressurssenter for minoritetskvinner, blir dannet av kvinner med bakgrunn fra Foreign Women's Group (FWG). Visjonen er både å kjempe for innvandrerkvinners rettigheter og å skape et fristed der kvinner selv kan drive sine prosjekter.

Relaterte lenker

• Resolusjon om innvandrerkvinner: KjerringRåd 1981
• Foreign Women's Group: Fakhra Salimi forteller

Ny lov om ekteskap innføres. Ektefellen som ikke vil fortsette samlivet kan kreve separasjon uten samtykke fra den andre ektefellen og uten å henvise til særskilt grunn.

Den norske konvertitten Nina Torgersen tar initiativ til Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), som et sosialt tilbud for muslimske kvinner og deres barn i Norge. IKN begynner som en svømmegruppe kun for kvinner og utvikler seg til en interesseorganisasjon som arbeider med holdningsskapende arbeid for å fremme likestilling i islam og interessene til muslimske kvinner. IKN legges ned i 2005.

Utbrytere fra Kvinnefronten danner Kvinnegruppa Ottar fordi de ønsker en mer aktivistisk linje i kvinnekampen.

Relaterte lenker

• Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene

Jurist Lucy Smith (1934–2013) (bildet) blir Norges første kvinnelige universitetsrektor, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Relaterte lenker

• Kvinner i akademia

32 år etter at mannlige skiskyttere fikk delta i de Olympiske leker, blir kvinnelige skiskyttere en del av OL-programmet. Lekene ble arrangert i Albertville og Norge stilte med seks kvinner.

Relaterte lenker

• Idrettens kjønnspolitikk frå syttitalet til tusenårsskiftet - eit mannsdominert landskap

Folketrygden endres slik at personer som yter omsorgsarbeid i hjemmet for barn under 7 år mottar inntil 3 pensjonspoeng i året.

Foreldrepermisjonen utvides til 42 uker, og fire uker blir forbeholdt fedre.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Kirsti Kolle Grøndahl (1943-) (bildet) fra Arbeiderpartiet blir Stortingets første kvinnelige president.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

Partnerskapsloven gir homofile og lesbiske par samme juridiske og økonomiske vern som heterofile, men gir ikke adgang til å bli adoptivforeldre eller å motta assistert befruktning.

Relaterte lenker

• Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller

Sámi NissonForum eller Samisk KvinneForum (SNF) begynner som et nettverk av samekvinner fra Indre Finnmark som vil påvirke politikken i lokalt og i Sametinget, der kvinneandelen er lav. egen region. I 1998 blir SNF en egen interesseorganisasjon for samiske kvinner, og har medlemmer også i Sverige, Finland og Russland.

Relaterte lenker

• Fremst i kampen for samiske rettigheter
• Sameaktivist og kommunist

Den første Kvinner på Tvers-konferansen arrangeres i Oslo med rundt 200 deltakere fra over 40 organisasjoner tilhørende fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. Dette blir begynnelsen på et samarbeid mellom fagforeninger og kvinneorganisasjoner om kvinnepolitiske saker som å øke lønna i kvinnedominerte yrker, innføre 6-timers normalarbeidsdag og å bekjempe seksuell trakassering og diskriminering på arbeidsplassen.

Relaterte lenker

• Fagbevegelsen og kvinnene

Hovedområdet for den nyopprettede Likestillingsavdelingen er arbeidet for likelønn. Samme år utarbeider LO en egen handlingsplan for likestilling. Likestillingsavdelingen legges ned i 2003. Likestillingsarbeidet fordeles til alle avdelinger i LOs administrasjon som del av en gender mainstreaming-strategi.

Relaterte lenker

• Fagbevegelsen

En endring i arbeidsmiljøloven lovfester beskyttelse mot seksuell trakassering. En undersøkelse av MMI fra 1992 viste at 20 prosent av kvinnene i alderen 18-–50 år oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering en eller flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser er særlig utsatt.

Relaterte lenker

• Rekk opp hånda alle som er imot å kalle jenter horer!
• Elsker tog og ble lokfører
• Vil gi ungdom trygghet til å velge selv
• Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene

For første gang siden 1938 streiker hotell- og restaurantarbeiderne for høyere lønn. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet får igjennom en rekke krav, deriblant lønnsforhøyelse.

Relaterte lenker

• Streikevakt på Oslo Plaza i 1996: Alicia Lambo forteller

Likestillingssenteret opprettes etter en omorganisering av Likestillingsrådet (etablert i 1972) og har som formål å arbeide for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Ingunn Yssen (bildet) blir første likestillingsdirektør. I 2006 blir Likestillingssenteret og Likestillingsombudet fusjonert inn i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Relaterte lenker

• Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
• Politikk for likestilling

Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge (KILDEN), blir opprettet. Samtidig blir Sekretariatet for kvinneforskning i Norges forskningsråd nedlagt. I 1999 ser KILDENS første nettside dagens lys. I 2015 skifter KILDEN navn til Kilden kjønnsforskning.no.

Gerd Liv Valla (1948-) (bildet) blir første kvinnelige leder i LO. Hun har bakgrunn fra NTL og sterkt engasjert i likestillingspolitikk, som for eksempel kravet om 6-timersdagen. Valla går av som LO-leder etter den kontroversielle Valla-saken i 2007.

Relaterte lenker

• Mannsdominans i fagbevegelsen
• 6-timersdagen

Afshan Rafiq (1975-) (bildet) fra Høyre blir første fast innvalgte stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I 1994 var Athar Ali fra RV den første ikke-vestlige innvandrer som møtte på Stortinget, som vara for Erling Folkvord.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

Endringer i likestillingsloven pålegger arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling, inkludert å forebygge og hindre at seksuell trakassering skjer på arbeidsplassen. Redegjørelsesplikten trer i kraft i 2003. Alle virksomheter over en viss størrelse må redegjøre for likestilling i sin årsmelding.

Relaterte lenker

• Likestillingsloven 1978
• Politikk for likestilling

Stortinget vedtar lovgivning med krav om 40 prosent representasjon av hvert kjønn i bedriftsstyrer i børsnoterte selskaper. Pådriver er næringsminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre. For offentlig eide foretak trår loven i kraft 1. januar 2004, mens reglene for private allmennaksjeselskaper trår i kraft 1. januar 2006. Den norske ordningen møtes med stor interesse i EU og innføres etter hvert i flere land.

Arbeidsmiljøloven får et nytt kapittel om likebehandling i arbeidslivet. De nye bestemmelsene forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder.

Samtidig som FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) gjøres til norsk lov gjennom likestillingsloven, vedtar Stortinget betydelige endringer i likestillingslovgivningen. Likestillingssenteret og Likestillingsombudet nedlegges og erstattes av et Likestillings- og diskrimineringsombud fra 1. januar 2006. Det nye ombudet får et videre virkeområde og skal også jobbe med å fremme likestilling og håndheve diskrimineringsforbud også på andre områder enn kjønn.

Relaterte lenker

• Likestillingsloven 1978
• Politikk for likestilling

Aili Keskitalo (1968-) (bildet) fra Norske Samers Riksforbund blir første kvinnelige president i Sametinget. Hun blir gjenvalgt i flere perioder.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

Etter utskiftinger av statsråder i Stoltenberg II-regjeringen har en norsk regjering for første gang kvinnelig flertall, med ti kvinner og ni menn.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

En ny «felles ekteskapslov» likestiller homofile og heterofile par. Fra 1. januar 2009 kan to personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap og får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ulikekjønnede ektepar. To kvinner som er gift eller samboere får rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Den av mødrene som ikke føder barnet betegnes heretter som medmor.

Relaterte lenker

• Lesbisk Bevegelse

Ny lov om prostitusjon forbyr kjøp av seksuelle tjenester. Salg av sex blir ikke forbudt, mens hallikvirksomhet fortsetter å være det.

Relaterte lenker

• Prostitusjon og menneskehandel

Kristin Skogen Lund (1966-) (bildet) blir første kvinnelige administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

14. oktober vedtar Stortinget endringer i heimevernsloven og vernepliktsloven og innfører allmenn verneplikt for kvinner fra og med 2015. Norge er det første NATO-land som innfører allmenn verneplikt for kvinner.

Relaterte lenker

• Ellen Elster: Kamp mot kvinnelig verneplikt
• Mari Holmboe Ruge: Kvinner og militær verneplikt

Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å innføre fastlegers reservasjonsrett i abortsaker. Forslaget møter store protester, og fører til at flere går i 8. marstog enn noensinne. Bare i Oslo deltar over 10 000 i toget. Oppslutningen holder seg de følgende årene.

Relaterte lenker

• Abortkampen

I februar blir Toril Marie Øie (1960-) (bildet) landets første kvinnelige høyesterettsjustitiarius, altså dommeren som leder Norges Høyesterett. Høyesterettsjustitiarius er nasjonalt rangert som nummer fire etter Kongen, stortingspresidenten og statsministeren.

Relaterte lenker

• Kvinner i politikken

Metoo starter som en kampanje i sosiale medier i oktober 2017 med at kvinner under emneknaggen #metoo deler historier om overgrep og seksuell trakassering. Kampanjen sprer seg raskt, og i Norge organiserer kvinner fra en rekke bransjer opprop mot seksuell trakassering. Metoo-kampanjen bidrar til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering og til at det slås hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet.

Relaterte lenker

• Seksuell trakassering handler om maskulin makt

Istanbul-konvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, blir ratifisert av Stortinget og blir dermed norsk lov. For å sikre at konvensjonen blir overholdt velger statene en ekspertgruppe mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO). Rachel Eapen Paul fra Norge blir innvalgt i ekspertgruppa i 2018.

Rekorden fra 2014 blir slått da 14 000 deltar i 8. marstoget i Oslo. I Bergen deltar 3200 og i Trondheim 2500. I mange andre byer og tettsteder er det også markeringer. Som i 2014 er abortsaken sentral. Regjeringen har nemlig gått inn for å forby flerlingaborter. Hovedparolen er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene».

Relaterte lenker

• Abortkampen

Da Maren Lundby landet på 212,5 meter i Vikersundbakken 18. mars 2023 skrev hun seg inn i historiebøkene. Kvinnene fikk omsider lov til å konkurrere i skiflygning.

Relaterte lenker

• Kari Fasting: Veien videre - idrett