Kvinner i politikken
I dag innehar kvinner mange av de viktigste politiske posisjonene i Norge. Fra Anna Rogstad ble første kvinne på Stortinget i 1911, har kvinner inntatt politikken både lokalt og nasjonalt.
- Artikkel
Kvinnesakspioner og drivkraft i stemmerettskampen
Betzy Kjelsberg var en av de store kvinnesakspionerene i Norge. Hun var også Drammens første kvinnelige syklist.
- Artikkel
Sameaktivist og kommunist
Ruth Rye Josefsen ledet Folkeaksjonen mot utbygginga av Alta-vassdraget i 1979.
- Artikkel
Podkastepisode: Kvinnedagens historie og kampen om 8. mars
Hvorfor blir det så mye bråk på den internasjonale kvinnedagen når den første norske kvinnedagsmarkeringen handlet om fred?
- Artikkel
8.mars og krangler om paroler: Turid Horgen og Inge Ås forteller
På 1970-tallet var det stadige krangler om parolene til 8.mars. Kranglene begynte allerede med det første større 8.marsarrangementet i 1972.
- Artikkel
Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp
Klasseskillene var dype i årene rundt 1900. Klassemotsetningene viste seg også i kvinnekampen.
- Artikkel
FNs Internasjonale kvinneår 1975
FNs internasjonale kvinneår i 1975 bidro til å styrke engasjementet for kvinners rettigheter både internasjonalt og i Norge.
- Artikkel
Fremst i kampen for samiske rettigheter
Elsa Laula Renberg organiserte det første nordiske «Samelandsmøtet» i 1917.
- Artikkel
SV-dronninga Hanna Kvanmo
På 1980-tallet var den rappkjefta nordlendingen Norges mest populære politiker, også blant folk som sto langt fra SV politisk.
- Artikkel
Karen Sundt: Religiøs forfatterproletar og Borgerinde i Byen
Hun var en av Norges mestselgende forfattere i årene rundt 1900, og «foraktet av de store, men elsket av de små».
- Artikkel
Berit Ås: Kvinneuniversitetets og hersketeknikkenes mor
Forsker, politiker og kvinneforkjemper Berit Ås (1928-2024) preget norsk samfunnsdebatt i en kvinnealder.
- Artikkel
Brummenæs & Torgersen – skipsrederne fra Haugesund
Paret var de første kvinnene i Europa som startet eget rederi.
- Artikkel
Veien på Skogsøya – et kvinnenettverk i aksjon
I 1889 organiserte kvinnene på Skogsøya i Vesterålen seg for å få bygd en etterlengta vei i bygda.
- Artikkel
Arven fra en svensk feminist
Godseierinne Elisabeth Tamm testamenterte formuen til den norske kommunisten Kirsten Hansteens blad «Kvinnen og tiden».
- Artikkel
Augustas grav ble ved Kreml-muren
Augusta Aasen var på arbeiderkongress i revolusjonens Moskva i 1920. Der døde hun en tragisk død, og ble begravd som martyr ved Kremlmuren.
- Artikkel
«Kamp for lysere og bedre livsvilkaar»: Arbeiderkvinnene i Bodø
Bodø Socialdemokratiske Kvindeforening kjempet for å bedre arbeiderklassens kår.
- Artikkel
Annenhver mann og kvinne i Østfold SV i 1975: Rita Bjørnulf forteller
I Kvinneåret 1975 arbeidet 25 år gamle Rita hardt for å få annenhver mann og kvinne på SVs nominasjonsliste.
- Artikkel
Kvifor Eidsvollsmennene stengde kvinnene ute
I 1814 blei det foreslått å gje stemmerett til kvinner som betalte skatt, men forslaget blei ikkje diskutert av forsamlinga på Eidsvoll.
- Artikkel
Etter 1913: Kvinner kan stemme, snart kan de også bestemme
Selv om kvinner fikk stemme i 1913, var det ingen kvinnelige politikere å stemme på.
- Artikkel
100 år med kvinnedag
Siden 1910 har stadig nye generasjoner feminister fylt den internasjonale kvinnedagen med nytt innhold i nye former. I 2010 fylte den internasjonale kvinnedagen 100 år.
- Artikkel
Husmor-kommunisme
Norges Kommunistiske Parti organiserte arbeiderhustruer i husmorlag i kampen for arbeiderklassen.
- Artikkel
Kvinnepolitisk Aksjon foran stortingsvalget 1977: Berit Ås forteller
Berit Ås forteller om den tverrpolitiske Kvinnepolitisk Aksjon som ble dannet foran stortingsvalget i 1977.
- Artikkel
Norges første kvinnelige partileder: Berit Ås forteller
Berit Ås forteller om hvordan det var å være Norges første kvinnelige partileder. Først i Demokratiske Sosialister (AIK) i 1973, og så i det nystiftede SV i 1975.
- Artikkel
Kvinneaksjonen mot EEC: Berit Ås forteller
Berit Ås var leder av Kvinneaksjonen mot EEC og med i Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK). Etter EF-kampen ble hun suspendert fra Arbeiderpartiet.
- Artikkel
Stortingets behandling av likestillingslova i 1978: Torild Skard forteller
Torild Skard forteller om den politiske prosessen fram mot vedtaket om norsk likestillingslov i 1978.
- Artikkel
Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller
Torild Skard om kvinnerepresentasjon i norske partier, kommunestyrer og på Stortinget på 1960- og 70-tallet. Og om hvordan det var å være kvinnelig politiker i disse årene.
- Artikkel
FN og den internasjonale kvinnebevegelsen: Torild Skard forteller
Torild Skard om utviklingen av FNs kvinnepolitikk siden stiftelsen i 1945 og fram til 2000-tallet.
- Artikkel
Likestillingsloven 1978
«En oppsiktsvekkende reform» eller «Foreldet og galt»? Motstanderene sto langt fra hverandre i debatten om likestillingsloven.
- Artikkel
«Kvinnekupp» i Asker 1971
Ved kommunevalget i 1971 rystet «Kvinnekuppet» norsk politikk. Sjokkerte mannlige politikere ble feid ut av kommunestyrene og mistet plasser de anså som sine.
- Artikkel
Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
Økt kvinneandel i politikken førte til en mer aktiv likestillingspolitikk.
- Artikkel
Foreign Women's Group: Fakhra Salimi forteller
20 år gammel kom Fakhra Salimi til Norge som student. Her forteller hun om kampen for innvandrerkvinners rettigheter i Norge.
- Artikkel
Norges første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland forteller
–Uten kvinnekampen og kvinnebevegelsen ville vi ikke hatt vår første kvinnelige statsminister i det tjuende århundre!
- Artikkel
Kvinnerepresentasjon i politikken
Selv tretti år etter at kvinner hadde fått allmenn stemmerett var kvinnerepresentasjonen i politikken lav. Etter 2. verdenskrig var andre spørsmål ansett som viktigere.
- Artikkel
Politikk for likestilling
I løpet av 1970-tallet ble det offentlige likestillingsapparatet bygd radikalt ut.
- Artikkel
Kvinneaksjonen mot EEC
Da norsk medlemskap i EEC ble debattert, ble det hevdet av spørsmålet ikke var mer relevant for kvinnene enn for frimerkesamlerne.
