Annenhver mann og kvinne i Østfold SV i 1975: Rita Bjørnulf forteller

På 8. mars-markeringen til Nyfeministene for 45 år siden, i 1975, lyttet jeg på talen til forkvinnen i Fredrikstad Yrkeskvinners klubb, Helen Jensen. Hun henstilte til alle politiske partier om å gå inn for å ha like mange kvinner som menn på sine valglister til høstens valg. I 1975 var de politiske partiene svært mannsdominert. Jeg var medlem av Nyfeministene i Fredrikstad og tenkte på mine erfaringer på dette området. Vi oppfordret kvinner til å gå aktivt inn i de politiske partiene der de hørte hjemme, og jobbet for å få stands i byens handlegate med dette som formål.

Sosialistisk Valgforbund

På den tiden var jeg også aktiv i Sosialistisk Valgforbund (valgforbundet). Det ble dannet i 1973 og var sammensatt av uavhengige sosialister og de tre partiene Demokratiske sosialister-AIK, Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Sosialistisk Folkeparti (SF). Som medlem av Sosialistisk Folkeparti bidro jeg i prosessen som førte til at alle disse gikk sammen til ett parti, Sosialistisk Venstreparti (SV), 16. mars 1975.

Kjønnskvotering i SV

I januar var jeg blitt valgt til leder (formann) av Nominasjons- og programutvalget til valgforbundet for direkte valg til fylkestinget i Østfold i september. Da tenkte jeg at nå kan jeg praktisere noe av det jeg har lært som nyfeminist. Sosialistisk Valgforbund sendte ut sine regler om kjønnskvotering i informasjonsbladet Valg 75. Der sto det at målet var å skape lik representasjon av begge kjønn, men verken kvinner eller menn skulle være representert med færre enn 1/3 av kandidatene på en liste. Dette skulle gjelde for kommende kommunevalg. De kommunene som ikke kunne følge opp dette, måtte gi en skriftlig begrunnelse for årsaken.

Ung leder med sommerfugler i magen

Etter at Nominasjons- og programutvalget var etablert, gikk jeg med friskt mot på det første møtet. Jeg hadde mange sommerfugler i magen. Min politiske erfaring var begrenset.

Medlemmene var satt sammen etter partitilhørighet og geografisk tilhørighet. Det var tre menn og en kvinne i tillegg til meg selv. Alle kom fra forskjellige kommuner, så jeg kjente ingen. Jeg hadde erfart at det kunne være utfordrende å diskutere kvinnesak med mannlige medlemmer i valgforbundet.

NB! Husk Kvinneåret 75, og vi ber om at dere forsøker å få 50 prosent av hvert kjønn.

Sommerfuglene var også der fordi jeg skulle lede nominasjonsprosessen. Hadde jeg de nødvendige diplomatiske evnene som måtte til for å håndtere motsetningene mellom partiene i valgforbundet? Jeg var 25 år og usikker.  

Som leder av nominasjonsprosessen tok jeg ordet på møtet og orienterte om prosessen med utsending av brev til lokallaga, tidsfrister, og viktige opplysninger. Så trakk jeg pusten dypt, og sa at jeg som leder av nominasjonsprosessen, ønsket at vi skulle jobbe for å sette opp annenhver mann og kvinne hele veien på kandidatlisten.

 Jasså du er rødstrømpe du!

Først ble det helt stille. Men så begynte en av mennene å humre og le, og de andre begynte også å le. Han tok ordet og sa:

Jasså du er rødstrømpe du! Du må gjerne prøve for meg, for det der får du aldri i livet til likevel!

En annen mann sa:

Ja, enig! Vi har prøvd i alle år å få med kvinner, men de vil ikke. De unnskylder seg med at de ikke kan gå fra barna på kveldsmøter, at de synes det er kjedelig og vanskelig med sakspapirer eller at de ikke tør snakke i forsamlinger. Så prøv gjerne for meg også. Jeg tror du vil bli skuffet!

Du blir ikke populær av å komme med slike forslag, tenkte jeg.

De to andre møtedeltakerne samtykket, og dermed ble det vedtatt at vi skulle jobbe for å få annenhver mann og kvinne på vårt forslag til nominasjonsliste. Alle medlemmene var enig i at dette var helt umulig å få til. Selv ble jeg overrasket over vedtaket, kanskje angret jeg litt på at jeg hadde sagt det. Du blir ikke populær av å komme med slike forslag, tenkte jeg. Jeg trodde heller ikke at vi ville klare det, i alle fall ikke med de holdningene som enkelte hadde. Men det var en begynnelse. Noen måtte så tanken om at slik kunne faktisk valglistene se ut i framtiden! Lite visste jeg den gang at det faktisk skulle bli slike lister for mange politiske partier etter hvert!

 Arbeidet med å finne kvinnelige kandidater

Så startet arbeidet for alvor. Brev ble sendt til samtlige lokallag i valgforbundet i Østfold, hvor vi ba dem om å sende inn forslag på aktuelle kandidater med 50 prosent av hvert kjønn. Vi måtte ha 53 navn. Hver bykommune ble bedt om å sende minimum 8 navn, og landkommunene minimum 4 navn. I brevet skrev vi:

NB! Husk Kvinneåret 75, og vi ber om at dere forsøker å få 50 prosent av hvert kjønn.

Dette var ingen enkel oppgave i 1975! Jeg kjente få av de kvinnene som deltok på møter. Så da jeg startet med å gjennomgå de innsendte listene fra lokallagene, fant jeg mange ukjente kvinnenavn.

Jeg tenkte at det ville være en fordel med ressurssterke kvinner blant de fremste kandidatene.

 Ved utvelgelsen av kandidater måtte jeg ta hensyn til yrker, alder, kjønn og ikke minst hvilket lokallag de representerte. Særlig var det vanskelig å vite hvilke kvinner jeg kunne foreslå til å stille øverst på listen. Jeg tenkte på motargumentene som mennene i utvalget hadde sagt, så på navnelistene fra lokallagene og fant noen kvinner med høyere utdanning. Jeg tenkte at det ville være en fordel med ressurssterke kvinner blant de fremste kandidatene. Da fant jeg en lektor fra Halden, og deretter en lærer fra Kråkerøy. Perfekt tenkte jeg, selv om jeg aldri hadde møtt dem før. Disse måtte jeg satse på!

 Ringerunde til kvinner

Jeg fant telefonnumrene på Opplysningen, forberedte meg på unnskyldninger og negative svar, og tok mot til meg og ringte den ene. Spurte om hun kunne tenke seg å stille helt i toppen av listen, enten som nummer en eller to. Hun ble overrasket og spurte hvordan jeg hadde kommet på å spørre akkurat henne. Jeg forklarte litt om retningslinjene fra Sosialistisk valgforbund sentralt, om Kvinneåret 1975, og viktigheten av at kvinner nå var villige til å delta aktivt i politikken. Jeg fortalte også at jeg ringte rundt til flere kvinner som sto på listeforslagene fra lokallagene. Til min store forbauselse var svaret JA. Jeg takket, og skjelvende la jeg på røret. Det var jo mest kritisk å finne de som var villig til faktisk å bli valgt inn!

Jeg takket, og skjelvende la jeg på røret.

Med litt mer mot ringte jeg læreren på Kråkerøy. Hun lurte også på hvorfor jeg spurte akkurat henne. Jeg forklarte argumentene, og at jeg ønsket å sette opp annenhver mann og kvinne. Hun syntes det var en god ide og svarte også JA.

 Overraskende villige kvinner

Jeg må innrømme at jeg ble like overrasket selv over at de svarte ja, som de ble overrasket over at de ble spurt. Jeg ringte til flere, og noen sa nei til å stå langt framme. Men det var mer enn mange nok som var villig til å fylle de første plassene på nominasjonslisten. Så på den måten havnet lektor Gerd Gulbrandsen fra Halden og lærer Siri Dahlback fra Kråkerøy blant de fire første på fylkestingslisten i 1975. Den tredje kvinnen på listen var Kirsti Knudsen, som var bare 22 år og hjemme med et barn på 1 år. Hun var deltidsstudent, aktiv i SV og ble sett på som ungdommens kandidat.

De to mennene som var mest negative i forkant ble nå enda mer stille og litt bleke.

 På neste møte presenterte jeg glad og spent et forslag til liste med 53 navn med annenhver mann og kvinne. De to mennene som var mest negative i forkant ble nå enda mer stille og litt bleke. De skjønte ikke i all verden hvordan jeg hadde fått disse damene til å svare ja, og ikke minst at de aller første på listen ville stille opp. De kunne jo risikere å bli valgt inn!

I løpet av møtet byttet vi om på flere navn for å få bedre geografisk, aldersmessig, yrkesmessig og ikke minst partimessig spredning. Både industri, handel, småbrukere, husmødre, pensjonister og såkalte intellektuelle yrker skulle representeres i tråd med retningslinjene fra valgforbundet. Litt av et puslespill! Men prinsippet om annenhver mann og kvinne bestod.

 Nominasjonslisten blir presentert på fylkesmøtet

Nominasjonsutvalget jobbet også med å utarbeide et program for Fylkestinget. Her var det flere punkter som fremmet kvinners interesser, men den prosessen går jeg ikke inn på. Etter et siste møte var nominasjonslisten klar til å presenteres for endelig vedtak på valgforbundets fylkesmøte i februar. Det var fortsatt de tre partiene og uavhengige sosialister, og det kunne inne i mellom være harde diskusjoner mellom de ulike partiene. Kjønnskvotering var nærmest et skjellsord for de fleste.

Jeg hadde ingen erfaring i å stå på en talerstol foran en stor forsamling. Skikkelig skummelt var det.

 Fylkesmøtet nærmet seg, og jeg var temmelig nervøs for å presentere 53 kandidater med annenhver mann og kvinne, men med en mann på topp. På den tiden var jeg hjemmeværende med en ettåring og studerte ved siden av. Jeg hadde ingen erfaring i å stå på en talerstol foran en stor forsamling. Skikkelig skummelt var det. Jeg så noen kjente fjes helt foran i salen, men ellers ukjente fjes fra hele fylket. Etter noen nervøse runder på toalettet, kom jeg meg opp på talerstolen og presenterte resultatet fra Nominasjons- og programutvalget. De tre partiene var mest opptatt av å få inn sine egne representanter. Det kom noen negative kommentarer om kjønnskvotering, men partiet hadde bestemt at det skulle være 33 prosent kvinner, så hvorfor ikke like godt smelle til med 50 prosent, var det en mann som sa!

 Annenhver mann og kvinner blir vedtatt – men mossinger klager

Vårt forslag til 53 kandidater ble vedtatt med noen ytterst få endringer. Det var jo delegater fra hele Østfold, og Mosseregionen klaget over at de ikke hadde fått noen mann inn blant de ti første kandidatene. De stilte krav om å bytte ut kvinnen som var satt opp som nummer åtte med mannen som var foreslått som nummer 37. Dette var hele endringen som forrykket prinsippet med annenhver mann og kvinne for de 53 nominerte kandidatene.

Både industri, handel, småbrukere, husmødre, pensjonister og såkalte intellektuelle yrker skulle representeres i tråd med retningslinjene fra valgforbundet.

Enkelte benkeforslag førte til endringer i plasseringene, men rokket ikke ved annenhver-prinsippet. Ganske utrolig at fylkesmøtet godkjente annenhver-prinsippet allerede i 1975. Særlig hvis vi tenker på at Fylkestinget som satt fram til 1975, bestod av 50 menn og tre kvinner.

 Nyfeministene i ryggen

I etterkant fikk jeg spørsmål om hvordan i all verden jeg hadde fått dette til. Mange forsto at det var jeg som var drivkraften bak, og at jeg hadde Nyfeministene i ryggen. Den jeg husker best som støttet meg i valgforbundet, var Anne Marie Rønning. Hun var leder (formann) av fylkesstyret. Men jeg følte at dette var først og fremst en seier for Nyfeministene i Fredrikstad. Jeg var derfor ganske stolt over å fortelle om resultatet på Nyfeministenes første møte!

 Første valgliste med annenhver mann og kvinne?

I ettertid har jeg forsøkt å finne ut om dette var den første partipolitiske valglisten med annenhver mann og kvinne i Norge. Hittil har jeg ikke fått kjennskap til at det har vært noen annen liste så tidlig. Totalt sett nominerte Sosialistisk Valgforbund 29 prosent kvinner under nominasjonen på landsbasis i 1975 (Skard 1979). Etter det jeg kjenner til kunne enkelte lister ha tilnærmet 50 prosent kvinner, men ikke med annenhver mann og kvinne. Etter valget i 1975 gikk kvinneandelen faktisk ned. Bare 10 prosent av kommunestyrepolitikerne var da kvinner på landsbasis (Mårdalen, s. 92). Rart å tenke på at i dag er dette en selvfølge for mange partier, og at det vakte slik oppsikt i 1975.

 Gerd Gulbrandsen fra SV blir valgt til fylkestinget i Østfold

Resultatet av valget i september ble at Sosialistisk Venstreparti (SV) fikk inn tre representanter på Fylkestinget i Østfold. Det betød at Gerd Gulbrandsen, som var nominert som nummer to, ble valgt inn sammen med to menn. Når jeg skriver dette for å belyse utviklingen av kvinner i politikken, slår det meg at jeg aldri fikk gleden av å treffe Gerd Gulbrandsen. Jeg har tenkt på henne mange ganger opp gjennom de 45 årene, og nå vil jeg ta motet til meg å kontakte henne. Hvordan husker hun det som hendte? Hvordan klarte hun seg i Fylkestinget? Hvordan opplevde hun å bli kjønnskvotert? Jeg finner ut at hun fortsatt bor i Halden og tar kontakt.

 Hvordan gikk det med den politisk uerfarne Gerd?

Jeg presenterer meg og forteller hva jeg het den gangen jeg ringte i 1975, da jeg som gift het Bjerketvedt til etternavn.

Vi får kontakt umiddelbart, akkurat som i 1975. Gerd husker telefonsamtalen og bekrefter at hun den gang ikke hadde noen ambisjoner om å få politiske verv. Hun var ganske uerfaren og husker at på det første forberedende møtet, sa ordstyreren at de skulle lese kart. Kart, tenkte hun, hm i all verdens land, hvorfor skal vi lese kart? Hun spurte hvor hun skulle få det fra, og ble fortalt at alle hadde fått tilsendt sakskart. Så det forteller noe om hvor liten politisk erfaring kvinner hadde på den tiden. Skulle vi få mange kvinner inn i politiske verv, måtte kvinner med liten politisk erfaring få prøve seg. Som lektor i full jobb på gymnas (videregående) og med tre barn hadde 36-åringen nok av oppgaver.

 Ikke noe problem å være kjønnskvotert

Gerd forteller videre at hun ble mottatt med respekt av mennene i Fylkestinget. Det var i det hele tatt mange greie folk der, sier hun. At hun var kjønnskvotert, spilte ingen rolle. Det eneste som var slitsomt, var røykingen i møtene. Det var tykt av røyk i lokalet. Så en av de første gangene hun gikk på talerstolen, var det for å be politikerne slutte å røyke inne i møtesalen. Fylkesordføreren tok ordet og sa at det nettopp var kommet forslag om å slutte å servere alkohol i forbindelse med spesielle anledninger. Da sa han: Bare de ikke forbyr kaffe også nå! Forslaget om røykfritt fylkesting ble vedtatt, og representantene måtte gå ut for å røyke.

Det ble faktisk vedtatt at Østfold ikke skulle forsvares med atomvåpen… 

Ellers husker hun spesielt et forslag hun fremmet om Nei til atomvåpen. Det ble faktisk vedtatt at Østfold ikke skulle forsvares med atomvåpen… 

 Glad for å ha vært med på å forandre Norge til et mer likestilt samfunn

Gerd sier at hun er glad for den erfaringen hun fikk av å sitte de to periodene på Fylkestinget. Hun hadde aldri tenkt på å få en politisk karriere. Men både underveis i de åtte årene og etterpå ble hun ofte spurt om å delta i ulike utvalg og komiteer. Da hadde flere partier begynt å ta kjønnskvotering på alvor, og kvinner ble bedt om å stille opp i større grad enn tidligere. Siri Dahlback, som ble nominert som nummer fire i 1975, ble også aktiv med en lang karriere i lokalpolitikken, selv om hun ikke ble valgt inn i Fylkestinget den gangen.  

Etter at Gerd har lest hele fortellingen, mottar jeg en mail. Der skriver hun at hun er skikkelig glad, fordi vi nå 45 år senere, må kunne si at vi to, sammen med andre, har vært med på å forandre Norge til et bedre og mer likestilt samfunn. Videre skriver hun:

 Og så, må jeg si takk for at du fikk satt meg så høyt opp på lista at jeg ble valgt inn den gang i 1975. Jeg lærte mye av det og fikk erfaringer som gjorde at livet mitt har vært morsomt og meningsfullt.

Se også

• Nyfeministene i Fredrikstad på 1970-tallet
• Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller
• Kvinnerepresentasjon i politikken

Kilder

• Aronsen, R. og Skard, T. (1979): Kvinnekupp i kommunene: hva skjedde da kvinnene fikk flertall i kommunestyrene i Asker, Oslo og Trondheim? Gyldendal, Oslo

• Mårdalen, Irene (1998): Kvinnekuppet i Asker, Falch hurtigtrykk, Oslo