1970-tallets kvinnekamp

Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp

“Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp” var en seminarrekke som Kilden kjønnsforskning.no arrangerte sammen med Norsk Kvinnesaksforening i 2006 og 2007. Les innleggene her.

Skrev «Jentene gjør opprør»

Frøydis Guldahl var aktiv i Nyfeministene på 1970-tallet og ville skrive for å få unge jenter til å protestere mot diskriminering.

Den amerikanske feministen Jo Freeman i Oslo 1970, Dagbladet 27.8.1970

Høsten 1970 gjorde den amerikanske feministen Jo Freeman furore på på et feminististisk vekkelsesmøte på Blindern. Les Dagbladets journalist Anne-Lise Refsums intervjuer med norske feminister i forkant av møtet.

Kvinneforskning i Trondheim på 1970-tallet: Hjørdis Kaul forteller

Det første kvinneforskningsmiljøet i Trondheim på 1970-tallet var ved Institutt for industriell miljøforskning ved NTNU.

Nyfeminister foren dere, Dagbladet 1970

Les Siri Nylander Mælands kronikk fra 1970 som inspirerte de første nyfeministene.

8.mars og krangler om paroler: Turid Horgen og Inge Ås forteller

På 1970-tallet var det stadige krangler om parolene til 8.mars. Kranglene begynte allerede med det første større 8.marsarrangementet i 1972.

Ammerevolusjonen

På 1970-tallet begynte norske mødre å amme barna sine igjen etter flere tiår med flaskemat. I dag er Norge ett av landene i verden med høyest ammefrekvens.

Lesbisk teater: Catrine Telle forteller

– Vi var en hel gjeng med lesbiske som alle hadde det til felles at vi hadde fuska litt med som kalles kunst, og alle hadde vel tenkt seg en eller annen karriere en gang i framtida.

Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene

Kvinnekampen på 1970-tallet forandret Norge.

6-timersdagen

Sekstimersdagen var og er et av kvinnebevegelsens mest sentrale fagligpolitiske krav.

Å møte i abortnemd: Kvinner forteller

Med abortloven fra 1964 måtte alle kvinner som ville ta abort legge frem saken sin for en nemd. Her forteller to unge kvinner om hvordan det var å møte i abortnemnd.

Abortkampen: samarbeid og splittelse i kvinnebevegelsen: Birgit Bjerck forteller

– Jeg benytter anledningen til å utdype bildet av abortkampens betydning helt i begynnelsen av den nye kvinnebevegelsen. Men jeg vil også si noe om den vanskelige tiden etterpå, da konfliktene kom.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund: Kvinnekamp som klassekamp

Klasseskillene var dype i årene rundt 1900. Klassemotsetningene viste seg også i kvinnekampen.

Abortkampen på 1970-tallet

Kampen for selvbestemt abort var den viktigste enkeltsaken som forente den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet.

FNs Internasjonale kvinneår 1975

FNs internasjonale kvinneår i 1975 bidro til å styrke engasjementet for kvinners rettigheter både internasjonalt og i Norge.

Lesbisk kamp er kvinnekamp – kvinnekamp er lesbisk kamp

Ulefoss 1978: Seks kvinner dannet Lesbisk Rørsle i Telemark.

Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller

Gerd Brantenberg skrev lesbisk, organiserte lesbisk og levde lesbisk i full offentlighet. På 1970-tallet var det mer enn litt uvanlig.

Minnehistorie fra bevisstgjøringsgrupper

Tonje Kolle forteller om hvordan bevisstgjøringsgruppene var en stor støtte i arbeidet som nyfeminister og som gjorde at de tålte motstanden de møtte fra både familie og storsamfunn.

Økofeminisme på sommerleir i Fredrikstad: Rita Bjørnulf forteller

I Fredrikstads skjærgård diskuterte toppløse nyfeminister økofeminisme, fornybar energi og alternativ medisin.

Fredrikstad-feministenes 8. mars-tog på 1970-tallet

Rita Bjørnulf og Tonje Kolle forteller om motstand og latterliggjøring da Nyfeministene gikk i 8.marstog i Fredrikstad.

Fredrikstadfeminister møter lesbiske Oslofeminister i 1975

Tonje Kolle forteller om da Nyfeministene i Fredrikstad inviterte nyfeminister fra Oslo og ble sjokkert over at alle var lesbiske.

Aksjoner mot prostitusjon på 1980-tallet

Aksjonsgruppa mot porno og prostitusjon jaktet på horekunder i Oslo.

Annenhver mann og kvinne i Østfold SV i 1975: Rita Bjørnulf forteller

I Kvinneåret 1975 arbeidet 25 år gamle Rita hardt for å få annenhver mann og kvinne på SVs nominasjonsliste.

Nyfeministene i Fredrikstad på 1970-tallet

Hvordan var det å være nyfeminist i småbyen Fredrikstad på 1970-tallet?

Med spekulum på feriehjemmet Skorpen

Tonje Kolle glemmer aldri nyfeministleiren på Skorpo utenfor Bergen i 1977. Det var sol og det var sommer, og vi satt nakne i gresset og gjorde selvundersøkelser med speil, lommelykt og spekulum.

Kvinnefronten

Kvinnefronten ble raskt den nye kvinnebevegelsens største kvinneorganisasjon med medlemmer og grupper over hele landet.

Kvinneopprør i Holmenkollstafetten: Gerd von der Lippe forteller

I 1972 stilte to kvinner til start i den prestisjetunge Holmenkollstafetten. De måtte gjøre det under falske navn, for stafetten var kun åpen for menn.

Kvinne, kjenn din kropp

I 1967 ble p-pillen legalisert i Norge. Sammen med spiralen ga den kvinner i Norge muligheten til et friere seksualliv, og sex ble et begrep i den offentlige debatten.

Kvinnekultur

Kvinneaktivister på 1970-tallet tok i bruk kunstneriske virkemidler som musikk, film og teater i den politiske kampen.

Brød & Roser

Brød & Roser ble stiftet i 1976 etter et brudd i Kvinnefronten.

Lesbisk Bevegelse

Mange lesbiske kvinner var aktive i kvinnebevegelsen. I 1975 stiftet noen av dem Lesbisk Bevegelse etter mønster fra Danmark.

Rett til lønnet arbeid

1970-tallet var tiåret da kvinnene marsjerte inn på arbeidsmarkedet. Unge jenter satset på utdanning, og kvinner som hadde vært hjemme med små barn gikk ut i yrkeslivet igjen.

Kvinnebevegelsens tidsskrifter og blader

Sirene, KjerringRåd og Kvinnefront var kvinnebevegelsens egne blader, og ble brukt for å fremme de ulike grupperingenes politikk utad.

Barnehagekamp: Gratis daghjem til alle barn

På 1970-tallet var barnehagedekningen i Norge den laveste i Norden. Bare 5 prosent av alle førskolebarn gikk i barnehage.

Lesbisk Bevegelse: Inge Ås forteller

Lesbisk Bevegelse mente at patriarkatet rammer alle kvinner, uansett om de er lesbiske eller hetero.

Fagbevegelsen og kvinnene

På slutten av 1800-tallet ble det opprettet en rekke kvinneforbund. For LO ble det viktig å samle kvinner og menn i samme forbund.

Kvinnehuset

Våler Skurlag: 13 kvinner får sparken

Krisesenterbevegelsen

I 1970 eksisterte ikke ordet kvinnemishandling og det fantes heller ikke noe hjelpetilbud til voldsutsatte kvinner. Dette ville krisesenterbevegelsen gjøre noe med.

Ingen selskapsklubb

Engebret-bevegelsen ble et kjempespark for kvinnesaken i journalistmiljøet.

Nyfeminisme og flat organisering: Siri Nørve forteller

Siri Nørve var aktivst i Nyfeministene på 1970-tallet. Her forteller hun om deres visjoner, arbeidsmetoder og organisering.

Søstersolidaritet med kvinner i utviklingslandene: Ingrid Eide forteller

Ingrid Eide forteller om hvordan kvinnebevegelsen fikk en internasjonal orientering på 1970-tallet.

Engebretbevegelsen og kvinnelige journalister: Anne Lise Stafne forteller

Engebretbevegelsen ble etablert på 1970-tallet og var et nettverk for kvinnelige journalister.

Ektefelledelt arbeidstid

I 1969 ble forskningsprosjektet «Ektefelledelt arbeidstid» satt i gang for å fremme den likestilte familien.

Kvinnehistorie som nytt fagfelt: Elisabeth Lønnå forteller

Kvinnehistorie handler om å synliggjøre kvinners situasjon i fortiden. Elisabeth Lønnå forteller om framveksten av kvinnehistorie som fagfelt.

Kvinnepolitisk Aksjon foran stortingsvalget 1977: Berit Ås forteller

Berit Ås forteller om den tverrpolitiske Kvinnepolitisk Aksjon som ble dannet foran stortingsvalget i 1977.

Beatrice Halsaa og Torild Skard: Kampen er ikke slutt

I 2006-2007 arrangerte Kilden og Norsk Kvinnesaksforening seminarrekken "Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp".

Lesbisk Rørsle i Telemark på 1970- og 80-tallet

Lesbisk Rørsle i Telemark var en ren lesbisk gruppe i et fylke som var kjemisk fri for noen annen homofil organisering.

Oslo Faglige Kvinnebevegelse: Margit Glomm forteller

Oslo Faglige Kvinnebevegelse ble dannet i 1977, etter at LO hadde lagt ned sin Kvinnenemnd. Tidligere flyvertinne Margit Glomm var blant stifterne.

Kjønnsrolleforskningen: Berit Ås forteller

– Rolleteori og rollebegrepet gikk som en farsott over den vestlige forskningsverden fra midten av det forrige århundret. Men i Norge startet den faktisk mye tidligere.

Norges første kvinnelige partileder: Berit Ås forteller

Berit Ås forteller om hvordan det var å være Norges første kvinnelige partileder. Først i Demokratiske Sosialister (AIK) i 1973, og så i det nystiftede SV i 1975.

Norsk kvinnelig teologforening og kvinnelige prester: Anne Dalen forteller

– Foreningens formål er å fremme et kristent og faglig fellesskap for kvinnelige teologer.

Lisa Kristin Strindberg: Anja Breien - et internasjonalt unntak

Anja Breien er en av Norges mest internasjonalt kjente regissører.

Anne Røthing: Kvinneorganisasjonenes internasjonale engasjement

Om kvinnebevegelsens internasjonale engasjement fra 1970-tallet og framover.

Astrid Brekken: Kven snakkar i NRK – og kva snakkar mediene om?

I 1973 laga ei gruppe feministar tilsett i NRK undersøkinga ”Hvem snakker i NRK”.

Kvinnelig forfatter i etterkrigstiden: Ebba Haslund forteller

Ebba Haslund var forfatter, dramatiker, litteraturkritiker med et stort kvinnepolitisk engasjement.

Gjenerobring av kvinnekroppen: Brita M. Gulli forteller

I 1974 dro en gjeng nyfeminister på strippeklubb. Etterpå angrep de patriarkatet og kapitalens bruk av kvinner som kjønnsobjekt og varer.

Kampar mot prostitusjon 1981-1991

Fellesaksjonen mot porno og prostitusjon vart ei folkerørsle på 1980-tallet.

Ammehjelpen: Elisabet Helsing forteller

Kristent Kvinnesaksforum: Helene Freilem Klingberg forteller

Kristent Kvinnesaksforum (KKF) ble etablert i 1974 og var et opprør mot mannsdominansen i kirken.

Kvinneaksjonen mot EEC: Berit Ås forteller

Berit Ås var leder av Kvinneaksjonen mot EEC og med i Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK). Etter EF-kampen ble hun suspendert fra Arbeiderpartiet.

Norsk Kvinneforbund og bladet Kvinner hjemme og ute: Guri Tambs-Lyche forteller

Guri Tambs-Lyche var med på å starte Norsk Kvinneforbund etter andre verdenskrig.

Sirene, feministisk tidsskrift: Astrid Brekken forteller

Første nummer av Sirene kom ut hausten 1973, og bladet levde i ti år.

Stortingets behandling av likestillingslova i 1978: Torild Skard forteller

Torild Skard forteller om den politiske prosessen fram mot vedtaket om norsk likestillingslov i 1978.

Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller

Torild Skard om kvinnerepresentasjon i norske partier, kommunestyrer og på Stortinget på 1960- og 70-tallet. Og om hvordan det var å være kvinnelig politiker i disse årene.

Abortkampen og SVs dilemma: Torild Skard forteller

Stortingsdebatten var uhyre følelsesladet. Kristenfolk brukte religionen som grunn til å gå mot selvbestemt abort.

FN og den internasjonale kvinnebevegelsen: Torild Skard forteller

Torild Skard om utviklingen av FNs kvinnepolitikk siden stiftelsen i 1945 og fram til 2000-tallet.

Barn av 1970-tallsfeminist: Nina Strand forteller

Nina Strand forteller om oppveksten i et matriarkat og hvordan hun ble praktiserende feminist allerede som tiåring.

Likestillingsloven 1978

«En oppsiktsvekkende reform» eller «Foreldet og galt»? Motstanderene sto langt fra hverandre i debatten om likestillingsloven.

«Kvinnekupp» i Asker 1971

Ved kommunevalget i 1971 rystet «Kvinnekuppet» norsk politikk. Sjokkerte mannlige politikere ble feid ut av kommunestyrene og mistet plasser de anså som sine.

Kvinneforskning: et nytt fagfelt

Kvinnebevegelsens oppblomstring på 1970-tallet medførte en økende interesse for forskning om kvinners liv og levekår.

En nedi vogna og en oppå! Jorun Gulbrandsen forteller

Jorun Gulbrandsen fikk sin første jobb i 1971. Da var hun allerede gravid. Her forteller hun om sitt møte med arbeidslivet.

Musikkopprøret: Kvinnebevegelsens betydning for norsk pop og rock

Med nye kvinneband begynte kvinnesaken endelig å svinge!

Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990

Økt kvinneandel i politikken førte til en mer aktiv likestillingspolitikk.

Foreign Women's Group: Fakhra Salimi forteller

20 år gammel kom Fakhra Salimi til Norge som student. Her forteller hun om kampen for innvandrerkvinners rettigheter i Norge.

Norges første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland forteller

–Uten kvinnekampen og kvinnebevegelsen ville vi ikke hatt vår første kvinnelige statsminister i det tjuende århundre!

Feministisk 1970-tallslitteratur

Kvinnebevegelsen på 1970-tallet var en lesende bevegelse. Her finner du et utvalg politisk litteratur som ble mye lest og diskutert.

Kvinneforskning i Tromsø på 1970-tallet: Siri Gerrard forteller

Kvinnekamp og kvinneforskning gikk hand i hand på det «røde universitetet» i Tromsø på 1970-tallet.

Nyfeministene

Fra tidlig på 1970-tallet vokste det frem nyfeministiske grupper over hele landet. Det skulle bli en bred bevegelse som fikk stor betydning for 1970-tallets kvinnekamp.

Likestilling i familien

«Nei til dobbeltarbeid for kvinner: Halve arbeidsbyrden i hjemmet er mannens», var et slagord på 1970-tallet. Nå var det på tide at menn tok sin del av husarbeidet.

Kvinner i grafisk bransje på 1970-tallet: Siri Jensen forteller

Siri Jensen forteller om hvordan det var å være opprørsk kvinnelig bokbinderassistent i en mannsdominert bransje.

Barn av 1970-tallsfeminist: Tore Bruland forteller

– Brevet var stilet til fru med fars navn. Det hadde hun sikkert fått mange ganger før uten at noe hadde skjedd, men denne gangen slapp helvetet løs.

Mann i kvinnekampen: Erik Rudeng forteller

– Jeg var verken mentalt eller praktisk forberedt da jeg som en noenogtjue år gammel mann ble kastet inn i den nye kvinnebevegelsens gjennombruddsfase.

Menn i kvinnekampen

Kvinnebevegelsen på 1970-tallet tvang og inspirerte menn til å ta et oppgjør med mannsrollen.

Kvinnefronten i Bergen: Wencke Hjellum forteller

Wencke Hjellum fra Bergen skal ha sin del av æren for at Kvinnefronten i sin tid ble stiftet.

Mann i kvinnekampen: Lars Grue forteller

–For meg representerte 1970-tallet en periode da også vi menn begynte å stille spørsmål ved de essensialistiske kategoriene kvinner og menn ble forstått innenfor.

Kvinnefronten: Turid Horgen og Hanne Wilhjelm forteller

Turid Horgen og Hanne Wilhjelm var med i Kvinnefronten siden oppstarten i 1972. I 2003 intervjuet Kilden dem om hvordan de erfarte første årene i Kvinnefronten.

Missekonkurranseprotester

VG omtalte Eva Fjeldstad som «Miss Rebell» etter at hun sto i spissen for motstanden mot missekåringer i Norge.

Kvinnelitteraturforskning i Tromsø på 1970-tallet: Gerd Bjørhovde forteller

På 1970-tallet fikk Gerd Bjørhovde høre fra mannlige kolleger på universitetet at hun før eller siden ville vokse av seg «kvinnenykkene» og komme tilbake til det som faget «egentlig» dreide seg om.

Juridisk rådgivning for kvinner JURK: Anne Hellum forteller

Som student ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet, ble Anne Hellum med i arbeidsgruppen som startet Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) i 1974.

Idrettens kjønnspolitikk frå syttitalet til tusenårsskiftet - eit mannsdominert landskap

I 1960- åra vart idrettsjenter med ønsker om å bli fotballspelarar oppfatta og handtert som både latterlege, provoserande og unormale.

Kvinnerepresentasjon i politikken

Selv tretti år etter at kvinner hadde fått allmenn stemmerett var kvinnerepresentasjonen i politikken lav. Etter 2. verdenskrig var andre spørsmål ansett som viktigere.

8. mars på 1970-tallet år for år

Avisa Klassekampens rapporter om 8. mars fra sør til nord hvert år fra 1972 til 1980.

Politikk for likestilling

I løpet av 1970-tallet ble det offentlige likestillingsapparatet bygd radikalt ut.

Amtmandens Døtre: Hege Rimestad forteller

Hvorfor oppsto den nye kvinnebevegelsen? Runa Haukaa forteller

– Jeg er opptatt av at vi må se kvinnebevegelsens historie i sammenheng. Det blir feil å analysere den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet som noe helt unikt, sier Runa Haukaa.

Kvinneaksjonen mot EEC

Da norsk medlemskap i EEC ble debattert, ble det hevdet av spørsmålet ikke var mer relevant for kvinnene enn for frimerkesamlerne.

Kvinneaksjonen for selvbestemt abort: Else Michelet forteller

Det er 29. oktober 1974 og to dager igjen til Stortinget skal stemme for eller mot selvbestemt abort. Én stemme fra eller til kan avgjøre utfallet.

Hvordan var det egentlig? Tuva Gry Øyan forteller

– Vi var for stygge og for sinte til å skaffe oss en mann. Så ble vi 70-tallsfeminister i stedet.

Kvinneidrettsrevolusjonen på 1970-tallet

Les om kvinneindrettsrevolusjonen på 1970-tallet og om kvinners kamp for å delta på idrettsarenaer som ski, løping og fotball.

Fra abortmotstander til feminist: Gro Nylander forteller

–Rett til selvbestemt abort ble en av feministenes hovedsaker. Vi stod på, ofte utskjelt i det gode selskap.

«Forskning om kvinner» (1976): Hanne Haavind forteller om NAVFs første utredning om kvinneforskning

Sekretariatet for kvinneforskning i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) ble opprettet i 1977.

Pornokampen i Norge på 1970- og 80-talet

Pornokampen på 1970- og 80-talet var prega av kvinner, og handla om kvinneforakt og overgrep.

Unni Rustad i 1990: Nytter det å slåss mot porno?

Unni Rustad forteller om den norske folkebevegelsen mot porno.

Krisesenteret i Indre Østfold: Sidsel Rasmussen forteller

– Hva nå? Glem deg selv, trekk antennene helt ut og gjør deg klar. Her gjelder det å 'lukte lunter og ta inn vibrasjoner' og være beredt!

Krisesentergruppa i Oslo: Ellen Ahnfelt 1987

Ellen Ahnfelt skriver om hvordan krisesenterbevegelsen i England inspirerte den norske kvinnebevegelsen, og hvordan flat struktur skulle være søstersolidaritet i praksis.

KjerringRåd 1975-1986

Tidsskriftet KjerringRåd skulle redde verden - «bekjempe all undertrykking, avklare teoretiske, organisatoriske og praktiske problemer.»

Resolusjon om innvandrerkvinner: KjerringRåd 1981

Resolusjonen ble laget av deltakere fra de nordiske land til den alternative kvinnekonferansen i København i 1980, trykt i KjerringRåd.

Sirene, eit feministisk alternativ til vekeblada: Turid Kleiva forteller

Sommaren 1973 ryktest det at Cappelen Forlag skulle gje ut eit nytt kvinneblad. I september fekk vi det fyrste prøvenummeret i handa.

Oslofeministene: Kvinnenes eget verk 1976

Oslofeministene presenterer seg i heftet Kvinnenes eget verk fra 1976.

«Reis kjerringa» og spill sjøl! Fra Kvinnens årbok 1976

–Vi gjør ting sjøl, og ofte gjør vi det annerledes. Til syne kommer iallfall en ganske annen framstilling av kvinnelighet enn den vi ser i blader og på film.

Aksjon mot puben Sofus 1973

26. januar 1973 okkuperte nyfeminister puben Sofus i Klingenberggata. De protesterte mot at kvinner uten herrefølge ikke fikk servering.

Kvinneaksjonen mot EEC, Kontrast 1972

Kvinneaksjonen mot EEC ble dannet av en gruppe på ca. 20 kvinner i 1971 for å mobilisere medsøstre til motstand mot tilslutning til Fellesmarkedet.