Kvinnebevegelsens oppblomstring på 1970-tallet førte til at også menn ble tvunget og inspirert til å ta et oppgjør med sine roller, sine holdninger og sin oppførsel.
Blant annet som en følge av at kvinner i stigende grad vant fram med sine krav om deltakelse i arbeidsliv og politikk, ble menn utfordret til å ta sin del av husarbeidet og til å ta større ansvar for å passe barn. De ble også utfordret til å granske sitt eget følelses- og seksualliv.
Kritikk av tradisjonelle mannsroller
Diskusjonen om menns rolle var ikke noe helt nytt på 1970-tallet. Den kritiske kjønnsrolleforskningen i Norge, som vokste fram på slutten av 1950-tallet, hadde også fokusert på menn. De mannlige samfunnsforskerne Sverre Brun-Gulbrandsen, Per Olav Tiller og ikke minst Erik Grønseth, må her framheves.
Sverre Brun-Gulbrandsen hadde skrevet om kjønnsroller og ungdomskriminalitet, Per Olav Tiller hadde vært opptatt av kjønnsrollesosialiseringen i familier der far var mye borte fra hjemmet. Han var også var aktiv i det barnepolitiske arbeidet i miljøet rundt BRIS (Barns rettigheter i samfunnet) og magasinet Forum Barn.
Tidlig på 1970-tallet skrev Grønseth om det dysfunksjonelle ved mannens forsørgerrolle.
Forord
Hensikten med denne boka er å bidra med erfaringer, idéer, ord til diskusjonen om menns liv. Etter hvert er det også her i landet oppstått bevisstgjøringsgrupper for menn; en av oss (Arnestein Bjørkly) skriver direkte på grunnlag av erfaringene fra en slik gruppe.
Kvinnenes kamp, offentlig og i privatlivet, har tvunget mange menn til å ta sin egen rolle – sitt eget mannsliv – opp til vurdering, revisjon. De menn som innser at kvinnenes kamp også gjelder den enkelte manns daglige livsførsel, kan forsøke å endre sin praksis på egen hånd – eller gjennom diskusjoner og erfaringsutvekslinger men andre i samme situasjon. En bok om denne situasjonen kan kanskje gi et felles utgangspunkt – gjøre det litt lettere å få i gang og videreføre slike samtaler.
Vi utgir denne boka med en klar følelse av å stå ved en skrøpelig begynnelse. Vi kan verken snakke eller skrive oss fra den daglige undertrykkelsen enhver av oss fortsatt opprettholder – undertrykkelsen av kvinner, og undertrykkelsen av vitale evner og følelser i oss selv.
Det er lett å gjøre en dyd av en nødvendighet – å bli "prektige" –, lett å glemme at imøtekommelsen av kvinnebevegelsens forventinger bare gjelder rettferdige, selvfølgelige krav. Derfor er det all grunn for oss til å begynne våre oppbrudd så stillferdig som mulig. For vi gir oss ut på noe som er meget forpliktende og i alle tilfeller meget smertefullt hvis vi tar kvinnenes krav og våre nye ideer om praksis-endring alvorlig.
Oslo i november 1975.
Arnstein Bjørkly Jahn S. Collett Mülle
Haagen Ringnes Erik Rudeng
Erik Grønseth analyserte tidlig forsørgerrollens uheldige konsekvenser. Begge arbeidet med sjømannsfamilier med vekt på sosialisering og farsfravær på kvinnens situasjon som enslig og på seksualitet. Tidlig på 1970-tallet skrev Grønseth om det dysfunksjonelle ved mannens forsørgerrolle. Han satte også i gang prosjektet «Ektefelledelt arbeidstid», et aksjonsforskningsprosjekt som tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet.
Feministisk Mannsbevegelse
Et konkret uttrykk for at en større gruppe av menn fra 1970-tallet på alvor tok sine egne roller opp til vurdering og diskusjon, var boken En bok om menn.
Den kom ut i 1975 og ble solgt i hele 10 000 eksemplarer. Samlet sett er dette en del av bakgrunnen for oppblomstringen av «mannsbevegelsen» på 1970-tallet. Denne profeministiske mannsbevegelsen ble aldri stor i Norge, sammenliknet med i Danmark. Den danske Mandebevægelsen var forbildet for den norske Mannsbevegelsen.
«Den myke mannen»
Mennene som gjorde opprør mot den tradisjonelle mannsrollen og begynte å gjøre «kvinnfolkarbeid» i hjemmet, møtte både sympati og motstand. På 1970-tallet var den «den myke mannen» med lilla skjerf og skjegg som snakket om følelser gjenstand for mye latterliggjøring. Samtidig bante den nye omsorgsfulle mannen veien for mer likestilling i familien.
Allerede i 1978 fikk fedre anledning til å ta ut fødselspermisjon, og på 1990-tallet ble pappapermisjonen innført og stadig utvidet utover 2000-tallet.
På 1970-tallet var den «den myke mannen» med lilla skjerf og skjegg som snakket om følelser gjenstand for mye latterliggjøring. Samtidig bante den nye omsorgsfulle mannen veien for mer likestilling i familien.
Både kjønnsrolleforskningen, kvinnebevegelsen, den feministiske mannsbevegelsen og enkeltmennene som gikk foran utgjør deler av bakteppet for dagens mannsforskning og den økte interessen for mannsperspektiv i likestillingsarbeidet.
Se også: Den myke menneskemannen
Se også
- Barn av 1970-tallsfeminist: Nina Strand forteller
- Mann i kvinnekampen: Lars Grue forteller
- Ektefelledelt arbeidstid
Kilder
- Bjørkly, Arnstein, Jahn S. Collett Müller, Haagen Ringnes og Erik Rudeng (1976) En bok om menn. Oslo: Pax.
- Brun-Gulbrandsen, Sverre (1958) Kjønnsrolle og ungdomskriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget.
- Grønseth, Erik (1955) The impact of father absence in sailor families upon the personality structure and social adjustment of adult sailor sons. Oslo.
- Grønseth, Erik (1959) Sjømannshustruers reaksjon på frustrasjon ved mannens fravær til sjøs : analyse av et kasus. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
- Grønseth, Erik (1966,1972) Familie, seksualitet og samfunn. Oslo: Pax.
- Grønseth, Erik (1971) " The Husband Provider Role - a Critical Appraisal." I: Michel, A. (ed.), Issues of Working Women in Europe and America. Brill. Leyden.
- Tiller, Per Olav (1958): Father absence and personality development of children in sailor families. Nordisk Psykologi's Monograph Series No. 9.