Menn i kvinnekampen

Kvinnebevegelsens oppblomstring på 1970-tallet førte til at også menn ble tvunget og inspirert til å ta et oppgjør med sine roller, sine holdninger og sin oppførsel.

Rufsete professor-mann med skjegg og briller på kontor med bøker og papirer
Erik Grønseth (1925—2005) var professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. På 1950-tallet begynte han å arbeide med familiesosiologi. Han mente at hvis familien skulle likestilles, måtte noe skje i arbeidslivet. Grønseth mente den mannlige forsørgermodellen var dysfunksjonell, fordi den førte til at menn ble frakoblet familien, fikk svekket kontakten med ektefeller og barn og dermed også med seg selv. Økt tilstedeværelse av mannen hjemme, ville i tillegg føre til at kvinner som gikk ut i arbeidslivet ikke ble dobbeltarbeidende., Foto: Rigmor Dahl Delphin, Eier: Oslo Museum.

Blant annet som en følge av at kvinner i stigende grad vant fram med sine krav om deltakelse i arbeidsliv og politikk, ble menn utfordret til å ta sin del av husarbeidet og til å ta større ansvar for å passe barn. De ble også utfordret til å granske sitt eget følelses- og seksualliv.

Kritikk av tradisjonelle mannsroller

Diskusjonen om menns rolle var ikke noe helt nytt på 1970-tallet. Den kritiske kjønnsrolleforskningen i Norge, som vokste fram på slutten av 1950-tallet, hadde også fokusert på menn. De mannlige samfunnsforskerne Sverre Brun-Gulbrandsen, Per Olav Tiller og ikke minst Erik Grønseth, må her framheves.

Sverre Brun-Gulbrandsen hadde skrevet om kjønnsroller og ungdomskriminalitet, Per Olav Tiller hadde vært opptatt av kjønnsrollesosialiseringen i familier der far var mye borte fra hjemmet. Han var også var aktiv i det barnepolitiske arbeidet i miljøet rundt BRIS (Barns rettigheter i samfunnet) og magasinet Forum Barn.

Tidlig på 1970-tallet skrev Grønseth om det dysfunksjonelle ved mannens forsørgerrolle.

Erik Grønseth analyserte tidlig forsørgerrollens uheldige konsekvenser. Begge arbeidet med sjømannsfamilier med vekt på sosialisering og farsfravær på kvinnens situasjon som enslig og på seksualitet. Tidlig på 1970-tallet skrev Grønseth om det dysfunksjonelle ved mannens forsørgerrolle. Han satte også i gang prosjektet «Ektefelledelt arbeidstid», et aksjonsforskningsprosjekt som tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet. 

Feministisk Mannsbevegelse

Et konkret uttrykk for at en større gruppe av menn fra 1970-tallet på alvor tok sine egne roller opp til vurdering og diskusjon, var boken En bok om menn.

Den kom ut i 1975 og ble solgt i hele 10 000 eksemplarer. Samlet sett er dette en del av bakgrunnen for oppblomstringen av «mannsbevegelsen» på 1970-tallet. Denne profeministiske mannsbevegelsen ble aldri stor i Norge, sammenliknet med i Danmark. Den danske Mandebevægelsen var forbildet for den norske Mannsbevegelsen.

«Den myke mannen»

Mennene som gjorde opprør mot den tradisjonelle mannsrollen og begynte å gjøre «kvinnfolkarbeid» i hjemmet, møtte både sympati og motstand. På 1970-tallet var den «den myke mannen» med lilla skjerf og skjegg som snakket om følelser gjenstand for mye latterliggjøring. Samtidig bante den nye omsorgsfulle mannen veien for mer likestilling i familien.

Allerede i 1978 fikk fedre anledning til å ta ut fødselspermisjon, og på 1990-tallet ble pappapermisjonen innført og stadig utvidet utover 2000-tallet.

På 1970-tallet var den «den myke mannen» med lilla skjerf og skjegg som snakket om følelser gjenstand for mye latterliggjøring. Samtidig bante den nye omsorgsfulle mannen veien for mer likestilling i familien.

Både kjønnsrolleforskningen, kvinnebevegelsen, den feministiske mannsbevegelsen og enkeltmennene som gikk foran utgjør deler av bakteppet for dagens mannsforskning og den økte interessen for mannsperspektiv i likestillingsarbeidet.

Se også: Den myke menneskemannen

Se også

Kilder

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. oktober 2026, kl. 22.38 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.