Lesbisk Bevegelse ble dannet i 1975 av kvinner som mente at det trengtes en særorganisering for lesbiske kvinner. Initiativtakerne var dels fra Nyfeministene, dels fra kvinnegruppa i de homofiles interesseorganisasjon, Det Norske Forbundet av 1948.
- I 1950 ble de homofiles interesseorganisasjon, Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) stiftet. De arbeidet for å oppheve straffelovens paragraf 213 som forbød sex mellom menn.
- På 1960-tallet hadde DNF-48 rundt 200 medlemmer, de fleste menn.
- Organisasjonen opererte i skjul. Medlemmene brukte dekknavn.
- På 1970-tallet gikk kampen for anerkjennelse av homoseksualitet inn i en mer offensiv og utadrettet fase.
- I 1970 sto Karen-Christine Friele, som den første i Norge, offentlig fram som homoseksuell. Friele var fra 1966 leder i DNF-48.
- I 1972 ble forbudet mot homoseksualitet mellom menn opphevet.
- I 1973 ga Gerd Brantenberg ut boka «Opp alle jordens homofile», den første norske boka om homofili skrevet av en homofil under fullt navn. Samme år meldte en gruppe lesbiske nyfeminister seg inn i DNF-48.
- I 1974 ble en egen kvinnegruppe for første gang opprettet i DNF-48.
- 27. juni 1975 tok kvinnegruppa i DNF-48 initiativ til den første demonstrasjonen for å markere de homofiles internasjonale kampdag i Oslo. Demonstrasjonen kan sees som en forløper til Pride.
- 5. september 1975 ble Lesbisk Bevegelse stiftet.
- 20. mai 1976 ble de venstreorienterte Arbeidsgrupper for homofil frigjøring (AHF) dannet. AHF hadde egen kvinnegruppe.
- I 1977 ble homoseksualitet avskaffet som psykiatrisk diagnose.
- I 1979 ble Fellesrådet for homofile organisasjoner (FHO) stiftet. Lesbisk Bevegelse tilsluttet seg.
- I 1981 fikk homofile eget rettsvern mot diskriminering.
- I 1992 ble FHO slått sammen med DNF-48 til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Denne skiftet i 2016 navn til Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Lesbisk Bevegelse var Norges første landsomfattende organisasjon for lesbiske og førte en radikal feministisk politikk. Mange lesbiske kvinner var aktive i kvinnebevegelsen. Begreper som søstersolidaritet og kvinneverd var med på å skape et grunnlag for diskusjoner omkring det å være og leve lesbisk. Lesbisk Bevegelse hadde sitt utspring i et skandinavisk kvinnesamarbeid. I Sverige hadde Lesbisk Front blitt dannet i 1973, og i mars 1974 ble Lesbisk Bevægelse stiftet i Danmark.
Begreper som søstersolidaritet og kvinneverd var med på å skape et grunnlag for diskusjoner omkring det å være og leve lesbisk.
På den danske kvinneleiren på Femø sommeren 1974 ble det tatt initiativ til å arrangere halvårlige seminarer for lesbiske i Skandinavia. Etter det første seminaret i Oslo høsten 1974 begynte diskusjonen om det skulle dannes en lesbisk bevegelse i Oslo.
Etter et seminar på Tjøme ble Lesbisk Bevegelse stiftet 5. september 1975.
Usynliggjøring av lesbiske
Danske Lesbisk Bevægelse (LB) ble stiftet 10. mars 1974 i København av en gruppe lesbiske fra Rødstrømpebevægelsen sammen med kvinner fra den homoseksuelle interesseorganisasjonen "Forbundet af 1948". Stiftelsen skyldtes at mange lesbiske i rødstrømpebevægelsen var misfornøyd med hvordan deres interesser og problemer ble usynliggjort for at bevegelsen ikke skulle framstå som en gruppe "lesbiske mandehadere".
LB var Danmarks første landsdekkende organisasjon kun for lesbiske, og hadde to formål: de samme kvinnepolitiske målene som Rødstrømpebevægelsen, og styrking av lesbiskes rettigheter og anerkjennelse.
LB utga flere blader for og om lesbiske og var svært aktiv i forbindelse med kvinnehus og Femølejren, en sommerleir kun for kvinner på øya Femø, arrangert hvert år siden 1971.
Selv om LB var en utbrytergruppe fra Rødstrømpebevægelsen samarbeidet de med hverandre og var del av den store kvinnebevegelsen på 1970-tallet i Danmark.
Etter å ha forsøkt å drive lesbisk kvinnekamp innenfor den homoseksuelle interesseorganisasjonen Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48), og innenfor den radikale kvinnebevegelsen, fant kvinnene bak Lesbisk Bevegelse ut at det trengtes en særorganisering.
Initiativtakerne mente at Forbundet av -48 var mannsdominert og først og fremst arbeidet for likestilling av homofile og heterofile menn. Flere av de de lesbiske feministene reagerte dessuten på sexisme i deler av homsemiljøet.
Initiativtakerne mente at Forbundet av -48 var mannsdominert og først og fremst arbeidet for likestilling av homofile og heterofile menn.
Mange lesbiske kvinner var også misfornøyde med kvinneorganisasjonenes manglende behandling av spørsmålet om lesbiskhet. Heterofile kvinner var ofte ikke interessert i de lesbiske kvinnenes situasjon, eller de var imot synliggjøring av lesbiske fordi de mente det ødela for kvinnekampen. At kvinnebevegelsen besto av "lesbiske mannshatere" var en karikatur mange heterofile kvinneaktivister vill ta avstand fra.
Gerd Brantenberg, som hadde vært med på å starte Lesbisk Bevægelse i Danmark var primus motor. Men ikke alle lesbiske feminister mente det var riktig med en egen organisasjon for lesbiske. Nyfeministen Birgit Bjerk mente for eksempel at det ville føre til isolasjon av lesbiske, og at det var bedre å drive lesbisk kamp i kvinneorganisasjonene.
Politikken
Lesbisk Bevegelse lå nært opp til Nyfeministene når det gjaldt politikk og organisasjonsform, men med større vekt på synliggjøring av og støtte til lesbiske. Organisasjonen var bygd opp på samme anarkistiske måte som de nyfeministiske gruppene, med flat struktur, selvstendige grupper som møttes på fellesmøter et par ganger i måneden.
Lesbisk politikk innebar krav om trygg bolig- og arbeidssituasjon for lesbiske, tiltak mot vold og trakassering og for rettssikkerhet for lesbiske mødre.
«Finder utuktig Omgjengelse Sted mellom Personer av handkjøn, straffes de, der heri gjør seg skyldige eller som medvirker dertil med Fængsel indtil ett Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil. Paatale finder sted naar det paakræves av almene Hensyn.»
Straffeloven §213 ble, så vidt vites, ikke håndhevet i etterkrigstiden, og var da den ble opphevet i 1972 for så vidt en sovende paragraf. Men den var en torn i øyet på alle homofile. Og den var i høyeste grad levende i vår bevissthet. Heri lå jo en moralsk fordømmelse av våre handlinger, og den bevirket at mange følte de måtte gå stille i dørene. Ikke troppe opp med slagord og transparenter. Men man måtte gå fram med kløkt og diplomati og prøve å påvirke stortingsrepresentantene. Dette var det i stor grad Karen-Christine Friele sørget for. Det gjorde henne også til en helt i homoverdenen at hennes strategi lyktes.
Da paragrafen endelig var opphevet, la den veien åpen for en mer aktivistisk linje.
At §213 kun omhandlet menn var i seg selv en fornærmelse mot alle homofile kvinner. Det var jo et subtilt uttrykk for patriarkatet. Paragrafen ble vedtatt i Straffeloven av 1902, og etter sigende sto straffelovrådet den gang under påvirkning av engelsk tankegods og viktorianisme. Dronning Victoria skal ha uttalt at det ikke var nødvendig med noe straffeforbud mot kvinnelig homoseksualitet, da seksuell omgang mellom kvinner ikke eksisterte. (Logikken i resonnementet er jo upåklagelig. Om hun nå bare hadde hatt rett!).
Selv vokste jeg opp i en uklar forestilling om at homoseksualitet – uansett kjønn – var kriminelt. At fjerning av §213 ble en hovedsak for Det norske Forbundet av 1948 frem til 1972, var en selvsagt ting for alle homofile. Kvinner som menn.
Gerd Brantenberg
Som Nyfeministene mente Lesbisk Bevegelse at patriarkatet er årsaken til kvinneundertrykkingen, og at denne ble forsterket av kapitalismen.
Lesbisk politikk innebar krav om trygg bolig- og arbeidssituasjon for lesbiske, tiltak mot vold og trakassering og for rettssikkerhet for lesbiske mødre. Men Lesbisk Bevegelse var ikke bare en interesseorganisasjon for lesbiske. De var like aktivt engasjert i andre kvinnepolitiske saker, som for selvbestemt abort og mot porno. Mange var dessuten opptatt av miljøvern og økofeminisme. Det var også en egen anarkistisk gruppe innenfor Lesbisk Bevegelse.
Utviklingen av en lesbisk kvinnekultur var også et viktig prosjekt for Lesbisk Bevegelse.
Lesbisk Bevegelse hadde ikke mer enn et hundretalls medlemmer, men ble likevel en av de mest aktive grupperingene i den nye kvinnebevegelsen. Medlemmer av Lesbisk Bevegelse var drivende krefter for å få satt i gang og drifte Kvinnehuset i Oslo, et kvinnepolitisk og sosialt møtested kun for kvinner.
Utviklingen av en lesbisk kvinnekultur var også et viktig prosjekt for Lesbisk Bevegelse. Kreative og motkulturelle medlemmer startet for eksempel trykkeri, teater, band og avis.
Kvinneverkstedet SFINXA – Lesbisk Trykk
Kvinneverkstedet SFINXA oppsto i miljøet rundt Lesbisk Bevegelse i 1975. Lesbiske feminister ville lage et verksted for "anti-tradisjonell kultur" og mente at et trykkeri var viktig for å sikre ytringsfriheten for denne delen av kvinnebevegelsen.
Derfor reiste flere av kvinnene, blant dem Inge Ås, til Manchester og lærte offset på et lesbetrykkeri. Resultatet ble kvinneverkstedet SFINXA, som besto av en offset maskin og et silketrykkverksted. I tillegg fantes det et mørkerom.
Kvinnene som var tilknyttet Kvinneverkstedet SFINXA, betraktet seg selv som mer radikale enn resten av Lesbisk Bevegelse. De var anarkistiske, aksjonistiske og sosialistiske.
Foruten å trykke det lesbiske tidsskriftet blad Lavendelexpressen, trykte SFINXA billig for så forskjellige aksjoner og organisasjoner som «Fritt Eritrea», Kvinner for fred, Samarbeidsrådet for 8. mars osv. På SFINXA fantes også mørkerom for foto, silketrykk og reproarbeid, og stedet ble snart et møtested for mange kvinner.
På SFINXA trykte kvinnene også egne dikt og lagde silketrykksplakater som de solgte i inn- og utland.
Kvinnene som var tilknyttet Kvinneverkstedet SFINXA, betraktet seg selv som mer radikale enn resten av Lesbisk Bevegelse. De var anarkistiske, aksjonistiske og sosialistiske.
Lavendelexpressen
Fra 1976 kom det lesbiske tidsskriftet Lavendelexpressen ut. Det ble laget av medlemmer av Lesbisk Bevegelse og trykt av SFINXA – Lesbisk trykkeri. Lavendelekspressen kom med silketrykk på forsiden.
I Lavendelexpressen nr. 6 skriver redaksjonen:
For å få et fritt samfunn må alle former for autoriteter bekjempes. også de parasittene som de har planta inne i oss sjøl. Derfor har Lavendelexpressen ingen Leder. Vi vil på den annen side prøve så godt vi kan å følge med i den felles kampen vi også er en del av.
Lavendelexpressens redaksjon er ikke kollektivt medlem av noen kvinneorganisasjon. Dette har det vært og er det, delte meninger om. Redaksjonen har skiftet, ofte fullstendig fra et nr. til et annet. De første numrene sprang direkte ut fra Kvinneverkstedet SFINXA - senere har det kommet andre til - men hele tiden har det hovedsakelig vært kvinner organisert i Lesbisk Bevegelse i Oslo som har utgjort redaksjonen.
Denne redaksjonen har åpne redaksjonsmøter foralle interesserte kvinner. Oppslagene finner du på Kvinnehuset. Vi håper at bladet kan være et (kjønns)organ for debatt også uttafor Oslo. Vi tar med det vi har plass til.
Lavendelexpressen hadde altså ingen leder, men ble drevet kollektivt og med flat struktur, slik som Nyfeministene og andre organisasjoner og prosjekter på Kvinnehuset.
Ifølge Runa Haukaa (1982: 159) hadde Lavendelexpressen et opplag på 500-600.
Lesbisk politisk nettverk
Lesbisk Bevegelse hadde forgreninger til «Lesbisk gruppe i Trøndelag», «Lesbisk gruppe i Lillehammer» og «Lesbisk Rørsle i Telemark», men disse var ikke organisatorisk bundet sammen. Utover dette fantes et forholdsvis stort nettverk av lesbiske som var kvinnepolitisk aktive, men som ikke var medlemmer av organisasjonen - noen fordi de var imot å splitte kvinnelige og mannlige homofile, andre fordi de ikke ville splitte lesbiske og heterofile kvinner.
Medlemstallet som oppgis for Lesbisk Bevegelse varierer mellom om lag seksti til et par hundre.
Lesbisk Bevegelse ble aldri formelt nedlagt. Men Lesbisk Rørsle i Telemark inngikk i Fellesrådet for homofile organisasjoner (FHO) (stiftet 1979), som i 1992 ble slått sammen med DNF-48 i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). LLH skiftet i 2016 navn til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Se også
- Pornokampen i Norge på 1970- og 80-talet
- Abortkampen på 1970-tallet
- Kvinnehuset
- Lesbisk Bevegelse: Gerd Brantenberg forteller
- Lesbisk Bevegelse: Inge Ås forteller
- Lesbisk teater: Catrine Telle forteller
Kilder
- Lesbisk Bevegelse, SNL
- Lesbisk Bevegelse, Skeivopedia
- Lesbisk Bevægelse 1974 til ca. 1985, Danmarkshistorien.
- Brædder, Anne (2010): "Femø Kvindelejr 1971-2010 og femøisternes kollektive erindring om lejren", Arbejderhistorie nr. 3, 2010.
- Haukaa, Runa (1982): Bak slagordene. Den nye kvinnebevegelsen i Norge. Oslo: Pax forlag.
- Lesbisk Rørsle i Telemark, Skeivopedia