8. mars på 1970-tallet år for år

1972 var året da markeringen av 8.mars som internasjonal kvinnekampdag for alvor kom i gang i Norge. Klassekampen, avisa til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), rapporterte fra markeringene rundt i landet. Fordi avisa hadde små ressurser var det gjerne medlemmer av AKP (m-l) og Kvinnefronten som rapporterte inn til avisa. Her er en oversikt over hvordan Klassekampen dekket kvinnedagen fra 1972 til 1980.

Demonstrasjontog i på snølagt vei. Kvinner, menn og barn.
8. mars på Sortland, 1978. Paroler: «Kamp mot salg av kvinner, vekk med porno og horehus» og «Vekk med nemndene - sjølbestemt abort nå»., Foto: Klassekampen, Eier: Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek.

1972: «Kamp mot all kvinneundertrykking - for full frigjøring av kvinnene»

Mellom 300 og 400 kvinner og menn går i tog i Oslo under parola «Kamp mot all kvinneundertrykking - for full frigjøring av kvinnene». 

  • Følgende paroler var oppført på mobiliseringsløpseddelen: 
  • Lik rett til arbeid, utdanning og lønn
  • Rett til daginstitusjoner og fritidshjem for alle barn
  • Like trygde-, pensjons- og sosiale rettigheter for kvinner
  • Rett til prevensjonsveiledning og abort
  • Nei til dobbelt arbeidsbyrde for kvinner - utbygging av servicetilbud - halve arbeidet i hjemmet er mannens
  • Nei til kvinner som salgsvare
  • Nei til økte priser på dagligvarer

Konflikt mellom Kvinnefronten og noen nyfeminister som møtte opp med håndplakater hvor det sto «Nei til tvangspuling», «Vi vil ligge øverst» og «Nei til moderskapet».

1973: «Arbeidsplasser der kvinnene bor»

Tog i Oslo, Bergen og Trondheim i regi av lokale avdelinger av Norges Demokratiske Kvinnelag, Norsk Kvinnesaksforening, Nyfeministene og Kvinnefronten. I Oslo var dessuten Norsk Kvinneparti med og i Trondheim var Sør-Trøndelag krets av Norsk Husmorforbund med på å arrangere møte om kvelden.

En rekke andre steder i landet var det standsvirksomhet og møter. Krav som ble tatt opp var blant annet: Fri abort, bedre fødehjemsplasser, daginstitusjoner for barn og likelønn.

Om de ulike lokale markeringene rundt i landet skriver Klassekampen: 

Oslo

Demonstrasjonstoget i Oslo samlet nær 2000 kvinner og noen få menn. Marchje Kullmann Kviberg fra Norsk Kvinneforbund holdt appell på Universitetsplassen.

«Dette er vår dag - morsdagen er varehandelens dag» 8.marsparole 1973

Hun pekte blant annet på viktigheten av solidaritet mellom medsøstre, at vi snakker et språk alle kan forstå. Til slutt leste hun opp en hilsen fra Vietnams kvinner til kvinner i hele verden.

  • Noen av parolene i toget:
  • Arbeidsplasser der kvinnene bor
  • Alle kvinners rett til smerte fri fødsel
  • Nei til kjønnsdiskriminering i lærebøkene 
  • Dette er vår dag - morsdagen er varehandelens dag

Bergen

450 gikk i demonstrasjon arrangert av Nyfeministene, Norsk Kvinneforbund og Kvinnefronten. Kvinner fra ulike grupper og aldre tilsluttet seg. Noen menn gikk i toget også, spesielt under parolen: «Fødselspermisjon også for menn». Om kvelden var det fullsatt festmøte i Folkets hus.

Trondheim

For første gang i historien gikk det fakkeltog av kvinner med kvinnekrav gjennom gatene i Trondheim. 200 deltok. Hovedparolen var «Enhet i kampen for kvinnens frigjøring». Dagen ble avsluttet med et stort åpent møte i Frimurerlogen, der også Sør-Trøndelag krets av Norges Husmorforbund var med. Det var fullt hus og bra stemning, med diktopplesning, sang og innlegg fra de ulike kvinneorganisasjonene. Det var første gang de hadde et samarrangement, og alle var vel fornøyd.

Tromsø

I Tromsø ble kvinnedagen markert med plakater og stand rundt i byen. Formannen i Kvinnefronten ble dessuten intervjuet i lokalradioen. Om kvelden var det møte på en fullsatt Grand Kafe, som samlet 130 mennesker. 

Mo i Rana

Hovedarrangementet i Mo i Rana var et åpent møte som av praktiske årsaker måtte legges til 7. mars. Det samlet 120-130 personer, og var således et av de største politiske møtene i byen på mange år. Diskusjonen gikk meget livlig, særlig etter at noen velmenende menn kastet seg utpå. Møtet samlet særlig mange yngre husmødre, og det ble vervet mange nye medlemmer til Kvinnefronten.

1974: «Selvbestemt abort nå!»

Dagen blir feiret over hele landet, med tog i de tre største byene, og møter, stands og arrangementer utover landet. De viktigste parolene på markeringene var, ifølge Klassekampen: 

  • Lik rett og mulighet til arbeid og utdanning
  • Arbeidsplasser der kvinner bor
  • Daghjem og fritidssenter til alle barn
  • Selvbestemt abort nå 
Demonstrasjonstog i Trondheim.
8. mars i Trondheim, 1974. Samlet bak parolen «Enhet i kampen for frigjøring av kvinnene» er representanter for Trondheim kvinnesaksforening, Trondheim demokratiske kvinnelag, Kvinnefronten og Nyfeministene. Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Klassekampen rapporterer fra lokale markeringer:

Oslo

På selve dagen samlet om lag 3000 kvinner og menn seg i tog. Nina Karin Monsen holdt appell på Universitetsplassen. 7. mars var det festmøte på Folkets hus der 600 kvinner deltok. «Kvinnenes krav er jordnære, betydningsfulle og gjennomførbare. De burde være selvfølgelige. Likevel vil det koste kamp og arbeid før de blir satt ut i livet, sa Marchje Kviberg, formann i Norsk Kvinneforbund, til åpning av møtet. Bergljot Børresen holdt hovedtalen og deler av teaterstykket «Jenteloven» ble framført.

Bergen

Kvinnefronten, Nyfeministene og Bergen avd. av Norsk Kvinneforbund arrangerte tog med 1200 deltakere. Om kvelden var det møte i Folkets Hus.

Trondheim

500 i tog i regi av Kvinnefronten, Nyfeministene, Trondheim Demokratiske kvinnelag og Trondheim Kvinnesaksforening.

Tromsø

I Tromsø var det stands i byen og de største boligområdene, og utdeling av løpesedler på de viktigste kvinnearbeidsplassene. Om kvelden arrangerte Kvinnefronten møte, stappfullt hus med 250 tilstede. Innledningen tok for seg mangelen på daginstitusjoner i hele landet og i Tromsø. Det var diskusjon på møtet og sang fra kvinnegruppa.

Vadsø

Fellesmøte mellom Nyfeministene og Kvinnefronten med foredrag om hvordan kvinnene er blitt undertrykte gjennom tidene. I lokalradioen fortalte ei jente om 8. mars og om arrangementer flere steder i Øst-Finnmark.

Voss

Kvinnefronten på Voss samlet til festmøte om kvelden, med foredrag, visesang og diktopplesning. Det oppsto en spontan diskusjon, hvor mennenes forsøk på å dominere ble satt grundig på plass av jentene.

1975: "Rett til arbeid!"

Feiringa av 8. mars brer om seg.

Klassekampen bringer rapporter fra hele landet og skriver at på alle steder hvor det har vært tog, har antallet deltakere fordoblet seg fra året før, og på flere plasser i landet har det vært markeringer for første gang. Kravet om rett til arbeid har stått sentralt i de fleste arrangementene, ifølge Klassekampen. 

På alle steder hvor det har vært tog, har antallet deltakere fordoblet seg fra året før, og på flere plasser i landet har det vært markeringer for første gang.

Klassekampen melder om tog i Oslo med 6000 deltakere. I Trondheim gikk 1100 i tog, i Tromsø 700 og i Stavanger 270.  

I Bergen gikk det to tog. Klassekampen oppgir at 1000 mennesker sluttet seg til toget som var arrangert av Kvinnefronten, mens 600 personer deltok i toget arrangert av Nyfeministene, Clara-gruppa, Gruppe-65 (avd. av Norges Demokratiske Kvinneforbund), DNAs kvinneutvalg og Samorgs kvinneutvalg. Ifølge Klassekampen var det uenigheter rundt hovedtaler som førte til bruddet mellom grupperingene.

Demonstrasjonstog Karl Johan. Mann med barnevogn.
8. mars i Oslo, 1975. Paroler: «Kvinner fagorganiser dere - kjemp for egne krav» og «Lesbiske - sammen er vi sterke!». Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

1976: «Kamp mot krisa som skjerper kvinneundertrykkinga på alle områder»

Flere slutter opp om 8. marstogene, samtidig som samarbeidet rakner mellom kvinneorganisasjonene. I Oslo, Bergen og Trondheim går det to tog 8. mars.

Ifølge Klassekampen var en av grunnene til splittelsen uenigheter om parolene. Dette året hadde Kvinnefronten i Oslo bl.a. parolen «Kamp mot krisa som skjerper kvinneundertrykkinga på alle områder».

Klassekampen skriver at i Oslo hadde Kvinnefronten og deres 8. marskomiteers tog 3200 deltakere, mens toget som gikk i regi av Kvinneforbundet, Nyfeministene, Brød og Roser, Lesbisk Bevegelse og Anarkistiske Kvinnegruppers tog samla 2600. En kuriositet er at politiet oppgir høyere tall for deltakelse i togene, 4000-5000 i Kvinnefrontens tog, 3000-4000 i det andre.

Samarbeidet rakner mellom kvinneorganisasjonene. I Oslo, Bergen og Trondheim går det to tog 8. mars 1976.

I Bergen gikk 1000 i Kvinnefrontens tog og 850 i det andre. I Trondheim gikk 700 i Kvinnefrontens tog og 500 i det andre. (Klassekampen oppgir ikke arrangører i Bergen og Trondheim).

Demonstrasjonstog.
8. mars i Oslo, 1976. Parole: «Sosialisme en forutsetning for kvinnefrigjøring». Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek

1977: «Kvinner krever rett til arbeid»

Klassekampen melder at over 13 000 har gått i 8. marskomiteene sine tog over hele landet. Det er i 8. marskomiteene at Kvinnefronten er aktiv.

I tillegg til dette tallet kommer kvinnene som gikk i togene arrangert av Samarbeidskomiteene til Brød og Roser, Norsk Kvinneforbund, Norsk Kvinnesaksforening, Nyfeministene og Lesbisk Bevegelse i de byene hvor det ble arrangert to 8. mars tog. Splittelsen mellom grupperingene har ikke ført til lavere oppslutning om dagen.

demonstrasjonstog. Regjeringskvartalet.
8. marskomitéens tog i Oslo, 1977. Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I 8. marskomiteens tog sto kravet om «Rett til arbeid» sentralt. I Oslo var Astri Holm fra Aksjonskomiteen for de streikende Hustad-arbeiderne hovedtaler på Youngstorget.

Siri Jensen fra Kvinnefronten var aktivt med i 8. marskomiteen i 1977, året hvor togene i Oslo [til da, red.anm.] samlet flest deltakere.

– Vi var svært opptatt av at vi skulle lage en bred 8. mars markering. Jeg husker blant annet at Vibeke Løkkeberg satt i komiteen.

I Oslo var det om lag 80 lokale 8.marskomiteer, organisert i bydeler, på skoler og arbeidsplasser, som arbeidet med å mobilisere til dagen.

– Selv mener jeg at det faktum at det gikk to tog ikke la en demper på aktiviteten. Det var et stort engasjement rundt dagen og markeringen.

I Oslo gikk 4500 kvinner i 8. marskomiteens tog, 4100 i toget til Samarbeidskomiteen. I Trondheim gikk 1400 i 8. marskomiteens tog mot 780 i «samarbeids-toget». I Bergen gikk 1400 i 8. marskomiteens tog mot 700 i «samarbeids-toget». I Tromsø gikk 530 i 8. marskomiteens tog mot 300 i «samarbeids-toget». (Alle tall fra Klassekampen.)

Klassekampen fikk inn rapporter fra over 80 arrangementer landet rundt. På 26 steder gikk det tog for første gang, og på 9 steder ble det for første gang holdt møte. 

I Longyearbyen gikk det 13 kvinner i 8. mars-tog og tretten deltok på møte etterpå. Det var første gang det var tog på kvinnedagen på Svalbard. Toget gikk i 33 kuldegrader.

Demonstrasjonstog, kvinner, menn barn og barnevogn.
8. mars på Stord, 1977. Paroler: Kamp mot all kvinneundertrykking. 6 mnd svangerskapspermisjon med full lønn. Sjølvbestemt abort no. Kamp mot bruk av kvinna som salsvare. Full støtte til det chilenske folket sin kamp mot fascismen. Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

1978: «Fortsatt kamp for sjølbestemt abort»

I 1978 når markeringen av 8. mars sitt høydepunkt på 1970-tallet med oppslutning fra om lag 20 000 kvinner og menn over hele landet.

I Oslo, Trondheim og Ålesund arrangeres det to tog, mens det i Bergen og Tromsø bare går ett tog dette året.

I Oslo går 4300 i 8. marskomiteens tog mot 3 500 i «samarbeids-toget». I Trondheim går 1250 i 8. marskomiteens tog mot 1000 i «samarbeids-toget». I Ålesund går 86 i toget til 8. marskomiteen mot 65 i «samarbeids-toget».

I Tromsø samles 1200 kvinner og menn seg i et av de til da største demonstrasjonstogene i etterkrigstiden. Toget er et samarbeid mellom Samarbeidsbevegelsen og 8. marskomiteen. I Bergen går 2900 i det felles 8.mars-toget. 

 Demonstrasjonstog i snø og mørke.
8. mars i Båtsfjord, 1979. Parole: «Kamp mot kvinneundertrykking». Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek

1979: «Mannssamfunn = voldssamfunn»

Dette året er Samarbeidskomiteens tog i Oslo større enn 8. marskomiteens tog med 3650 mot 3500 deltakere. I Trondheim samles 2500 kvinner og menn i et fellestog. I Bergen går 1200 i 8. marskomiteens tog mot 800 i 8. marsaksjonens tog.

Kvinne holder appell, annen kvinne holder ark, barn holder flagg.
8. mars i Bergen, 1979. Filmskaper Vibeke Løkkeberg taler på torget. Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
«Hvor er kvinnene - ikke i historieboka». 8.marsparole 1979.

I Oslo holder Inge Ås fra Lesbisk Bevegelse appell på markeringen for Samarbeidsutvalget. Blant parolene var «Kamp mot kapitalisme og patriarkat - for kvinnefrigjøring», «Kirken må ta kvinnekampen alvorlig», «Mannssamfunn = voldssamfunn», «Opphev stillingsstoppen - flere kvinner i NRK» og «Hvor er kvinnene - ikke i historieboka».

Plakater i snøfonn. Kvinner setter plakater i snøen.
8. mars i Mo i Rana, 1979. Paroler: «8. mars - kvinnenes internasjonale kampdag», «Vern Saltfjellet og Svartisen», «Vi vil ha fler barnehager», «Fullverdig skoletilbud 1-6 løsning på Øvre Gruben nå!», «Solidaritet med kvinnene i den 3. verden - støtt frigjøringsbevegelsene!». Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

1980: «Vi krever ett tog i 1981»

I 1980 er Samarbeidskomiteens tog like stort som 8. marskomiteens tog i Oslo. I begge togene deltar det 3000 personer. I 8. marskomiteens tog deltok kvinner med parola «Vi krever ett tog i 1981». Året etter, i 1981, samlet også kvinnene i Oslo seg endelig til ett tog. Mellom 6000 og 7000 kvinner samlet seg på et tog preget av Alta-saken.

I Trondheim samarbeidet alle kvinnegruppene og arrangerte et av de største demonstrasjonstogene som hadde gått i Trondheims gater på mange år, med 2500 deltakere. I Bergen samlet kvinnene seg også til ett tog med 4000 deltakere. 

Se også

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. oktober 2026, kl. 22.38 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.