I løpet av få tiår ble det etablert en egen offentlig politikk for likestilling mellom kvinner og menn i Norge. En fikk på plass offentlige likestillingsinstitusjoner og flere aktører skulle nå håndtere ulike likestillingspolitiske spørsmål.
I utviklingen av den nye likestillingspolitikken ble en viktig milepæl passert i 1959 da Norge ratifiserte ILOs likelønnskonvensjon og Likelønnsrådet ble opprettet. I løpet av 1970-tallet ble det offentlige likestillingspolitiske apparatet bygd radikalt ut: vi fikk Likestillingsrådet, Likestillingsloven og Likestillingsombudet. Forbruker- og administrasjonsdepartementet fikk en egen avdeling for behandling av likestillingspolitiske spørsmål, og en ny arbeidsmiljølov ga kvinner utvidete rettigheter ved svangerskapspermisjon.
Likestillingsrådet
Likestillingsrådet ble oppnevnt i 1972 som et frittstående, rådgivende organ. Etter hvert ble det klart at det trengtes et håndfast redskap å arbeide ut ifra. Alt i 1973 hadde Arbeiderpartiet varslet at de ville ha en lov mot diskriminering av kvinner og våren 1975 lå forslaget til Lov om Likestilling på bordet.
Likestillingsloven
Både konservative og radikale krefter var misfornøyde med forslaget til likestillingslov. Men i 1978 ble loven vedtatt med Arbeiderpartiets, Høyres og Venstres stemmer.
Eva Kolstad, tidligere formann i Norsk Kvinnesaksforening og for partiet Venstre, ble det første likestillingsombudet i 1979.
Dette medførte opprettelsen av et likestillingsombud og en klagenemnd for likestilling. Eva Kolstad, tidligere formann i Norsk Kvinnesaksforening og for partiet Venstre, ble det første likestillingsombudet i 1979.
I 1981 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om å avskaffe diskriminering av kvinner, og den første handlingsplan for likestilling ble lagt fram for Stortinget av Gro Harlem Brundtlands første regjering.
Flere kvinner inn i politikken
I 1965 var 8 prosent av stortingsrepresentantene kvinner. I kommunestyrene hadde andelen kvinner, helt siden 1950-tallet, vært om lag 6 prosent. Noe drastisk måtte gjøres for å få flere kvinnelige folkevalgte.
Foran kommunevalget i 1967 ble det opprettet en tverrpolitisk komité med statsminister Per Borten fra Senterpartiet som leder, og tidligere statsminister for Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen som nestleder. Målet var å øke andelen kvinner i kommunestyrene. Resultatet av kampanjen var at kvinnenes representasjon økte med 50 prosent - fra 6,3 til 9,5 prosent. Og én kommune skapte oppstyr. I Modum brukte kvinnene mulighetene til å rette på listene, ved å erstatte mannsnavn med kvinnenavn. Slik ble det valgt 14 kvinner, i stedet for 4, til kommunestyret.
Det såkalte «kvinnekuppet» i 1971 førte til at kvinnenes representasjon økte fra 9,5 til 14,8 prosent. I Asker, Oslo og Trondheim fikk kvinnene flertall.
Modum-metoden ble benyttet med hell flere steder i landet ved neste kommunevalg i 1971. Sammen med en bred allmenn kumulering ga dette bemerkelsesverdige resultater. Det såkalte «kvinnekuppet» i 1971 førte til at kvinnenes representasjon økte fra 9,5 til 14,8 prosent. I Asker, Oslo og Trondheim fikk kvinnene flertall, og i seks andre kommuner oppnådde de 40 prosent - eller mer.
Gjennom «Kvinnepolitisk aksjon» ble det på tverrpolitisk grunnlag opprettet grupper som krevde 50 prosent kvinner i folkevalgte organer, og en politikk til fordel for kvinnene. Ved stortingsvalget 1977 gikk kvinneprosenten opp fra 15,5 til 23,9.
I 1973 fortsatte framgangen ved Stortingsvalget. Men ved kommunestyrevalget to år etter stagnerte utviklingen. Aksjonene måtte fortsette, og kvinnene mobiliserte på nytt foran Stortingsvalget i 1977. Gjennom «Kvinnepolitisk aksjon» ble det på tverrpolitisk grunnlag opprettet grupper som krevde 50 prosent kvinner i folkevalgte organer, og en politikk til fordel for kvinnene. Ved stortingsvalget 1977 gikk kvinneprosenten opp fra 15,5 til 23,9. Ved kommunevalget i 1979 kom kvinneandelen opp i 22,8 prosent.
Se også
- Stortingets behandling av likestillingslova i 1978: Torild Skard forteller
- Norges første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland forteller
- «Kvinnekupp» i Asker 1971
- Kvinner i politikken på 1960- og 70-tallet: Torild Skard forteller
- Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
- Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene