«Nei til dobbeltarbeid for kvinner: Halve arbeidsbyrden i hjemmet er mannens», lød et av slagordene til kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Kvinner begynte å stille krav til menn om å endre seg. Det var ikke rettferdig at menn skulle slippe unna kjedelig husarbeid, nå skulle det deles likt.
I løpet av 1970-tallet skjedde det viktige endringer i folks samlivsmønster. I 1972 ble forbudet mot at kvinner og menn bodde sammen uten å være gift, opphevet. I årene som kom, valgte flere å bli samboere. Antallet skilsmisser økte sterkt.
Dele på husarbeid og ungepass
Et sentralt kvinnekrav var full ansvars- og arbeidsdeling innen familien. At mennene ikke tok en større del av ansvaret for barnepass og husarbeid når kvinner gikk ut i arbeidslivet, førte ifølge kvinnebevegelsen til at kvinnene ble «dobbeltarbeidende».
Nedvurderingen av husarbeidet og den skjeve arbeidsfordelingen i hjemmet ble sett som et resultat av samfunnsforholdene, ikke av individuelle valg
Kvinner har to jobber, sa de, mennene har bare én. Dette førte igjen til at mange kvinner stilte dårligere på arbeidsmarkedet og fikk stillingene med lavest lønn. Mange kvinner gikk inn i deltidsjobber for å få hverdagen til å henge sammen.
Nedvurderingen av husarbeidet og den skjeve arbeidsfordelingen i hjemmet ble sett som et resultat av samfunnsforholdene, ikke av individuelle valg. Enkelte røster hevdet at ekteskapet var en slavekontrakt, hvor mennene utbyttet kvinnenes arbeidskraft.
Bo i kollektiv
Mange pekte også på hvordan kjernefamilien isolerte mor og barn sammen i hjemmet. Det var mannen som var familiens bånd til utenomverdenen, og det var han som ga familien – og kvinnen – en plass i de sosiale strukturene i samfunnet.
Blant radikale mennesker ble det populært å bo i kollektiv, der man delte på husarbeid, matlaging, ungepass, og – i en del tilfeller – også på kjærester.
Blant radikale mennesker ble det populært å bo i kollektiv, der man delte på husarbeid, matlaging, ungepass, og – i en del tilfeller – også på kjærester. I enkelte kollektiver var det også felles økonomi, under mottoet «gi etter evne, få etter behov».
Mot konemishandling
Mot slutten av 1970-tallet rettet deler av kvinnebevegelsen søkelys mot sider ved familien som tidligere hadde vært lukket for omverdenen. Familien hadde lenge blitt sett som hellig og ukrenkelig; ingen «utenforstående» skulle trenge seg inn. Innenfor denne enheten kunne barnemishandling, konemishandling og voldtekt foregå i det skjulte. I kjølvannet av dette kom blant annet de første krisesentrene. Det personlige ble politisk.
Se også
Kilder
Grue, Lars (1978) "Menn og arbeidstid, erfaringer fra forsøket med ektefelledelt arbeidstid. I: Grenness, Ragnhild (red.), Hvis husmoren ikke fantes. Oslo: Pax.
Grønseth, Erik (1966,1972) Familie, seksualitet og samfunn. Oslo: Pax.
Grønseth, Erik (1971) " The Husband Provider Role - a Critical Appraisal." I: Michel, A. (ed.), Issues of Working Women in Europe and America. Brill. Leyden
Grønseth, Erik (1975) Også mannen på deltid i yrkeslivet. Oslo: Norges Familieråd og Instituttet for sosiologi, UiO.
Grønseth, Erik (1978) Virkninger av sjømenns fravær til sjøs på sjømannshustruers familieforhold, øvrige sosiale relasjoner og tilpasninger. Institutt for samfunnsforskning. Stensil.
Haavind, Hanne m.fl. (1976) Myten om den gode mor. Oslo: Pax.
Larsen, S. S. (1979). "Bygge og bo på kvinners vilkår: Referat fra en konferanse." I: Nytt om kvinneforskning 2: 20-23.
Se hvor jeg støver (1997) Intervju med Erik Grønseth. I: Berg, Anne Marie m.fl. (red.), I kvinners bilde : Bidrag til en kvinnesosiologi. Oslo: Pax.