Initiativet til å danne Kvinnefronten ble tatt av kvinner i Rød Front på et møte i Studentersamfunnet i Oslo i 1971. Der ble det bestemt å arrangere en konferanse som skulle forberede oppstarten av en ny kvinneorganisasjon. 19.mars 1972 ble konferansen avholdt. Da var allerede flere kvinnefront-grupper startet.
150 kvinner var tilstede på konferansen i mars 1972. De ble enige om å opprette en brei kvinneorganisasjon under hovedparolen: «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene». De utarbeidet seks hovedpunkter for organiseringen av en kvinnefront og 22 kvinner meldte seg til arbeidsutvalget. Kvinnefronten var blitt en realitet.
En stor, slagkraftig og omstridt kvinneorganisasjon
Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene
- Lik rett til arbeid og utdanning
- Lik lønn for likeverdig arbeid
- Full dekning av behovet for daginstitusjoner og fritidssenter – NÅ!
- Kamp mot økte priser på dagligvarer og boliger
- Nei til kvinner som salgsvare
- Full rett til prevensjonsveiledning og fri abort
- Grundig seksual- og prevensjonsveiledning for ALLE barn i grunnskolen
- Vi krever flere fødehjemsplasser som skal ligge der vi bor
- Fulle pensjons- og trygderettigheter for kvinner
- Nei til dobbelt arbeidsbyrde for kvinner:
- utbygging av servicetilbud
- halve arbeidsbyrden i hjemmet er mannens - Økte bevilgninger til helse-, sosial og barnevernsskolene
- Bedre økonomiske kår for gifte kvinner og ugifte kvinner med barn
- Vi krever rett til ferie og til vikarordning for husmødre
Organisasjonen var viktig i den massive tverrpolitiske kampanjen som sloss for selvbestemt abort i Norge.
Kvinnefronten ble en slagkraftig organisasjon og en omstridt organisasjon. Organisasjonen var viktig i den massive tverrpolitiske kampanjen som sloss for selvbestemt abort i Norge. Det ble organisasjonen som mer enn noen andre reiste kvinnenes krav om rett til arbeid og gratis daghjem.
På 1980-tallet ble det organisasjonen som var mest aktiv i pornokampen, mot Leif Hagen og pornoliberalerne. Det er mange seire på Kvinnefrontens curriculum vitae.
Kvinnefronten har også vært i storm. 1970-tallet var også preget av harde politiske strider, både internt og med grupperinger rundt. Kvinnefronten var nært knyttet opp mot Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene), AKP (m-l), og ble av mange oppfatta som lite åpne for debatt. Nyfeministene var i konstant opposisjon til Kvinnefronten, og var redde for at kvinnefrontere skulle kuppe organisasjonen deres for å bygge AKP (m-l).
Bladet Kvinnefront
Program for organisering av en kvinnefront fra 1972
1. Kvinnefronten må være en virkelig masseorganisasjon
2. De kvinnene som utgjør KF må hele tiden være med på å utforme fronten og politikken
3. Kvinnene må organisere seg utfra sitt eget nivå, sine egne interesser og sine praktiske muligheter
4. Kamp mot kvinneundertrykking må foregå på mange områder
5. Kvinnefronten må ha en ledelse
6. Kvinnefronten trenger en politisk plattform
«Endelig har Kvinnefronten fått sin egen avis. Behovet for avisa har vært enormt. Nå skal ikke lenger alle slags feministiske skrifter få stå som talerør for hele kvinnebevegelsen. Nå har vi fått en avis som oppfordrer til kamp mot all kvinneundertrykking.»
I første leder (nr. 1, 1975) skriver redaksjonen: «Endelig har Kvinnefronten fått sin egen avis. Behovet for avisa har vært enormt. Nå skal ikke lenger alle slags feministiske skrifter få stå som talerør for hele kvinnebevegelsen. Nå har vi fått en avis som oppfordrer til kamp mot all kvinneundertrykking.»
I løpet av de første årene kom Kvinnefront i et opplag på 20 000. Avisa, som ble solgt av Kvinnefronten over hele landet, ble en viktig del av organisasjonens ansikt utad.
Redaksjonen i Kvinnefront lagde bladet på dugnadsbasis på fritida.
I 1982 skiftet avisa navn til Kvinnejournalen, samtidig som redaksjonen ble fristilt fra Kvinnefronten. Målet var å nå ut til en større lesergruppe. Magasinet beholdt dette navnet fram til 2004. Da gjennomgikk bladet en større omorganiserings- og endringsprosess og endret navn til Fett.
I dag er Fett det eneste av de generelle kvinnepolitiske bladene som ble grunnlagt av den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet som lever videre.
Se også
- Nyfeministene
- Pornokampen i Norge på 1970- og 80-talet
- Barnehagekamp: Gratis daghjem til alle barn
- Abortkampen på 1970-tallet
- Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene
Kilder
”Oppsummering av Kvinnefrontens konferanse 19. mars 1972 samt forslag til arbeidsprogram for kvinnegruppene”, Vi er mange nr. 1 1972.
Rønning, Ole Martin (2005): ”Kvinnekamp, imperialisme og monopolkapital. Kvinnefronten i Norge og ml-bevegelsen 1972-1982”, Arbeiderhistorie 2005, Oslo: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek
"Enhet i kampen for kvinnenes frigjøring", Kvinnefront nr. 1 1976.
Flere av utgavene av Kvinnefrontens blad Kvinnefront og seinere Kvinnejournalen er digitalisert av Nasjonalbiblioteket.