Økofeminisme på sommerleir i Fredrikstad: Rita Bjørnulf forteller
Nyfeministene i Fredrikstad arrangerte sommerleir i 1978 for nyfeminister fra Østlandet. Rita Bjørnulf var en av deltakerne og forteller hvordan hun opplevde leiren. Økofeminisme, fornybar energi og økologisk matlaging var aktuelle temaer.

Nyfeministene hadde eksistert i fire år i Fredrikstad. I 1978 ville vi arrangere sommerleir for nyfeminister fra Østlandet på den vakre øya Arisholmen i Fredrikstads skjærgård. En leirgruppe koordinerte forberedelsene og var ansvarlig for gjennomføringen. I brev til påmeldte deltakere skrev de blant annet: "Vi er en liten leirgruppe som jobber i frisk motvind, søsterlig hilsen Maja, Berit, Tonje og Jette." Flere hjalp til underveis, for vi var jo en flat organisasjon.
Et mangfold av nyfeminister
I august følte vi oss klare til å ta imot et mangfold av nyfeminister fra Oslo, Lillehammer og andre steder på Østlandet. Det var 24 deltakere, og vi skulle være sammen fra torsdag til søndag. Maja Kolle forteller at de hentet folk fra toget i en lånt folkevognbuss.
Deltakerne ble fraktet videre med båt fra Tangen torsdag kveld. Tonje Kolle var båtssjef, og etter en kort båttur var vi framme ved Arisholmen, en idyllisk øy sør for Kråkerøy. Den eies av Fredrikstad kommune, og leies fortsatt ut til foreninger og andre.

Vegetarmat
To fra leirgruppen tok imot oss da vi ankom huset. De satt på trappa og ventet full av forventninger. Etter hvert som deltakerne kom i land ble det servert vegetarmat. Leirgruppen hadde dekket to langbord på gressplenen utenfor det gamle hvite hovedhuset. Maja forteller at hun og Berit hadde ansvar for innkjøp og frakt av maten. Vi fikk kritikk for at det ikke var hjemmebakt brød, og at det var boksemat til vegetar-gryteretten. De fleste Oslo-feminister var vegetarianere, forteller hun, men ikke Fredrikstad-feministene! Vi hadde lest en bok om vegetarmat, men det var vanskelig å få tak i råvarene.

Så var det hele i gang. Stemningen kom raskt på topp, og seminaret ble en blanding av seriøse innledninger og mye moro.
Programmet hadde følgende tema:
- Økofeminisme
- Vedvarende energi (fornybar energi)
- Solenergi
- Atomkraft
- Bomiljø
- Kvinnelige forfattere
- Hekser, legekunst og urter
- Økologisk matlaging
Økofeminisme
To av innledningene gjorde spesielt inntrykk på meg og viser hvor framtidsrettede feministene var. Den ene var Tonje Kolles om økofeminisme. Hun fortalte om en politisk bevegelse som forsøkte å forene økologi og feminisme. De hevdet at det fantes et forhold mellom klimaendringer og undertrykking av kvinner, og at det handlet om like rettigheter til jordas ressurser.
Fornybar energi
Den andre var Jette Raabo Larsens innledning om fornybar energi. Den handlet om naturlige former for energi som løpende ble fornyet. I motsetning til fossile brensler kunne ikke vindenergi, solenergi, bølgeenergi, vannkraft, jordvarme og biobrensel brukes opp. Jette var dansk, og hun og Tonje hadde vært på seminar i Danmark. Der var de blitt inspirert av danske feminister både om økofeminisme og hvordan danskene brukte fornybar energi. Mye av det de snakket om var ukjent, og jeg måtte ha full konsentrasjon for å følge med. Ikke mange var opptatt av disse temaene på syttitallet, men nå i 2020 er de høyaktuelle. Solenergi og vindenergi er for eksempel de energiformer som vokser mest på verdensplan.
Alternativ medisin
Bomiljø, kvinnelige forfattere, atomkraft og hekser, legekunst og urter var også spennende og framtidsrettede temaer. Bruk av alternative medisiner og urter har vokst i årene etterpå. Kvinner som var forfattere, var det heller ikke mange av på syttitallet, men de har jevnt og trutt økt i antall.
Mange inntrykk å fordøye
Etter lange dager med innlegg og gruppearbeid, var det mange inntrykk som skulle fordøyes. Da var det fint med kjempekoselige måltider rundt langbordene, hvor praten gikk livlig. Det var inspirerende å møte så mange flotte og flinke nyfeminister fra andre byer. Jeg jobbet som yrkesrettleier den gangen, og lot meg nok imponere av kunnskapen til de som hadde studert til hovedfag på universitetet i Oslo.

Nakenbading
Utenfor Arisholmen er det stor båttrafikk mellom Fredrikstad og Hvaler. Ved lunsjtider lørdag var det litt fritid for soling og bading. Været var strålende. Selv opplevde jeg at stemningen endret seg da Oslo-feministene begynte å ta av seg bikinioverdelene, og noen få tok av seg bikiniunderdelene.
På vårt østlandsseminar på Gamlebyen folkehøyskole tre år tidligere hadde de fleste Fredrikstad-feminister aldri møtt lesbiske kvinner før. Men store holdningsendringer hadde skjedd i de senere år, og vi trodde at vi nå var frigjorte.
Men var Fredrikstad-feministene klare for dette utspillet? Måtte de utfordre oss på denne måten? Var det ikke noen usikre blikk her og der? Hva gjør vi? En kastet overdelen og så en til. De fleste av Fredrikstad-feministene var åpenbart ikke komfortabel med dette, men litt motstridig ble forventningene fulgt opp av flere.
Toppløsmotens vekst og fall
Toppløsmoten hadde ikke kommet for fullt til Fredrikstad ennå, og selv var jeg ikke komfortabel med en slik mote. Først i 1980-årene ble moten omfattende. Det ble sett på som frigjørende for kvinner og skulle avseksualisere brystene. Men moten holdt seg ikke, og i dag ser du sjelden toppløse damer på strendene. Det må være lov å stille spørsmål om toppløs-solingen på 80-tallet var særlig frigjørende når alt kom til alt.

Mann med kikkert
Jeg liker sol og sjø, og sammen med en gjeng la jeg meg helt ytterst på svabergene mot skjærgården for å fordøye alle inntrykkene. Været var flott og det føltes litt befriende å ligge slik.
Det var en del båter utpå, og etter en stund ble jeg oppmerksom på at den samme båten kom tilbake som nettopp hadde kjørt forbi. Var det ikke en mann om bord som løftet begge armene samtidig. Jo, sannelig, han holdt noe svart i hendene. Det var jo en kikkert! Jeg ble ganske overrasket og varslet de andre.
En gjeng med halvnakne nyfeminister var i ferd med å bli en attraksjon i Fredrikstad! Vi kom oss lenger innover øya. Flere tok på seg bikini igjen, og stemningen ble mer avslappet. Etter spising av vegetarmat ved langbordene, fortsatte programmet med fremleggelse av gruppearbeidet.
Bål og ferske reker
Det var lagt opp til å sove inne, så deltakerne hadde med seg soveposer. Noen hadde med seg telt. Lørdag kveld var det fest med bål og reker fra Berits far, som var fisker på Hvaler. Ferske reker var populært, og på kvelden ble vi sittende ute foran teltene og synge kvinnesanger til gitarspill. Den mest populære sangen, og som de fleste kunne teksten på, var Vi er många fra albumet Sånger om kvinnor. Selv likte jeg godt Innerst inne er du en riktig kvinna Louise fra samme album. Jeg minnes også at jeg hadde en spennende prat til langt på natt med en av Oslo-feministene om mødrenes innflytelse på våre liv. Vi hadde begge vokst opp med travle mødre som var yrkesaktive i en tid hvor de fleste var hjemmeværende.

Bøy og tøy
Hver morgen var det Opp og strekk eller Bøy og tøy med Maja og Berit, som åpenbart visste hvordan de skulle få oss til å våkne! Søndag var det gruppearbeid om sommerleiren med selvkritikk. Leirgruppen fikk skryt for fint opplegg. Med det fine været som ramme rundt seminaret var deltakerne fornøyd. Etter formiddagsmaten var det avreise fra øya. Det ble en flott feministleir som ga oss både utfordringer og nye erfaringer.
Se også
Kilder
Nyfeministene i Fredrikstad (1978): Brev av 20.07.1978 til påmeldte på sommerleir
Kilden (2017): Klimakamp + likestilling = sant? Kjønnsavdelingen 11
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. oktober 2026, kl. 22.40 CEST