Elsi er hovedpersonen i trilogien Små nøkler, store rom av Bjørg Vik. Her kan du lese mer om de tre bøkene og etterkrigstiden handlingen foregår i.
Tekstene under dette temaet ble skrevet i samarbeid med Foreningen !les i 2009. Målet var å løfte fram forfatterskap, bidra til å utvide tekstuniverset ungdom møter og stimulere til leseglede blant ungdom. Målet var dessuten å formidle norgeshistorie med et kvinneperspektiv.
Prosjektet var støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord. Referansegruppa besto av etnolog Kari Telste, historiker Anne Gamme, bibliotekar Mari Eeg-Vilnes, forfatter Ingelin Røssland, samt litteraturviterne Elin Havelin Rekdal og Tonje Vold.
«Elsi og Mai er spesialister på å redde hverandre. Hvis en av dem blir hengende for lenge med en gutt de ikke er interessert i, signaliserer de til hverandre på dansegulvet, et spesielt blikk, et hevet øyebryn, og budskapet er mottatt. De skaffer seg et uoppsettelig møte med venninnen og forsvinner på toalettet.»
Det er soaré på Hegdehaugen gymnas. Elsi er femten år og har akkurat begynt i første gym. Til hennes store sorg går bestevenninnen Mai på annen skole. Det bekymrer Elsi, for på Mais skole går det så mange pene vestkantjenter i plisséskjørt og cardigan. Susanne Juel, for eksempel. Elsi er redd Mai skal velge Susanne som bestevenninne i stedet for henne.
Danseaften
Men akkurat denne kvelden er det Elsi og Mai, og det er danseaften på Elsis skole. Elsi har på seg et nytt, trangt skjørt med splitt bak, og hun har begynt med BH, enda hun har Hegdehaugens minste pupper, ifølge Cato Claussen.
Elsi er den 15 år gamle hovedpersonen i trilogien: Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St. Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994). Første gang du møter Elsi har krigen brutt ut, og hun er fire år. Siden får du følge henne gjennom 1940- og 50-tallet i Oslo, helt til hun er i tjueårene og ferdig utdannet journalist. Elsi vokser opp med en far som er kelner, og en mor som tar det som måtte by seg av jobber og storebroren Yngve. De bor i en toromsleilighet i Colletts gate i Oslo, i et strøk som verken er fattig eller rikt, akkurat som familien.
Er Elsi forelsket i Cato? Hun er ikke sikker. Men nå står han plutselig der på dansegulvet. Snart danser de til slageren On a slowboat to China, «den er langsom med seigt sug i, det er nok å flytte føttene sakte og subbende. En skikkelig sirupsslager som mange danser tett til».
Elsi kjenner at Cato blir hard mot låret hennes, og hun lurer på hvordan det hadde vært «å være naken nå? Å kjenne hele ham mot seg, masse naken hud mot egen hud? Hun grøsser av fryd».
Nede på jentedoen studerer Elsi og venninnene de voksne jentene i fjerde og femte gym.
Elsi har ennå ikke ligget med noen. Det har ikke Mai heller, eller noen av de andre nærmeste venninnene. Men de snakker mye om det. Om hvordan det ville være å gjøre det. Og hvem andre som har gjort det. Nede på jentedoen studerer Elsi og venninnene de voksne jentene i fjerde og femte gym.
Det synes utenpå
«Hvem av dem har gjort det? De har både hørt og lest at det synes utenpå når en pike blir kvinne. Hvem av disse pikene på atten og nitten er kvinner, og hvem er fortsatt bare piker? Det er et fengslende studium. Noen ser mer lystne, faktisk mer kåte ut, enn andre, men behøver de å ha gjort det for det?»
En av jentene i klassen til Yngve, broren til Elsi, skal ha barn. Hun får så vidt med seg russetiden. Så skal hun gifte seg.
«Der ser du hvor farlig det er, Elsi. Noen blir jo gravide med én gang», sier Mai med et langt stønn. For én ting er at de risikerer å bli stemplet som «felles» om de ligger med noen. Det verste som kan skje er likevel å bli gravid, for da må man slutte på skolen. Noen jenter blir sendt bort i all stillhet til et hjem for unge ugifte mødre eller et forbedringshjem for unge jenter.
Elsi kjenner ikke igjen sin egen kropp. «Ingenting ligger riktig på plass lenger, sånn som det gjorde da hun var tolv eller tretten. Huden kjennes irritabel, hun liker ikke lenger tilfeldige berøringer. Hun kan plutselig bli rasende over en uskyldig dult, og hun blir på gråten hvis Yngve klasker henne bak, i all vennskapelighet.»
Bjørg Vik (1935-2018) var født i Oslo og vokste opp i området rundt Bislett og St. Hanshaugen, et strøk hun beskriver i flere av romanene sine.
Hun utdannet seg til journalist, og da hun fikk jobb i Porsgrunns lokalavis, flyttet hun fra Oslo.
Vik debuterte som forfatter i 1963 med en novellesamling som heter Søndag ettermiddag. Senere ga hun ut mange romaner, skuespill og barnebøker.
Bjørg Viks forfatterskap gir uttrykk for et sterkt feministisk engasjement. I 1973 var Vik med på å starte kvinnetidsskriftet Sirene. Verkene hennes er oversatt til over 30 språk, inkludert kinesisk og russisk. Hun var nominert til Nordisk råds litteraturpris tre ganger.
Man må kle av seg
Noen ganger når hun kler av seg om kvelden ser hun på kroppen sin.
«Det var skremmende å tenke på hva som kunne hende med den. Den unge kroppen med de smale hoftene inneholdt en trussel. Den kunne forandre livet hennes på noen sekunder.»
Moren hennes liker ikke å snakke om slike ting. Hun sier bare at «jeg håper du vet å passe på deg selv, Elsi». Det gir Elsi gåsehud å høre. Noen år tidligere hadde moren funnet et kondom i bukselommen til broren, og da hadde hun blitt helt hysterisk, mens faren hadde lukket Yngve inn i stuen til et alvorlig avhør. Ikke det at det var meningen at Elsi skulle høre hva moren hadde funnet, «men det er vanskelig med hemmeligheter på to rom og kjøkken».
Riktignok har Mai hørt om noe som heter Mødrehygienekontoret, der piker kan få noen gummigreier, så de ikke får barn. Men «det er sikkert bare for sånne som er gift, mener Elsi».
«Kanskje. Men man må kle av seg. Elsi vet ikke hva som er verst, å måtte gifte seg for å gå dit, eller å måtte kle av seg, stå splitter naken, foran et vilt fremmed menneske.»
Men akkurat nå, nå danser hun tett med Cato. Han trykker seg inntil henne, noe som gjør Elsi beklemt, samtidig som hun kjenner hvordan kroppen hennes blir sugd mot hans.
«Hun kjenner hvor våt hun blir, han har satt noe i gang i kroppen hennes, noe hun ikke kan styre, noe som blir mer og mer opphissende, samtidig som hun nå ønsker nesten desperat at de må holde opp.»
I tiden: 1950-tallet
Elsi Lund vokser opp i Oslo på begynnelsen av 1950-tallet. På den tiden var abort ulovlig og prevensjon tabu, og noe av det Elsi frykter aller mest er å bli gravid.
Krigen var over, og samfunnet var preget av optimisme og velstandsvekst. Det norske arbeiderparti hadde sin storhetstid, og satt med makten fra 1945 til 1965. De jobbet for at arbeiderklassehusmødrene skulle slippe å ta lønnsarbeid; Familien skulle bestå av en forsørgerfar og en hjemmeværende husmor. Dette ble et viktig ideal for de fleste, og det var langt på vei også virkeligheten for mange i denne perioden. Ved inngangen til 1960-årene hadde den typiske norske familien en yrkesaktiv far, mens mor var husmor.
Krigen var over, og samfunnet var preget av optimisme og velstandsvekst.
Aldri før eller siden har så mange kvinner vært hjemmeværende husmødre uten egen inntekt. Mens 33 prosent av kvinnene var yrkesaktive i 1900, var tallet 26 prosent i 1950. I 1960 var andelen kommet ned i 24 prosent. Samskatten (felles skatt for ektepar) som ble innført i 1921 gjorde det mindre lønnsomt for gifte kvinner å jobbe.
Mindre teori for jenter
I 1950 var gutter fortsatt i flertall blant dem som tok eksamen artium, men tallene endret seg jevnt og trutt til det var omkring like mange av hvert kjønn i 1970. Noe saktere gikk det innenfor høyere utdanning: I 1960 var bare 20 prosent av studenter ved universiteter og høgskoler kvinner, og disse fullførte i mindre grad enn sine mannlige medstudenter. I grunnskolen var det dessuten fortsatt slik at store skoler kunne ha kjønnsdelte klasser, og frem til 1959 førte obligatorisk husstellundervisning til at jenter fikk færre undervisningstimer i teoretiske fag enn det guttene fikk.
Bedre økonomi gjorde at mange ungdommer kunne gå lenger på skole enn før, fordi det ikke lenger var nødvendig å begynne å tjene penger tidlig. Med dette vokste det frem en egen ungdomskultur. Fra USA kom filmer som viste «teenager»-kulturen, og ungdommer lyttet til rockemusikk på den internasjonale radiokanalen Radio Luxemburg, som spilte musikk man ikke fikk høre på NRK.
Strengere seksualmoral
Samtidig som et friere ungdomsideal bredte seg, ble seksualmoralen for kvinner strammet inn i Norge. Det kan se ut til at det sterkt negative synet på kvinner som fikk barn med tyske soldater under krigen smittet over på ugifte mødre generelt. Tidligere var det kvinner fra over- og middelklassen som ble holdt strammest i tøylene, mens graviditet utenfor ekteskapet i arbeiderklassen i større grad ble tolerert. Nå spredte middelklassemoralen seg også til denne gruppen. Det viser seg blant annet ved at det i denne perioden ble født færre barn utenfor ekteskap enn tidligere, samtidig som flere enn før ble adoptert bort eller satt i barnehjem.
Dette kan ha sammenheng både med at skammen knyttet til «uekte barn» var større enn før, og at idealet om den hjemmeværende husmor var umulig å opprettholde i en familie med bare én forelder. Offentlig barnepass som daghjem eller barnehager var nærmest ikke-eksisterende.
«Forplantningslære» eller seksualopplysning ble obligatorisk skolefag i 1950, men dersom skolen ikke mente å ha lærere som kunne undervise i faget, kunne det søkes om dispensasjon. Og det gjorde mer enn halvparten av skolene i landet. Fokuset var mest på jentene og hvordan de skulle unngå uønsket graviditet, men også advarsler om gutters sterke kjønnsdrift. Faget var svært omstridt og foreldre, kristne organisasjoner og borgerlige politikere jobbet for å stoppe undervisningen. Det var også store diskusjoner rundt hva undervisningen skulle bestå i. Faget var lagt til naturfag og sammenlignet menneskets forplantning med dyrs og planters, mens mange mente at man heller burde fokusere på etikk og moral.
Prevensjon
Til tross for at uønsket graviditet var fryktet, var det liten åpenhet rundt, og kunnskap om, prevensjon for unge jenter. Abort var forbudt, og prevensjon var lite tilgjengelig, særlig for ugifte kvinner. Man kunne få informasjon om prevensjon, det vil hovedsakelig si kondom og pessar, på Mødrehygienekontoret (Les om opprettelsen av Mødrehygienekontoret). Men tilbudet var i prinsippet bare for gifte kvinner.
Til tross for at uønsket graviditet var fryktet, var det liten åpenhet rundt, og kunnskap om, prevensjon for unge jenter.
Under andre verdenskrig stengte nazistene mødrehygienekontorene og brente alt materialet deres. Kontorene åpnet igjen i 1950, da også med Norges første rådgivningstjeneste for kvinner som ønsket å ta abort som en del av tilbudet. På 1950-tallet ble det utført cirka 3 000 legale aborter – abort kunne innvilges av medisinske årsaker, og 7 000–10 000 illegale aborter årlig.