Fagbevegelsen var lenge en arena dominert av menn og deres interesser. Først på 1970-tallet kom det en kvinne inn i LOs ledelse. I 2001 fikk LO sin første kvinnelige leder. I 2008 var kvinner i flertall blant LOs medlemmer.
1889 Fyrstikkarbeiderskenes streik. De Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening stiftet okt. 1889.
1890 Prinsippvedtak om at kvinner kan delta i fagforeninger.
1909 Kvinnenes kontor etablert.
1911 Kvinnenes kontor slått sammen med Arbeiderpartiets Kvinneforbund.
1913 Kvinner får allmenn stemmerett i Norge.
1925 LO-kongressen vedtar å begrense ektefellers (hustruers) arbeid.
1936 Ny arbeidervernlov gir bl.a. vern mot usaklig oppsigelse.
1940 LOs kvinnenemnd etableres.
1949 Kvinnenemnda får en lønnet sekretær.
1959 Norge ratifiserer ILO-konvensjonen om likelønn – som første land i Norden.
1961 LO og N.A.F. inngår rammeavtale om likelønn. Ikke lenger lov med kjønnsbestemmelser i tariffavtalene.
1961 Kvinnesekretæren får adgang til LO-sekretariatets møter med tale- og forslagsrett.
1969 LOs kongressen vedtar enstemmig å legge ned kvinnenemnda.
1971 LOs første kvinnelige valgte sekretær, Liv Buck fra Handel og Kontor.
1974 Kvinnenemnda legges ned, og erstattes av LOs utvalg for familiespørsmål.
1977 LOs utvalg for familiespørsmål omdøpes til LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg. LO vedtar å støtte selvbestemt abort.
1979 Likestillingsloven trår i kraft.
1981: LO går inn for å støtte homofiles rettigheter.
1982 Rammeavtale mellom NHO og LO om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet.
1985 Første LO-forbund, Norsk Kommuneforbund, får kvinnelig leder, Liv. S. Nilsson. LO vedtar å bekjempe seksuell trakassering i arbeidslivet og å støtte kampen mot pornografi og prostitusjon i 1985.
1987: Ellen Stensrud første kvinnelige leder i Jern og Metall i Oslo.
1988 Flere forbund får kvinnelig leder for første gang: Sidsel Bauck blir leder av Handel og kontor, Gerd Reinsvollsveen av Sosionomforbundet, og Brit Unni Arntsen av Norsk Vernepleierforbund.
1989 LOs første kvinnelige nestleder velges, Esther Kostøl fra NTL.
1993 Vedtak om fedrekvote i foreldrepermisjonen.
1994 LOs likestillingsavdeling opprettes.
1995 Første 10-punkts program om likestilling (LO/NHO).
1997-2012 En rekke offentlige utredninger tar for seg tema likelønn og likestilling.
2001 LOs første kvinnelige leder velges, Gerd Liv Valla fra NTL.
2003 Vedtak om å legge ned LOs likestillingsavdeling. Likestillingsarbeidet overføres til andre avdelinger i LOs administrasjon. Erna C. Dynge blir første kvinnelige leder av Norsk Arbeidsmandsforbund.
2005 Etter flere tiår med debatt vedtar LO å innføre kjønnskvotering. Ved valg og oppnevnelser i LO skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent der dette er mulig
2008 Kvinner er i flertall blant LOs medlemmer.
Kilde: Kvinner i fagbevegelsen 2013. Representasjon i LO og forbundene. Fafo-rapport 2013:10.
Lønnsarbeid i industrien – bare for menn?
Det var en utbredt oppfatning at det var mannen som skulle være familiens hovedforsørger – kvinnens fremste innsats var å være en god hustru og mor. I tillegg ble det hevdet at de lave kvinnelønningene skapte lønnspress og at mennene risikerte å bli trengt ut av arbeidsmarkedet. Et annet argument som ble mye brukt, var at kvinnene hadde dårligere fysikk enn menn.
Arbeiderbevegelsen vokser fram
Arbeiderbevegelsen ble i siste del av 1800-tallet en internasjonal bevegelse, som et resultat av den samfunnsmessige omveltingen som industrialiseringen førte med seg.
Feministen Clara Zetkin, som var en av ytterst få kvinnelige delegater på kongressen, var en sterk pådriver i arbeidet for å styrke de kvinnelige arbeidernes rettigheter.
I en resolusjon fra stiftelsesmøtet til Den andre Internasjonale i Paris i 1889 het det at man skulle «betrakte arbeiderskene som likeberettigede medkjempere». Feministen Clara Zetkin, som var en av ytterst få kvinnelige delegater på kongressen, var en sterk pådriver i arbeidet for å styrke de kvinnelige arbeidernes rettigheter.
På den samme kongressen ble det også vedtatt å støtte en innskrenkning av kvinnearbeidet i næringer som ble betraktet som skadelige for «den kvindelige organisme». Forsamlingen tok også til orde for å redusere arbeidstiden for kvinner og ungdom mellom 14 og 18 år. Holdningen til arbeiderkvinner var åpenbart preget av motstridende syn, noe de kvinnelige arbeidere fikk erfare på flere måter.
«Det var gjerne kona som våknet først i stuene og kammersene i arbeiderstrøkene i byen. Hun slengte på seg de aller nødvendigste plaggene og smøg seg så stilt hun kunne ut i kjøkkenet og tente lampa og fikk varme på komfyren, så kaffen og alt kunne stå på bordet til mannen var ferdig til å ta det. Det hendte mange steder det var to familier om ett kjøkken.»
I 1975 var det krig blant de ansatte på godsekspedisjonen på NSB i Bodø. Det var kaffekoking slaget sto om.
Arbeidspresset på godsekspedisjonen var høyt, både for kvinner og for menn. Likevel var det kvinnene som skulle ta telefonen og koke kaffe. I kvinneåret 1975 sa de kvinnelige ansatte stopp og gikk til streik.
- Vi sa nei til at det bare skulle være vi som kokte kaffe. Det ble ett års stille kamp, hvor vi jentene bare kokte kaffe til oss sjøl og lot mannfolkene seile sin egen sjø. Etter den tid var det like vanlig at en mann satte over kaffekjelen, forteller Lillian Malandrino. Hun begynte å jobbe på godsekspedisjonen på Bodø stasjon i 1970. Den gang fikk ikke damene lov til å gå i bukser på jobben, kjole eller skjørt skulle det være. Uniform fikk de ikke. Den var forbeholdt mennene til ut på 80-tallet.
Kilde: Jenssen, Kari-Sofie og Kirsti Knudsen (red.) (2000) Kvinner på skinner. Oslo: Norsk jernbaneforbund.
«Maten måtte smøres og settes på bordet, det måtte legges noen pinner i stueovnen til dom, kjøkkenlampa måtte settes på stolen foran senga til dom nå i mørketia, så dom hadde lettere for å holde seg våkne, dom skulle jo på skolen klokka åtte.»
Kjønnskonflikter i arbeiderbevegelsen
Gjennom hundreåret har vi flere eksempler på hvordan kvinnelige og mannlige arbeidstakere har kommet i konflikt med hverandre, på arbeidsplassen eller i fagbevegelsen.
Konkurransen mellom kjønn var også et generelt trekk ved arbeidslivet i fagbevegelsens gjennombruddsår, blant annet fordi den kvinnelige arbeidskraften var langt billigere.
LO var fra begynnelsen av ofte preget av fagarbeidernes synspunkter i faglige spørsmål. At dette var synsmåter som kunne føre til kjønnskonflikter, finnes det mange eksempler på. Konkurransen mellom kjønn var også et generelt trekk ved arbeidslivet i fagbevegelsens gjennombruddsår, blant annet fordi den kvinnelige arbeidskraften var langt billigere.
I tillegg var den tidlige arbeiderbevegelsens holdning til kvinnearbeidet tvetydig. På programnivå kom det tidlig til uttrykk en positiv holdning til kvinnearbeid og til likestilling, også innenfor fagbevegelsen. Men i praksis var holdningene preget av et langt mer tradisjonelt syn.
Kvinnearbeidet ble gjerne oppfattet som et onde skapt av kapitalismen. Særlig var lønnsarbeid blant gifte kvinner uglesett. Tankegangen var at en manns lønn burde være stor nok til å forsørge en familie. Og konfliktene rundt gifte kvinners rett til arbeid og likelønn for menn og kvinner er eksempler på hvordan kvinner og menn kunne ha ulike interesser i arbeidslivet.
Men også lokale spørsmål på arbeidsplassene har ført til strid. Mange kvinner opplevde å få rollene som kaffekokere og «husmødre» på arbeidsplassene sine - den tradisjonelle kvinnerolla fra familielivet hang ved kvinnene inn i arbeidslivet.
Flere kvinner inn i LO i etterkrigstida
Gerd Liv Valla. Foto: Ukjent Eier: LO.
Etter 102 år fikk LO sin første kvinnelige leder.
Gerd Liv Valla overtok som LO-leder etter Yngve Hågensen våren 2001. Etter mer enn 100 års historie med fagbevegelse i Norge var tida overmoden for å få en kvinne som LO-leder.
- Det er ikke slik at jeg i det daglige går rundt og tenker på at jeg er den første kvinnelige LO-lederen, men jeg håper det merkes at LO-lederen er en kvinne, sier Valla i et intervju med Kilden i 2005.
- Jeg har jobbet med likestilling i mange mange år, og har likestillingsperspektivet under huden. Det var mye fokus på det at jeg er den første kvinnelige LO-lederen da jeg ble valgt på LO-kongressen i 2001. Den gang fikk jeg mange tilbakemeldinger på at det var jammen på tide at LO fikk en kvinne som LO-leder etter 102 år med mannlige LO-ledere. Og det er jeg jo i grunn enig i!
Valla er sjef for Norges største lønnstakerorganisasjon – det gjør henne til en av landets mektigste ledere. Og en av landets mektigste kvinner. Damen som helst kler seg i rødt, er den første kvinnen til å lede Landsorganisasjonen i Norge (LO). Sakene hun brenner for er solidaritet, likelønn og rettferdighet.
- Som LO-leder er det viktig å ivareta alle medlemmer – både kvinner og menn. I tariffoppgjørene de siste årene har vi fra LOs side prioritert lavlønn/ likelønn, samt deltidsproblematikken gjennom slagordet: «heltid en rettighet – deltid en mulighet».
- Dette er temaer som særlig berører våre kvinnelige medlemmer fordi de fleste lavlønte er kvinner, og at 90% av de 600.000 deltidsansatte er kvinner. Likevel vil jeg presisere at det er like ille å være lavlønt om du er mann – selvfølgelig.
- Det jeg mener er aller viktigst i likestillingsarbeidet vårt er en anstendig lønn, eller sagt med andre ord: ei lønn å leve av og forsørge sine barn på. Økonomisk uavhengighet er den viktigste forutsetning for reell likestilling.
Økningen i funksjonærandelen og i andelen offentlig ansatte førte til at flere kvinner ble med i LO. Mens kvinnene utgjorde under 14 prosent av LOs medlemmer ved utgangen av 1945, hadde andelen økt til tett oppunder 20 prosent i 1964. Fram til 1975 steg den enda raskere - til 32 prosent.
Det forbundet der kvinnene utgjorde størst del av medlemsstokken, var Bekledningsarbeiderforbundet, der nesten 90 prosent var kvinner i 1964. Forbundet holdt fortsatt denne posisjonen i 1970, men det var likevel et lite forbund.
Tilstrømningen av kvinner til LO kom nå i hovedsak fra næringer utenfor industrien.
Blant de store forbundene var over halvparten kvinner i Handel og Kontor og nesten halvparten i Kommuneforbundet, og i begge fortsatte kvinneandelen å stige. I 1970 var kvinnene kommet i flertall blant Kommuneforbundets medlemmer - ikke minst på grunn av utbyggingen av helse- og omsorgssektoren. Tilstrømningen av kvinner til LO kom nå i hovedsak fra næringer utenfor industrien.
Hvor kom de nye kvinnelige medlemmene i LO fra?
Forestillingene om hva kvinner ikke passet til å jobbe med har vært seiglivede. Da kvinner begynte å jobbe på Norsk Koksverk AS i Mo i Rana på midten av 1970-tallet ble de møtt med skepsis. Historiker Hilde Gunn Slottemo skriver:
«Fysisk slit og belastning nevnes som årsaker til at kvinner ikke kunne gå inn i alle operatørstillingene. Mange av jobbene ble ansett som for tunge for kvinner. Kvinner kunne likevel «passes inn som ”annen-mann” hvis da førstemann var villig til å ta de tunge takene», uttalte en av mennene. En annen uttalte at han ikke trodde det ville gå bra med kvinner på arbeidsplassen, og at «skulle vi ha kvinner her, så måtte det være av den russiske typen». Kvinnene som skulle jobbe i produksjonsavdelingene måtte altså være spesielt store, sterke og grove typer.
[…]
De mannlige koksverksarbeiderne var altså avmålte og delvis avvisende før kvinner ble koksverksarbeidere. I ettertidige intervjuer var mennene imidlertid oftest svært positive i beskrivelsene av de kvinnene som begynte i koksproduksjonen. ”Hørt ikkje om nånn som va mesfernøgd med det at det va kvinnfolk kommen inn. Æ trur det kvikka berre opp miljøet. Ja, æ trur det. Æ hørt ikke nå negativt”.»
Fra: Hilde Gunn Slottemo (2001): «...av den russiske typen»? Kvinner i tungindustrien i Mo i Rana. Arbeiderhistorie, s. 63-79.
Ennå i 1960 var 55 % av alle kvinner over 15 husmødre. I 1950-årene hadde tallet på årsverk utført av kvinner gått ned, men fra 1960-økte det sterkt. Det er en økning som bare kan forklares med at gifte kvinner gikk ut i arbeid. Andelen yrkesaktive kvinner i Norge var i 1970 fortsatt bare en tredel av yrkesaktive menn, men tiåret som fulgte skulle se et ytterligere sprang oppover i kvinnelig yrkesdeltakelse. I løpet av 70-årene ble to-inntektsfamilien stadig mer vanlig.
Kvinner som tillitsvalgte
Det tok lang tid før kvinner fikk ledende posisjoner i fagbevegelsen, på tross av at det på klubb- og fagforeningsnivå etterhvert var atskillige kvinnelige ledere.
Først i 1971 var kvinner representert i LO-ledelsen da Liv Buck fra Handel og Kontor ble valgt til sekretær. Ennå skulle det gå 14 år før et større LO-forbund fikk sin første kvinnelige leder.
I 1985 ble Liv S. Nilsson valgt til leder av Norsk Kommuneforbund (fra 2003: Fagforbundet). Til gjengjeld ble hun da leder i LOs største forbund, med nær 200 000 medlemmer.
Først i 1971 var kvinner representert i LO-ledelsen da Liv Buck fra Handel og Kontor ble valgt til sekretær.
Mot slutten av 1980-årene hadde Liv S. Nilsson fått følge av tre kvinner som forbundsledere: Sidsel Bauck, leder av det kvinnedominerte Handel og Kontor, Gerd Reinsvollsveen, leder av Sosionomforbundet og Brit Unni Arntsen i Norsk Vernepleierforbund.
Fagkongressen høsten 1989 representerte et nytt gjennombrudd for kvinnerepresentasjonen i LO. Da fikk LO sin første kvinnelige nestleder i Esther Kostøl. Av de sju øverste tillitsvalgte på denne kongressen var tre kvinner.
I 2001 fikk LO sin første kvinnelige leder med Gerd-Liv Valla (se faktaboks).
Se også
- Likelønn – en over hundreårig kamp
- Våler Skurlag: 13 kvinner får sparken
- Fagbevegelsen og kvinnene
- Fagforeninger for kvinner
- Fra håndverker til lønnsarbeider: fagforeningene oppstår
Kilder
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Oslo: Tiden norsk forlag.
Bergh, Trond (2009): Kollektiv fornuft : 1969-2009. Landsorganisasjonen i Norge LOs historie.Oslo: Pax forlag.
Bjørnhaug, Inger (2009): Medlemsmakt og samfunnsansvar : 1935-1969. Landsorganisasjonen i Norge LOs historie. Oslo: Pax forlag.
Bjørnhaug, Inger (et al. red.) (2000): I rettferdighetens navn: LO 100 år - historiske blikk på fagbevegelsens meningsbrytninger og veivalg. Osko: Akribe.
Bråten, Mona og Kristine Nergaard (2008): Kvinner i fagbevegelsen 2008. Representasjon i LO og forbundene. Fafo-rapport 2008:15.
Hagemann, Gro (1990): Fagbevegelsen og kvinnene. Arbeiderhistorie.
Nergaard, Kristine og Kari Folkenborg (2004): Kvinner i fagbevegelsen 2004 . Kvinners representasjon i LO og forbundene. Fafo-rapport 441.
Nergaard, Kristine, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård (2013): Kvinner i fagbevegelsen 2013. Representasjon i LO og forbundene. Fafo-rapport 2013:10.
Olstad, Finn (2009): Med knyttet neve: 1899-1935. Landsorganisasjonen i Norge LOs historie.Oslo: Pax forlag.
Øveraas, Siv og Kristine Nergaard (1997): Kvinner i fagbevegelsen. En kartlegging av kvinners deltakelse i LO og fagforbundene. Fafo-rapport 239.