Til tross for sitt radikale syn på likestilling mellom kvinner og menn, var Ragna Nielsen (1845-1924) skeptisk til alminnelig stemmerett for kvinner. Hun hevdet at bare kvinner som viste politisk evne og interesse, fortjente stemmerett.
Ragna Vilhelmine Ullmann (senere gift Nielsen) ble født i Christiania den 17. juli 1845. Hun var eldre søster til venstrepolitikeren Viggo Ullmann. Hennes mor var kusine av kvinnesakspioneren Aasta Hansteen.
Ragna begynte som privatlærer allerede i 15-årsalderen for å hjelpe moren økonomisk etter at foreldrene var blitt separert. I 1862 ble hun fast ansatt ved Hartvig Nissens private pikeskole. Hun giftet seg med overrettssakfører og politimester Ludvig Nielsen i 1877, men ekteskapet ble oppløst i 1888. I 1885 opprettet hun sin egen skole – Fru Nielsens Latin- og Realskole i Kristiania. Dette var landets første skole med fellesundervisning av gutter og jenter.
Provoserte ved å ansette kvinner
På denne tiden ble det ansett som intet mindre enn uhørt at en kvinne skulle lede en skole med mannlige elever. Det provoserte også at hun ansatte lærerinner til å undervise helt fram til artium. Kvinnelige lærere var ellers henvist til å undervise i de lavere alderstrinn. Fru Nielsens skole ble likevel etter hvert en meget vel ansett skole. Den opphørte først i 1927.
Ragna Nielsen deltok i stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening. Hun overtok formannsvervet i 1890 etter Anna Bugge og var i mange år leder i foreningen. Under hennes ledelse arbeidet kvinnesaksforeningen blant annet med sedelighetssaken og bedring av kvinners rettssikkerhet. Hun krevde fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanninger. I tillegg var hun opptatt av sosialt ansvar og underviste selv fattige kvinner gratis.
Konservativ linje i stemmerettsaken
Ragna Nielsen var også blant stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen, og satt som styremedlem fra 1903 til 1913.
Det var Kvinnestemmerettsforeningen som kontaktet hennes bror, venstrepolitikeren og skolemannen Viggo Ullmann, og ba han om å fremme det fremmet det første forslaget om stemmerett for kvinner i Stortinget, i 1886.
Selv sto Nielsen etter hvert for en nokså politisk konservativ linje i stemmerettssaken. Hun mente at bare de kvinnene som viste politisk evne og interesse fortjente stemmerett, og hun var den som markerte seg sterkest mot alminnelig stemmerett for kvinner.
Ved splittelsen av stemmerettsbevegelsen på slutten av 1890-årene, ble hun værende i den mer moderate Kvinnestemmerettsforeningen, mens den mer radikale Gina Krog fikk med seg blant andre Fredrikke Qvam i en ny forening, Landskvinnestemmerettsforeningen.I styre og stell
Ragna Nielsen var med på å starte Hjemmenes Vel ved århundreskiftet, og i 1906 var hun en av de første seks kvinner som ble valgt inn i Kristiania Bystyre. I tillegg la hun ned et betydelig arbeid i Riksmålsforeningen. Hun var med på å starte bladet Norske Kvinder i 1921, og opptrådte ofte som foredragsholder.
I tillegg til at hun skrev artikler i dagspresse og tidsskrifter utgav hun blant annet Norske kvinder i det 19de aarhundrede (1904), Bare en liten hjertefeil (1915) og Sisyphos og de politiske partier (1922).
Ragna Nielsen døde i 1924. I 1955 ble gaten, Ragna Nielsens vei, i Oslo oppkalt etter henne.
Se også
- «Til Kvinderne i Aaret 2000»
- Fremmet det første forslaget om kvinnestemmerett på Stortinget
- Splittelse i stemmerettskampen
- Kvinnesakskvinnenes kamp mot prostitusjon på 1880-tallet
- Piskestraff for voldtekt?