1814Noen menn får stemmerett

Den norske grunnloven gir stemmerett til embetsmenn og menn med eiendom, til sammen 40-45 prosent av den mannlige befolkningen, et høyt antall i europeisk målestokk. Grunnloven gir ingen rettigheter til kvinner, de forblir umyndige under en mannlig verge.

Maleri av Eidsvollsmennene 1814

1818Norges første jordmorskole

Norges første jordmorskole blir etablert ved Fødselsstiftelsen i Christiania (Oslo). Jordmorutdanning er den første formelle utdanningen kvinner kan ta i Norge. De første studentene var håndverkerkoner fra Østlandet. Etter hvert kom studenter fra resten av landet til. De måtte vise at de hadde utsikt til en jobb i hjemdistriktet, noe som var viktig for å sørge for profesjonelle jordmødre i hele landet.

Et svart-hvitt bilde fra et undersøkelsesrom der en kvinne ligger på en benk med synlig gravid mage, mens en helsearbeider lytter til magen med et medisinsk instrument.

1826Første kvinneforening

I Trondhjem dannes et "Selskab" av kvinner, som ved håndarbeidsproduksjon støtter Basel-misjonen. "Selskabet" for kvinner er inspirert av tilsvarende tyske og sveitsiske foreninger, og er antatt å være Norges første kvinneforening. Misjonskvinneforeninger er den tidligste formen for kvinneorganisering i Norge. Foreningene gir kvinner mulighet til å møtes offentlig, lære seg organisering, møtekultur og medlemsdemokrati. Utover 1800-tallet stiftes det kvinneforeninger i hele landet. Misjonskvinneforeningsbevegelsen blir landets største og bredest rekrutterte kvinnebevegelse, med mellom 3000 og 4000 kvinneforeninger ved inngangen til 1900-tallet.

Historisk gruppefotografi av mange personer samlet utendørs i et skogsområde.

1839Enslige kvinner over 40 får drive håndverk

Håndverksloven gir enslige kvinner over 40 år mulighet til å drive enkelte håndverk på grunnlag av behovsprøving. Nå får «svagelige kvinner over 40 aar, som ikke kunde ernære sig på anden maade» rett til å produsere egne varer for salg. Enslige kvinner inkluderer både ugifte kvinner, skilte og enker. Retten til å drive håndverk blir gradvis utvidet: I 1860 får enslige kvinner over 25 år rett til å drive håndverk. I 1866 senkes aldersgrensa til 21 år. Først i 1894 får også gifte kvinner rett til å drive handel og håndverk. (Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen)

1842Enslige kvinner får drive handel

Handelsloven gir enslige kvinner over 25 år begrenset handelsrett på innenriksvarer. Handelsloven skiller klart mellom «mannlig handelsborgerskap» og «kvinnelig næringsrett». Fordi kvinner ikke har stemmerett kan de ikke være handelsborgere. De har heller ikke lov til handel med utlandet. Hensikten med denne loven og håndverksloven (fra 1839) var å skåne familefedre og staten for de økonomiske byrdene ved å måtte forsørge enslige ugifte kvinner. Bildet viser Christianiamarkedet på Stortorvet, malt av Ludvig W. T. Bratz i 1843. Eier: Oslo museum.

Marked på Stortorvet i 1843

1845Ugifte kvinner blir myndige under verge

Stortinget vedtar at ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som «mindreaarige mandspersoner». Altså at de er myndige under verge. Det innebar for eksempel at voksne enslige kvinners formue fortsatt måtte styres av en mannlig kurator. Til tross for politisk reformvilje i det nye Stortinget og stor oppslutning om likhetstanken og universelle rettigheter, blir et forslag om lik arverett for kvinner og menn, særeie i ekteskapet og begrensninger i ektemannens rett til å slå sin kone ikke vedtatt. (Portrett av Caspara Møller (1819–1872) fra 1849. Eier: Oslo Museum.)

1850Industrialiseringen av Norge begynner

De første mekaniske bomullsspinneriene blir grunnlagt langs Akerselva i Kristiania på 1840-tallet. Fabrikkene ansetter mange kvinner fordi de er billig arbeidskraft. Nydalens Compagnie i Christiania blir den største tekstilfabrikken med over 1000 ansatte, hvorav de fleste kvinner. Bildet viser ansatte foran Nydalens Compagnie rundt 1878. (Foto: Per Adolf Thorén. Eier: Oslo Museum)

1851«Jødeparagrafen» i grunnloven blir opphevet

Den norske grunnloven av 1814 slo fast den evangelisk-lutherske statsreligionen i Norge, og nektet jøder, munkeordener og jesuitter adgang til riket. I 1830-årene tok forfatteren Henrik Wergeland (bildet) initiativ til å oppheve «jødeparagrafen» i grunnloven. Den blir endelig opphevet i 1851. Heretter kan jøder og katolikker bosette seg i Norge. Pogromer i Russland i 1880-årene tvinger mange jøder på flukt, og det blir etablert jødiske miljøer i Norge, særlig i Trondheim og Kristiania (Oslo). Det Mosaiske Trossamfund blir etablert i 1892. I 1913 etableres Mosaisk Kvinneforening. Nazistenes jødeforfølgelser rammer det jødiske samfunnet hard. Av Norges rundt 2100 jøder i 1942, sendes 773 til konsentrasjonsleirer. Bare 38 av dem overlever.

1852Kautokeino-opprøret

8. november 1852 stormer flere titalls bevæpnede kvinner, menn og barn handelsstedet i Kautokeino og setter brennevinsutsalget i brann. Handelsmannen og lensmannen blir drept og presten pisket. Opprørene får strenge straffer og to av lederne blir halshugd i 1854. Opprørslederen Ellen Skum blir også dømt til døden, men straffen blir omgjort til livsvarig straffarbeid. Kautokeino-opprøret utløste fornorskingspolitikken: Samer skulle legge vekk sin kultur og assimileres inn i den norske befolkningen.

Kautokeino kirke i 1882-83

1854Camilla Collett gir ut Amtmandens døtre

Forfatteren Camilla Collett (1813-1895) (bildet) er regnet som Norges første feminist. I 1854 gir hun ut første del av romanen Amtmandens døtre, som regnes som Norges første samfunnskritiske roman. Annen del av romanen kommer ut året etter. Amtmandens døtre innebærer en kritikk av 1800-tallets borgerlige kvinneideal om at kvinner skal være tilbakeholdne, beskjedne og vie sitt liv til å være sin manns hustru og barnas mor. Den kritiserer også idealet om at kvinner ikke skal avsløre sine følelser, men ha en passiv rolle i valg av ektefelle. Romanen blir et viktig innlegg i samtidas debatt om kjærlighetsekteskap versus fornuftsekteskap.

Maleri av 1800-tallskvinne, sittende, oppsatt hår, sort kjole, perlekjede

1854Kvinner får nesten lik arverett som menn

Den nye arveloven gir nesten lik arverett for kvinner og menn. Før lovendringen hadde døtre bare rett til halvparten av arven som sønner fikk. Den nye arveloven er omstridt, og mange av embetsmennene er imot den. Loven likestiller heller ikke helt, for kvinner får ikke arve «betydelig Jordeiendom, Fabrik, Handel eller deslige». Bildet viser «Dame i åpen dør», malt av Christian Meyer Ross i 1878 og eid av Stavanger kunstmuseum.

1854Norges første kvinnelige avisredaktør

Josephine Thrane (1820-62) (bildet), sosialist og kone av arbeiderlederen Marcus Thrane, blir Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad. Bladet er revolusjonerende, for her får menigmann ta ordet og kritisere myndigheter og makthavere. I 1851 blir Marcus Thrane og de andre arbeiderlederne for thranitter-bevegelsen arrestert og Josephine tar etter hvert over som ansvarlig redaktør for bladet.

1855Aasta Hansteen representerer Norge på Verdensutstillingen i Paris

Aasta Hansteen (1824–1908), den første profesjonelt utdannede malerinnen i Norge, blir som første og eneste kvinne tatt ut til å representere Norge på verdensutstillingen i Paris, med fire malerier. Fra 1860-årene blir Hansteen stadig mer opptatt av målsak og kvinnesak. Hun blir den første kvinnen som holder offentlige foredrag i Norge, til spott og spe for sjokkerte tilhørere. Hansteen overskrider mange grenser hva som er sosialt akseptert for kvinner å gjøre i sin samtid og blir en viktig inspirasjonskilde for den seinere kvinnebevegelsen.

1858Telegrafistinner og telefonistinner

Telefon- og telegrafetaten åpner som første offentlige etat opp for kvinnelige ansatte. Kvinner bli foretrukket framfor menn fordi de anses som mer høflige, tålmodige, nøyaktige og serviceinnstilte. I tillegg har de lavere lønn enn menn. Yrket som «telegrafistinne» og «telefonistinne» blir populært blant enslige kvinner fra overklassen og middelklassen, siden det er ett av få respektable yrker for kvinner fra «kondisjonerte» familier. Bildet viser telefonistinner - eller sentralborddamer - i Christiania Telefonselskab, sentral A, i 1896. (Foto: Norsk teknisk museum.)

1859Det norske totalavholdsselskap

Det norske totalavholdsselskap (DNT) blir stiftet. Det er mye fyll i Norge, og mange kvinner engasjerer seg i kampen mot brennevinet. Det er kun i avholdsforeningene kvinner får adgang på lik linje med menn. Kvinner driver basarer og andre aktiviteter som sikrer selskapets økonomi, men de får også trening i organisasjon og demokrati. Sammen med misjonsforeningene blir avholdsbevegelsen den største folkelige bevegelsen i Norge. Bildet viser fanen til Det Norske Totalavholdsselskap. (Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.)

1860Kvinner får bli lærere på landet

Skolereformen i 1860 markerer begynnelsen på et moderne utdanningssystem i Norge. Den nye Lov om almueskolevæsenet paa landet gjorde slutt på omgangsskole og ga flere nyttige fag utenom kristendomsundervisning. Dessuten tillot loven kvinner å bli lærerinner i allmueskolen på landet. Kvinner får kun lov til å undervise barneskolebarn på bygda, og ikke i byen. De får heller ikke ta utdanning som lærere, men må selv betale for kvalifiseringskurs. Bildet viser en lærerinne med sine elever i Oppdal rundt år 1900.(Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)

1863Ugifte kvinner blir myndige ved 25 års alder

Den historiske lovendringen i 1863 gjør at ugifte kvinner over 25 år er myndige på linje med menn over 21 år. Det innebærer retten til å styre sin egen økonomi og til å inngå kontrakter. Før 1863 var det bare kvinner som var enker som var myndige etter loven. I 1869 blir myndighetsalderen for ugifte kvinner satt til 21 år. Gifte kvinner får ikke denne retten før i 1888. Bildet viser fru Falck Ytter (i midten) og venner under en feiring i Kongshavn utenfor Kristiania (Oslo) i 1865. (Foto: Oluf Falck Ytter, Oslo byarkiv.)

1865Norges første husmorskole

Den første husmorskolen i Europa blir opprettet av Minna Wetlesen (1821–91) på Abildsø utenfor Kristiania. Husholdningsskole for unge Piger hovedsagelig af Bondestanden underviser i husstell, matlaging, stell av husdyr og behandling av gårdsprodukter, samt norsk og regning. Wetlesen tar initiativ til offentlige husholdningsskoler tilknyttet landbruksskoler flere steder i landet. Bildet viser lever i arbeid på Nordstrand husmorskole i 1920. (Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum)

Kvinner i kokketøy og hodeplagg deltar i matlagingsundervisning i et storkjøkken

1869John Stuart Mills bok On the Subjection of Women blir utgitt

Den britiske filosofen John Stuart Mills bok On the Subjection of Women kommer ut på dansk som Kvindernes Underkuelse, samme år som den er blitt publisert på engelsk. Boka er oversatt av den unge litteraturkritikeren Georg Brandes, som skriver et engasjert forord til utgivelsen. Argumentert er at det er nødvendig å få slutt på kvinneundertrykkingen i samfunnet. Mills bok får enorm betydning for norsk kvinnesaksdebatt. For øvrig oppga Mill seinere sin kone Harriet Taylor Mill som medforfatter av de fleste bøker og artikler publisert i hans navn.

1869Kvinner får bli lærere i byen

Kvinner kan bli lærerinner i folkeskolen i byene. Kvinner får bare undervise de yngste elevene (1.-4. klasse) og de får lavere lønn enn sine mannlige kolleger. Derfor kan det lønne seg for en skolekrets å ansette lærerinner i stedet for lærere. Først i 1882 får kvinner rett til å ta examen artium og fra 1884 også universitetseksamener, kan kan dermed undervise på de høyere undervisningstrinn. Men først i 1890-årene kan kvinner søke seg til lærerseminarene. Bildet viser en skoleklasse på Frøken Conradis skole i Christiania (Oslo) på slutten av 1890-tallet. Slike kvinnedrevne privatskoler var en måte kvinner fra middelklassen og borgerskapet kunne forsørge seg selv utenom ekteskapet. (Foto: Jules David, Oslo Museum)

1870Første kvinnelige misjonær

Det Norske Misjonsselskapet (NMS) sender ut sin første kvinnelige misjonær. Kvinner hadde allerede reist til misjonsmarken som misjonærhustruer og tjenere i misjonærhusholdene, men Martha Nikoline Hirsch blir den første som har eget ansettelsesforhold som "kvinnelig misjonsarbeider" når hun i 1870 sendes til Zulu-Natal som guvernante for misjonærenes barn. Kort etter drar hun til Madagaskar og gifter seg, men slutter ikke med misjonsarbeid utenfor hjemmet. På Madagaskar starter hun i 1871 en "håndgjerningsskole" for gassiske jenter, og i 1873 etablerer hun et gutteasyl sammen med sin mann. Bildet viser misjonær og salmedikter Inga Valborg Andressen (1851-1935) til hest i Antsahamanitra på Madagaskar, der hun holdt til fra 1882 til 1912 og diktet en rekke samler på gassisk. (Foto: Misjons- og diakoniarkivet VID)

1874Leseforening for kvinner

Kristiania Læseforening for Kvinder blir opprettet på initiativ fra Camilla Collett. Hensikten er at kvinner skal få mulighet til utvikling, utdanning og adgang til å ytre seg i en større halvoffentlig forsamling. Målgruppa er alle kvinner som ønsker å følge med i tidas litterære og politiske diskusjoner, men de fleste medlemmene er fra borgerskapet. De innkjøpte bøkene og tidsskriftene har ofte en radikal kvinnesaksprofil, og leseforeningen møter motstand fra dem som frykter at kvinnene skal forlate hjemmet og vanskjøtte mann og barn. Men snart opprettes det kvinnelige leseforeninger også i andre byer, som Bergen, Trondheim og Porsgrunn. Bildet viser lesesalen i Læseforening for Kvinder i Parkveien 62 i Oslo. Statuen til høyre i bildet forestiller Camilla Collett og ble lagd av billedhuggeren Ambrosia Tønnesen i 1911. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Et gammelt svart-hvitt bilde av et leserom der flere personer sitter og leser ved bord og i stoler.

1876Jenter får ta middelskoleeksamen

Departementet tillater at jenter få ta middelskoleeksamen. Siden jenter ikke fikk gå på den offentlige middelskolen (tilsvarende ungdomsskolen), gikk jenter fra middelklassen på private pikeskoler, såkalte guvernante-skoler, som familien betalte for. En middelskoleeksamen økte sjansen for å få de nye attraktive kvinneyrkene som lærerinne og telegrafistinne. Noen jenter møtte opp på middelskolene og spurte om å få ta eksamen der, men bare enkelte fikk lov til det. Fra 1876 fikk jenter lov til å ta middelskoleeksamen, men de måtte betale for den selv, og de måtte fortsatt gå på egne private pikeskoler. Den første felles middelskolen for jenter og gutter åpnet i Brevik i 1884. Bildet viser en skoleklasse på Den nye Middelskole for Piger i Frøken Conradis skole i Hausmanns gate 21 i Kristiania (Oslo) rundt år 1900. (Foto: Jules David, Oslo Museum)

1878Aasta Hansteen gir ut boka Kvinden skabt i Guds billede

Aasta Hansteen (1824-1908) gir ut sin første bok om kvinnespørsmålet, Kvinden skabt i Guds billede. Her går hun kraftig ut mot «hankjønnstyranniet» og mannsdominansen i kirken. Hansteen argumenterer for at dersom kvinnen var skapt i Guds bilde på linje med mannen, bør hun også ha de samme rettighetene. Hansteen holder en rekke foredrag i inn- og utland. Disse møtes ofte med hån og latter fordi folk blir sjokkert av at en kvinne taler offentlig. Hansteen blir forbildet for tante Ulrikke-myten om den eksentriske og mannevonde kvinnesakskvinnen med ridepisk og paraply. Samtidig er hun en av Norges fremste kvinnesakspionerer.

1879Ibsen gir ut Et dukkehjem

Henrik Ibsens (1828–1906) skuespill Et dukkehjem kommer ut og blir umiddelbart et referansepunkt i ekteskapsdebatten på 1800-tallet. Skuespillet handler om kvinnens vanskelige posisjon i det borgerlige ekteskapet. Slutten, der Nora Helmer forlater mann og tre små barn natt til tredje juledag, er et av verdenslitteraturens mest kjente kjønnspolitiske øyeblikk. Mens konservative er forarget over umoralen, bruker venstreradikale hovedpersonen Noras krav om likeverd i deres kamp for likestilling i ekteskapet. Et dukkehjem er det andre av Ibsens tolv samtidsskuespill, og det blir hans store internasjonale gjennombrudd. Stykket settes fortsatt opp på teaterscener over hele verden.

1882Kvinner får adgang til universitetet

Stortinget vedtar "Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig Examen artium og philosophicum", altså at kvinner får lov til å ta examen artium (tilsvarende videregående skole). Dermed kan de også begynne på universitetet. Cecilie Thoresen (1858-1911) (bildet) blir Norges første kvinnelige student. Hun blir immatrikulert ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo) 8. september 1882.

Portrett av kvinne ca 1900.

1882Sedelighetsforeningen blir stiftet

Kristiania Forening til Fræmme af Sædelighed blir etablert for å bekjempe den offentlige prostitusjon. Kvinnelige medlemmer har ikke stemmerett, men driver sosialt oppsøkende arbeid overfor prostituerte, inkludert hjem for «falne kvinner» der de får yrkesopplæring for å komme ut av prostitusjon. Bildet viser bakgården til den såkalte Abelonegården i Karl XIIs gate 15 på Vaterland i Kristiania (Oslo), et beryktet vertshus der det foregikk prostitusjon. (Foto: Johannes Markus Holmsen, Oslo Museum)

1883«Den store nordiske krig om seksualmoralen»

Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) gir ut dramaet "En Handske" som utløser en voldsom debatt i hele Norden om kjønn, seksualitet, ekteskap og moral. Argumentet i stykket er at samme seksualmoral skal gjelde for kvinner og menn, og at menn skal følge den kvinnelige kyskhetsnormen og unngå å gå til prostituerte. Deltakerne i «den store nordiske krig om seksualmoralen» er forfattere, akademikere, prester, politikere og kvinnesakskvinner. Karikaturtegningen forestiller Bjørnstjerne Bjørnson og er tegnet av Fredrik Christian Bødtker mange år etter, i 1909. (Foto: Oslo Museum)

1883Diskusjonsklubben Skuld «til kvindesakens fremme»

Diskusjonsklubben Skuld «til kvindesakens fremme» dannes av en gruppe yngre kvinnelige artianere i Kristiania. Det regnes som Norges første kvinnesaksforening. Blant medlemmene er seinere berømte kvinnesakskvinner som Gina Krog (bildet), Betzy Kjelsberg, Anna Bugge og Laura Rømcke. Cecilie Thoresen leder klubben som «præsidentinde».

Historisk portrettfotografi av en kvinne i lys høyhalset kjole med oppsatt hår.

1884Kvinner får rett til å ta eksamen på universitetet

Kvinner får adgang til å studere ved alle fakulteter og «underkaste sig Universitetets Examiner». Men det betyr ikke at de får arbeid som de er kvalifisert for, siden mange yrker er stengt for kvinner. Det går nesten 20 år før en kvinne tar doktorgrad i Norge, i 1903. Bildet viser Det Kongelige Frederiks Universitet (fra 1939: Universitetet i Oslo) en gang på 1880- eller 1890-tallet. Det var Norges eneste universitet fram til 1946. (Foto: Oslo Museum)

1884Norge blir et parlamentarisk demokrati

Parlamentarismen blir innført i Norge. Etter langvarig strid mellom konservative og radikale går Venstre av med seieren i forfatnings­striden. Fra nå av er Stortinget, og ikke kongen og embetsmennene, det viktigste politiske maktsentrumet i landet. De første politiske partiene blir nå etablert, og mange organisasjoner ser dagens lys, deriblant mange kvinneorganisasjoner.

Svart-hvitt bilde av Stortinget.

1884Norsk kvinnesaksforening blir stiftet

Norsk kvinnesaksforening (NKF) blir stiftet 28. juni 1884 av lærerinne Gina Krog (bildet) og Dagbladets redaktør Hagbard E. Berner. Stiftelsen blir bekjentgjort i de største avisene 12. november samme år. Hagbart Berner blir kvinnesaksforeningens første formann, for det er for provoserende å ha kvinnelig leder. Men kvinnene tar raskt over og utarbeider en mer radikal politikk for likestilling. Forbildet for NKF er den ame­rikanske National Woman Suffrage Association, stiftet 1867, som krever like borgerrettigheter for kvinner og menn. NKF er nært tilknyttet partiet Venstre.

1885Amalie Skram gir ut sin første roman

Amalie Skram (1846-1905) (bildet) gir ut sin første roman, Constance Ring. Romanen handler om seksuell utnytting av kvinner og vekker sjokk og forargelse i borgerskapet. Skram hadde selv betalt for trykking av boka, men Gyldendal forlag i København trekker den tilbake fordi den inneholder for drøye scener. Amalie Skram regnes som en av de mest betydningsfulle norske romanforfattere.

Kvinne fra 1800-tallet med oppsatt hår

1885Første kjønnsblandede høyere skole

Ragna Nielsen (1845-1924) oppretter Fru Nielsens latin- og realskole i Kristiania, som den første høyere skolen for både gutter og jenter. Også lærerne er av begge kjønn. Etter hvert undervises det fram til artium, og skolen regnes som en av byens beste skoler. Bildet viser Ragna Nielsen (foran, helt til venstre) sammen med elevene fra artiumskullet i 1892. (Foto: Oslo Museum)

1885Kvinnestemmerettsforeningen stiftes

Fordi kravet om stemmerett for kvinner er for radikalt for Norsk kvinnesaksforening og formannen Hagbart Berner, stifter Gina Krog (bildet) og de radikale feministene Kvinnestemmerettsforeningen. Å gå inn for stemmerett for kvinner på denne tida blir regnet som svært radikalt, og å være aktiv i Kvinnestemmerettsforeningen var slett ikke populært. I 1889 hadde foreningen 200 medlemmer. Foreningen arbeidet utrettelig for stemmerett for kvinner i Norge helt fram til kvinner fikk alminnelig stemmerett i 1913.

Svart-hvitt bilde av kvinne med kjole og hatt.

1886Kamp mot offentlig prostitusjon

Maleren Christian Krohg (1852-1925) utgir boka Albertine om den fattige sypiken som blir «forført» (dvs. voldtatt) av en politimann og hav­ner i prostitusjon. Boka avkler den borgerlige dobbeltmoralen og blir umid­delbart beslaglagt. Kvinnesaksfore­ningen protesterer mot beslagleggelsen og bruker boka aktivt i kamp mot den offentlige prostitusjonen og visi­tasjonssystemet. I Kristiania avskaffes visitasjonssystemet i 1888. Bildet viser Chr. Krohgs maleri «Albertine på politilegens venteværelse». (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Maleriet «Albertine i politilægens venteværelse» det er et sterkt sosialrealistisk verk som kommenterer makt, kontroll og samfunnets behandling av utsatte grupper.

1887Tidsskriftet Nylænde blir etablert

Det kvinnepolitiske tidsskriftet Nylænde kommer ut med sitt første nummer. Gina Krog er eneansvarlig redaktør fram til sin død i 1916.

Forside av tidsskriftet «Nylende» fra 1913, med annonser for blant annet Ringnes bok-øl, Kristiania Visegutkontor og ulike forretninger og tjenester.

1888Gifte kvinner får rett til å bestemme over egen inntekt

Loven om formuesfellesskap mellom ektefeller gir gifte kvinner myndighet og rett til å råde over sin egen eiendom og inntekt. Men mannen bestemmer fortsatt over felles eiendom, inkludert det hustruen har brakt inn i boet. Særeie kan opprettes hvis begge er enige om det. Loven er et framskritt, men kvinnesakskvinnene er skuffet fordi den ikke gir full økonomisk likestilling i ekteskapet. Bildet viser et brudepar på Ose gård i Bygland i Setesdal i 1888. (Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseum)

1889Fyrstikkarbeiderne streiker

Om høsten streiker flere hundre kvinnelige fyrstikkarbeidere i Kristiania i protest mot lønnskutt og dårlige arbeidsforhold. De streikende fyrstikkarbeiderne får mye støtte: 10 000 mennesker går i støttedemonstrasjonstog for dem på Karl Johan. Etter nesten seks ukers streik går de 368 kvinnene tilbake til arbeidet. De får ikke gjennom kravene sine om høyere lønn og bedre sanitærforhold, men streiken fører til stiftelsen av Norges første fagforening for kvinner, De Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. I løpet av 1890-tallet blir det stiftet rundt 20 fagforeninger for kvinner i Norge.

Mange streikende kvinner i skjørt samlet. To faner i bakgrunnen.

1890Kvinnestemmerett diskuteres på Stortinget

Stemmerett for kvinner blir for første gang tatt opp til debatt på Stortinget. Venstres Viggo Ullmann (bildet)er talsmann for kvinnene. Forslaget om stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn blir forkastet, da alle representantene fra Høyre stemmer imot. (Foto: Stortinget)

Maleri av mann med briller og rød bakgrunn

1892Barnearbeid i fabrikker blir forbudt

I Norge jobber flere tusen barn i fabrikkene. Arbeidsdagene varer som regel 10 til 12 timer om dagen. Lønna er lav, men familiene er ofte avhengige av barnas inntekter. Dette året blir Norges første virkelige arbeidsmiljølov, Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker, også kalt Fabrikktilsynsloven, vedtatt. Loven forbyr fabrikkarbeid for barn under 12 år. For barn mellom 12 og 14 år blir det krevd legeattest, deres arbeidstid blir kortere og de får ikke lov til å jobbe om natta. Men det blir langt fra slutt på barnearbeid etter lovendringen. På bildet ser vi gutter som sorterer malm ved Folldal Gruver i 1912. Barn ble fortrukket til denne type arbeid fordi de hadde små hender og fikk lavere lønn enn voksne. (Foto: Røros Museum)

1894Første kvinnelige arbeiderforening

Bergen Kvindelige Arbeiderforening blir stiftet som den første politiske arbeiderkvinneforeningen i Norge. Året etter kommer Arbeiderpartiets Kvindeforening i Kristiania. Formålet er å få flere kvinner til å støtte opp om Det Norske Arbeiderparti (stiftet i 1887), å organisere kvinner på fabrikkene og å kjempe for arbeiderkrav som for eksempel åttetimersdagen. Bildet viser Kvindeforeningen i Kristiania på utflukt til Simensbråten sommeren 1896. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek).

Bilde av gruppe kvinner utendørs. Bak dem en fane med teksten: "Det norske arbeiderpartis kvindeforening. Kvinder i alle land forener eder. Siftet marts 1895."

1894Kvinner får delta i brennevinsavstemninger

Kvinner får stemme i lokale avstemninger om salg av brennevin i kommunene. «Brennevinsavstemningen» er et viktig framskritt for kvinnestemmerettsbevegelsen fordi det er første gang kvinner i det hele tatt får delta i avstemninger om politiske spørsmål. Bildet viser tre kvinner som koser seg med brennevin og sigar. (Foto: Norsk Folkemuseum)

1895Hulda Garborg etablerer nynorsk teater

Forfatteren Hulda Garborg (1862-1934) (bildet) etablerer Det Norske Spellaget, der hun er både leder, instruktør og skuespiller. Alle stykkene er på landsmål (nynorsk) og turnevirksomheten er betydelig. «Spellaget til Hulda» blir i 1912 omgjort til Det Norske Teatret, med Hulda som styreleder. Hulda Garborg arbeider iherdig for å fremme folkekultur, målsak (nynorsk), folkedanser, håndverk og bunader, men også folketeater, kosthold og kvinnesak.

1896Norske Kvinners Sanitetsforening blir stiftet

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) blir etablert på initiativ av Norsk kvinnesaksforening. Blant grunnleggerne er stemmerettsforkjempere som Fredrikke Marie Qvam (1843–1938). Opprinnelig er formålet med N.K.S. å skaffe sanitetsmateriell og utdanne sykepleiere i tilfelle krig med Sverige. Men selv om ikke krigen kommer, er det nok av oppgaver å ta fatt i. I 1898 starter de utdanning for sykepleiere og utover 1900-tallet gjør de en stor innsats for å bekjempe tuberkulose. N.K.S. blir den største kvinneorganisasjonen i Norge, som driver frivillig helse- og sosialt arbeid i bygd og by. Fram til Lov om helsestasjoner trår i kraft i 1974, driver N.K.S. ca. 650 helsestasjoner for mor og barn. Bildet viser sykepleiere fra N.K.S. i 1914. (Foto: Gustav Borgen, Norsk Folkemuseum)

Svart-hvitt gruppebilde av fem kvinnelige sykepleiere

1898Landskvindestemmeretsforeningen dannes

Landskvindestemmeretsforeningen (LSKF) blir dannet 12. januar etter en splittelse i Kvinnestemmerettforeningen om strategier. LSKF går inn for stemmerett for alle kvinner, uansett økonomi. Foreningen får Fredrikke Marie Qvam som leder og vokser til en stor, landsomfattende organisasjon. Det samme året blir det innført allmenn stemmerett for menn. Også Christiania Hjemmenes Vel, forløper for Norges Husmorforbund (fra 1997: Norges Kvinne- og familieforbund), blir stiftet som den første husmorforeningen i Europa. Bildet viser landsmøtet til Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) på Lillehammer 4.–5. juli 1908. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Bilde av en stor forsamling kvinner

1899Arbeiderkvinnenes stemmerettstog 17.mai

17. mai arrangerer arbeiderkvinnene stemmerettstog i Kristiania. Initiativet kommer fra Arbeiderpartiets Kvinneforening, og i alt 2000 deltakere går på Karl Johan under fanen «alminnelig stemmerett også for kvinner». Fram til 1909 arrangerer Kvindeforbundet stemmerettstog eller demonstrasjonsmøter hver 17. mai. Bildet viser 17. mai-tog i Kristiania (Oslo). (Foto: Oslo Museum)

1901Arbeiderpartiets Kvindeforbund blir stiftet

30. desember blir Arbeiderpartiets Kvindeforbund stiftet av Arbeiderpartiets Kvindeforening og fem kvinnelige fagforeninger. I 1909 blir Kvindeforbundet landsomfattende. Forbundet har på det meste over 3000 medlemmer organisert i rundt 100 foreninger. I 1923 avvikles det selvstendige kvinneforbundet. Heretter ledes kvinnearbeidet av et sekretariat direkte under Arbeiderpartiets sentralstyre. Bildet viser Kvinneforbundets blad Arbeiderkvinden i 1922.

faksimile av Arbeiderkvinden November 1922. Illustrert med tegning av to kvinner på et svaberg skuende mot soloppgangen.

1901Strid om særbeskyttelse av kvinner i industrien

På Stortinget legger Johan Castberg fra Venstre fram en innstilling om å innføre særbestemmelser for kvinner i fabrikktilsynsloven, deriblant forbud mot nattarbeid for kvinner og redusert arbeidstid, til ti timer om dagen. Pådriver for forslagene er Arbeiderpartiet og arbeiderkvinnene. Norsk kvinnesaksforening er imot fordi de mener særbeskyttelse av kvinner vil svekke deres konkurranseevne. Saken vekker stor strid og varer fram til 1909, da forslaget om forbud mot nattarbeid for kvinner blir forkastet i Stortinget. Bildet viser arbeidere i Carl Gulbrandsen & Co. hattefabrikk i Karl Johans gate 16 i Kristiania (Oslo) (daværende Kristiania) rundt år 1900. (Foto: Narve Skarpmoen, Oslo Museum)

1901Velstående kvinner kan stemme i kommunevalget

Kvinner over 25 år får inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg, det vil si at de som betaler skatt av inntekt over et visst nivå får stemme. Ved kommunevalget dette året utgjør kvinner 36 % av de stemmeberettigede. Utvidelsen av stemmeretten er motivert av at Høyre vil dempe effekten av at alle menn, uansett inntekt, fikk stemmerett i 1898. Man frykter de ville stemme sosialistisk. Opprinnelig var Høyre imot allmenn stemmerett for både menn og kvinner. Når de nå går inn for stemmerett for velhavende kvinner er det fordi man antar de vil stemme Høyre. Det gjør de da også i stor grad. Av de 100 kvinnene som velges inn i bystyrer og kommunestyrer i 1901, representerer 42 Høyre. Bilde fra bystyrevalg i Kristiania (Oslo) rundt år 1900. (Foto: Oslo museum)

1902Det nordiske kvinnesaksmøtet blir arrangert i Kristiania

3.-7. juli 1902 arrangerer Norske Kvinners Sanitetsforening Det nordiske kvinnesaksmøte i Kristiania (Oslo). Møtet har 500 deltakere og holdes i Universitetets gamle festsal. Aktuelle saker er sosiale reformer og kvinners muligheter i utdanning og yrkesliv.

1902Tre års fengsel for abort

Straffeloven av 1902 §245 slår fast at kvinner som tar abort straffes med fengsel inntil tre år. Medvirkning til abort straffes også med fengsel. Dette er en liberalisering fra tidligere lovgivning. Kong Christian Vs Norske Lov av 1687 slo fast at kvinner som tok livet av et foster skulle halshugges og hodet skulle settes på en stake. Dødsstraffen ble fjernet i 1842 og erstattet med straffarbeid fra seks måneder til seks år. Bildet viser ei kone som blander urter. (Foto: Ole Hansen Løken, Anno Domkirkeodden)

1903Det Norske Misjonsselskap gir kvinner stemmerett

Det Norske Misjonsselskap vedtar å gi kvinner stemmerett ved menighetsrådsvalg på samme vilkår som menn. Året etter kan kvinner også velges som representanter til lokale verv, men forblir utestengt fra verv til kretsstyrer og hovedstyret. Først i 1927 kan misjonskvinneforeningene sende representanter til kretsforsamlingene, mens hovedstyret er forbeholdt menn fram til 1939.

1903Første kvinne tar doktorgrad i Norge

Språkforskeren Clara Holst (1868-1935) (bildet) blir den første kvinnen som tar doktorgrad i Norge, på en avhandling om middelnedertyske låneord i dansk. Holst får aldri noen akademisk stilling i Norge, og etter et par år som underviser i germanske språk i USA trekker hun seg helt fra det akademiske liv.

1904Første kvinne blir advokat

Stortinget vedtar at kvinner kan praktisere som sakførere og høyesterettsadvokater. Loven får i juskretser navnet Lex Elisiana, oppkalt etter en av pådriverne for loven, juristen Elise Sem (1870–1950) (bildet). Samme dag som loven trer i kraft åpner Sem sitt advokatkontor, som den første kvinnelige overrettssakfører i Europa.

Elise Sem

1904Norske Kvinners Nasjonalråd blir stiftet

Norske Kvinders Nationalraad (NKN) blir stiftet som en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner. Nasjonalrådet representerer Norge i International Council of Women. Initiativtaker er Gina Krog, som forblir Nasjonalrådets formann fram til sin død i 1916. NKN er sammensatt av landsomfattende kvinneorganisasjoner og lokale kvinneråd. De største av disse er Norske Kvinners Sanitetsforening og Hjemmenes Vel (seinere Norges Husmorforbund). Arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjoner tilslutter jeg aldri NKN, som omtales som borgerlig. I 1908 består NKN av 400 grupper, eller «ledd», mange organisert som lokale kvinneråd. Bildet viser NKNs første styre. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

1905Kvinneopprop for unionsoppløsning med Sverige

Fordi kvinnene ikke får delta i folkeavstemningen om unionsoppløsning med Sverige, organiserer kvinnesakskvinnene en egen avstemning. Nesten 300 000 kvinner skriver under på at de ønsker å oppløse unionen med Sverige. Deres stemmer regnes ikke med, men aksjonen er viktig for stemmerettssaken fordi den beviser at også kvinner er opptatt av politikk. Bildet viser oppropet kvinnene skrev under på. (Foto: Stortinget)

Underskriftsaksjon

1906Første kvinne blir embetsmann

Mathilde Schjøtt (1876–1959) (bildet) blir utnevnt til Norges første kvinnelige embetsmann, som adjunkt ved Stavanger katedralskole. Mathilde hadde tatt embetseksamen i realfag i 1903. Hun var en av de fem første kvinnene i Norge med embetseksamen i realfag.

Svart-hvitt portrett av ung kvinne i hvit kjole.

1907Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg

Etter nesten 20 års debatt blir stemmerett for kvinner grunnlovsfestet. Riktig nok bare for kvinner med en viss inntekt og eiendom. Forslaget om begrenset stemmerett for kvinner behandles i Stortinget 14. juni, og får stort flertall. I komiteens innstilling henvises det til den levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga utrykk for ved folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905. Da kvinner for første gang kan stemme ved stortingsvalget i 1909, har 280 000 kvinner stemmerett. Det tilsvarer 53 prosent av kvinnene over 25 år. Bildet er fra Stortingsvalget i Drammen i 1909. (Foto: Norsk folkemuseum)

1909Bedre rettigheter for kvinner i industrien

Fabrikktilsynsloven blir endret dette året. Fra nå av skal minst to av landets fabrikkinspektører være kvinner. Kvinnesakskvinnen Betzy Kjelsberg (bildet) blir utnevnet til første kvinnelige inspektør, med ansvar for kvinners og barns arbeidsforhold over hele landet. Forslaget om å innføre særvern for kvinner i industrien, med kortere arbeidstid (10 timer) og forbud mot nattarbeid, blir avvist av Stortinget. Forbudet mot å arbeide de første seks ukene etter en fødsel blir opprettholdt, nå med en bestemmelse om at barselkvinnene kan få offentlig støtte. (Foto: Norsk Teknisk Museum)

Svart-hvitt bilde av kvinne i kjole som inspiserer en fabrikk

1909Lettere å skille seg

En ny skilsmisselov gjør det lettere å skille seg. Nå blir det mulig å skille seg uten ved dom. Etter to års separasjon kan hver av ektefellene forlange skilsmisse. Karikatur av det skilte skuespillerekteparet Henning Eriksen og Magda Blanc av Fredrik Christian Bødtker. (Eier: Oslo Museum)

1909LO oppretter Kvinnenes kontor

LO oppretter Kvinnenes kontor «for agitation blant kvinderne». Helga Thorsen (1884-1948) fra Handskesyerskenes forening blir fastlønnet sekretær. I 1911 slås kontoret sammen med Arbeiderpartiets kvinneforbund. Bildet viser det første styret i Kvindernes kontor. Fra venstre: Mathilde Olsen, Hanna Adolfsen, Anna Pleym og sekretær Helga Thorsen (senere Nitteberg) – Hun var kontorets sekretær, kom fra Handskesyerskenes forening og spilte. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Bilde av fire kvinner rundt et bord. Kvinnen på enden av bordet ser ned i en perm.

1910Første samiske kvinneforening stiftes

Reindriftssamen Elsa Laula Renberg (1877–1931) (bildet) stifter den første samiske kvinneforeningen i Norge, Brurskankens Lappkvindeforening. Foto: Helgeland museum)

Svart-hvitt bilde av kvinne i samisk drakt

1910Kvinnedagen blir innstiftet i København

Initiativet til en internasjonal kvinnedag blir tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin. Dagen innstiftes på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress i København dette året. Hovedkravet er stemmerett for alle kvinner. I 1917 demonstrerer kvinner i St. Petersburg den 8. mars, og med det utløses den russiske revolusjonen. Under FNs internasjonale kvinneår i 1975 proklameres 8. mars som internasjonal kvinnedag av FN. Bildet viser Clara Zetkin (1857–1933) og Rosa Luxemburg (1871–1919) på det tyske sosialdemokratiske parti (SPD) sin kongress i Magdeburg i Tyskland i september 1910.

To kvinner med hatt og lange skjørt arm i arm på en brolagt gate. Menn med bart i bakgrunnen.

1910Kvinner får stemme ved kommunevalg

Kvinner får alminnelig stemmerett ved kommunevalg. Nå kan mange kvinner stemme for første gang. Bildet viser den første kvinnen som legger stemmeseddelen sin i urnen ved kommunevalget i 1910. Valglokalet er Gymnastikkbygget på Akershus festning i Kristiania (Oslo). (Foto: Oslo Museum)

Kvinner med drakt og hatt legger stemmeseddel i valgurne

1911Første kvinne på Stortinget

Lærerinne og kvinnesakskvinne Anna Rogstad (1854–1938) (bildet) får som første kvinne plass i Stortinget. Hun er vararepresentant fra Frisinnede Venstre, og sitter én periode. I 1917 melder hun seg inn i Arbeiderpartiet. Bildet viser Anna Rogstad malt av Eyolf Soot i 1914. (Foto: Stortinget)

Maleri av kvinne i sort kjole

1912Kvinner får adgang til embeter

Kvinner får adgang til de fleste embeter, og kan nå bli dommere, distriktsleger og professorer. Men det er viktige unntak fra loven, og kvinner kan ikke bli statsråder eller ha kirkelige, diplomatiske eller militære embeter. Dette året blir zoologen Kristine Bonnevie (1872–1948) Norges første kvinnelige professor, ved Universitetet i Oslo. Første kvinnelige distriktslege blir ansatt i 1913, med Trude Johnsen (1872–1954) i Alta og Kautokeino. Først i 1968 blir Lilly Bølviken (1914-2011) den første kvinnelige høyesterettsdommeren i Norge. Bildet viser Kristine Bonnevie i Jotunheimen rundt år 1900. (Foto: Norsk Teknisk Museum)

Kristine Bonnevie og Alette Falck ved Dyrehougstinder Jotunheimen 1890-1910

1913Abortkampen begynner

Kampen for selvbestemt abort og prevensjon begynner i Norge, da Katti Anker Møller (1868-1945, bildet) foreslår å oppheve straffelovens §245 som gir inntil tre års fengsel til kvinner som tar abort. I foredraget «Moderskapets frigjørelse» fra 1915 skriver Møller: «Vi elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i fuld frivillighet og under vort eget ansvar». Møllers krav om legalisering av abort og prevensjon vekker så mye motstand, også blant kvinnesakskvinner, at hun må tone dem ned. Men i arbeiderkvinnebevegelsen får hun støtte. Bildet viser Katti og datteren Tove. Tove Mohr (1891–1981) utdannet seg til lege og videreførte sin mor arbeid for selvbestemt abort og kvinnehelse. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

1913Allmenn stemmerett for kvinner blir innført

Som første selvstendige land i verden innfører Norge alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner. Da saken behandles i Stortinget den 11. juni 1913 går alle partiene inn for det. Men stemmeretten gjelder ikke alle. Folk får støtte fra fattigkassa eller er kriminelle får ikke lov til å stemme.

Svart-hvitt bilde av Stortinget.

1915Barn født utenfor ekteskapet får rett til arv og navn etter far

De Castbergske barnelover gir alle barn samme rettslige stilling, uavhengig av om foreldrene er gift eller ikke. Lovene er svært radikale fordi de gir barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far. I Sverige fikk eksempelvis ikke barn slike rettigheter før i 1967. Barnelovene er oppkalt etter venstremannen Johan Castberg, som samarbeidet med sin svigerinne, kvinneforkjemperen Katti Anker Møller, om utformingen av dem. Konservative og kristne raser mot lovene fordi de mener de ødelegger ekteskapet og samfunnsmoralen, mens sosialistene i Arbeiderpartiet samt Norsk Kvinnesaksforening støtter dem.

Fra Barselutstillingen 1916: Syk mor med sju barn

1915Første markering av kvinnedagen i Norge

Arbeiderpartiets kvinneforbund arrangerer folkemøte for fred 7. mars. Den russiske revolusjonære Aleksandra Kollontaj (1872-1952) er blant talerne. Bildet viser annonse for møtet.

Annonse for "Internationalt Fredsmøte arrangerer Det norske Ar.partis Kvinneforbund"

1915Husmorforbundet Hjemmenes Vels Landsforbund blir stiftet

Marie Michelet (1866-1951) (bildet) stifter Hjemmenes Vels Landsforbund, som i 1933 skifter navn til Norges Husmorforbund (nå Norges kvinne- og familieforbund). Christiania Hjemmenes Vel ble stiftet allerede i 1898, som den første husmorforeningen i Europa. Husmorforbundet fungerer som en interesseorganisasjon for velhavende husmødre, og driver opplysningsarbeid om kosthold, rasjonelt husstell, barnestell og økonomi. I 1915 er Hjemmenes Vels hovedsak å bekjempe de Castbergske Barnelover (se over). Massemøtet mot barnelovene de arrangerer i Calmeyergatens Misjonshus i februar, samler 2500 mennesker. Bildet av Marie Michelet er fra den tyske boka Bilder vom Internationalen Frauen-Kongress 1904, som dokumenterte International Council of Women sin store kvinnekongress i Berlin 12.-18. juni 1904. Kongressen samlet over 2000 deltakere fra hele verden. Michelet var en av de norske representantene og holdt foredrag.

1915Internasjonal kvinneliga for fred og frihet blir stiftet

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKKF) blir stiftet på et internasjonalt kvinnemøte i Haag. Samme år opprettes en nasjonal gruppe i Norge. Formålet til Kvinneligaen er å få slutt på verdenskrigen og arbeide for en rettferdig fred bygd på demokratiske prinsipper. Bildet viser logoen til Women's International League for Peace and Freedom (WILPF)

1917Det første samiske landsmøtet

Det første samiske landsmøtet avholdes i Trondheim/Tråante 6. februar (bildet). Elsa Laula Renberg (1877-1931) har tatt initiativet og er ansvarlig for gjennomføringen av møtet, som samler over hundre samer fra forskjellige land, hvorav mange kvinner. Seinere blir 6. februar samefolkets dag. (Foto: Schrøderarkivet/Sverresborg – Saemien Sijtes)

Svart-hvitt bilde av stor forsamling utenfor et bygg

1919Også fattige får stemme

Stortinget vedtar at også folk som lever av fattigunderstøttelse får stemmerett. Selvom kriminelle ikke får stemmerett før i 1954, regnes 1919 som året da Norge får full allmenn stemmerett. (Foto: Stiftelsen domkirkeodden)

1920Første sosialskole

Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) tar initiativ til å opprette Norges første sosialskole 30 år før det offentlige starter tilsvarende utdanning. NKNs «Sociale Kurser for Kvinder» (seinere NKNs Socialskole) utdanner kvinner som vil søke sin livsgjerning og sitt levebrød innenfor sosialt arbeid, og kan sies å være den første utdanningen av sosionomer og barnevernsarbeidere. Skolen var lenge ledet av kvinnesakskvinnen Anna Caspari Agerholt, og ble etter hvert overtatt av det offentlige.

Et gammelt gruppeportrett med navngitte deltakere fra N.K.N.s sosiale kurs 1932, der personene er presentert i ovale portrettbilder på en plansje.

1922Første valgte kvinnelige stortingsrepresentant

Forretningskvinnen Karen Platou (1879-1950) (bildet) blir første valgte kvinnelige stortingsrepresentant. Hun representerer Høyre. Samme år får kvinner adgang til å bli statsråder. Men det går over 20 år før en kvinne blir utnevnt.

1923Arbeiderpartiets Kvinneforbund blir lagt ned

Arbeiderpartiets Kvinneforbunds landsmøte i februar 1923 vedtar enstemmig å oppløse forbundet. Bakgrunnen er at Komintern (Den kommunistiske internasjonale med sete i Moskva, som Arbeiderpartiet var tilsluttet 1919—1923) har bestemt at medlemspartiene ikke skal ha separate organisasjoner for kvinner, men underlegges partiets sentralstyre. Arbeiderpartiets kvinnesekretariat overtar kvinnearbeidet. Bildet viser

Landsmøtesal med mange kvinner rundt fire langbord.

1924Første mødrehygienekontor blir åpnet

I april åpner Katti Anker Møller og Arbeiderpartikvinnene det første Mødrehygienekontor i Øvre Slottsgate 23 i Oslo. Kontoret gir konkret hjelp med prevensjon og driver opplysningsvirksomhet. Bildet viser en annonse for Mødrehygienekontoret fra 1924.

1924Kommunistiske arbeiderhusmorlag

Etter splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 blir Norges kommunistiske parti (NKP) dannet. Kvinnesekretæren i NKP, Jeanette Olsen (1873-1959) (bildet), tar initiativ til at de 40 kvinneforeningene som har blitt med over i det nye partiet, skal organiseres som arbeiderhusmorlag. Arbeiderhusmorlagene skal fungere som fagforeninger for arbeiderhusmødre og som arbeiderhustruenes kamporganisasjon i klassekampen.

Jeanette Olsen (1873-1959) var kvinnesekretær i Norges Kommunistiske Parti NKP 1923-1927, og tok initiativet til arbeiderhusmorlaga som seinare vart til Norges Husmorlagsforbund.

1925Første kvinne blir ordfører

Jordmor og åttebarnsmor Aasa Helgesen (1877-1968) i Utsira kommune blir første kvinnelige ordfører i Norge. Kommunestyret består av elleve kvinner og én mann, og vekker internasjonal sensasjon. Bildet et oppslag fra Haugesunds Avis om det påtroppende herredsstyret i Utsira. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

1925LO går inn for "yrkesforbud" for gifte kvinner

LO og Arbeiderpartiet går inn for at gifte kvinner skal slutte i jobben for å gi arbeid til arbeidsløse menn. De krever også "forsørgerlønn", det vil si at familiefarens lønn skal være nok til å forsørge hele familien. (Foto: Aksel Storvik, Helgeland museum)

1927Likestilling i ekteskapet

En ny ekteskapslov som sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig blir vedtatt av Stortinget. Loven slår også fast at kvinnens innsats i hjemmet er like viktig som mannens lønnsarbeid. (Foto: Chr. Grundseth, Anno Domkirkeodden)

1931Margarete Bonnevie gir ut den feministiske boka Ekteskap og arbeide

Margarete Bonnevie (1884–1970), forfatter og formann i Norsk Kvinnesaksforening, gir ut boka Ekteskap og arbeide. Hennes radikale forslag om lik lønn for begge kjønn og forsørgertillegg etter antall barn, skaper stor debatt. Bildet viser Bonnevie i en reklame for Tidemanns tobakk i 1939.

Bilde av kvinne med bølgete hår som sitter i en stol.

1933Nazistisk kvinneorganisasjon blir etablert

Vidkun Quisling stifter det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS). Lokale kvinnelag blir etablert i Oslo. I 1934 blir Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) landsomfattende. NSK er antidemokratisk styrt etter førerprinsippet, og har en rasistisk ideologi som hyller den «nordiske rases overlegenhet». Men motsatt den tyske nazismens kvinnesyn går NSK inn for at kvinner skal delta i samfunnslivet. Samtidig er morsrollen kvinnens «helligste kall». Etter Nasjonal Samlings elendige valg i 1936 faller NSK mer eller mindre sammen, men får en renessanse under nazistenes okkupasjon av Norge i 1940. Bildet viser Vidkun Quisling som hilser marsjerende NS-kvinner på Riksmøtet i Oslo i september 1942. (Foto: Riksarkivet)

Kvinner  marsjerer i formasjon forbi uniformerte personer under en parade.

1936Ny arbeidervernlov gir rett til fødselspermisjon

Arbeidervernloven gir mødre rett til å ha fri fra arbeidet seks uker før og seks uker etter fødselen, samt rett til å få tilbake jobben etter fødselspermisjonen. Den nye arbeidervernloven gir også vern mot usaklig oppsigelse. Bildet viser arbeidere ved Christiania Seildugsfabrik i 1935 (Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum)

Christiania Seildugsfabrik 1935.

1938Kvinner får adgang til alle embeter

Kvinner får adgang til alle embeter, det vil si alle høyere stillinger i staten som er utnevnt av Kongen. Men for prestestillinger kan kvinner kun få adgang dersom menighetsrådet tillater det. Det går over 20 år før Norge får sin første kvinnelige prest. Som første kvinne ordineres Ingrid Bjerkås til prest i 1961. Venstrepolitiker og første leder av Norsk Kvinnesaksforening, Hagbard Emanuel Berner (bildet), la allerde i begynnelsen av 1890-årene frem et lovforslag som ville gitt kvinner adgang til alle embetene.

Svart-hvitt bilde av mann med skjegg ikledd dress.

1939Arbeiderpartikvinner krever kvinneutvalg i LO

Arbeiderpartiets landskvinnekonferanse vedtar enstemmig at LO skal opprette en kvinnenemnd. Forslagsstiller er Johanne Reutz (1896–1989) (bildet), leder av LOs statistiske kontor og av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat. Kravet om kvinnenemnd er resultat av et kvinneopprør i fagbevegelsen. Kvinner var misfornøyde med at LO ville nekte gifte kvinner å jobbe og at kvinnesaker ikke ble tatt på alvor. LOs kvinnenemnd blir etablert i august 1940, med Johanne Reutz som leder. Nemnda består til 1973, da den omorganiseres til LOs utvalg for familiesaker. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Portrett av kvinne.

1940Nazi-Tyskland okkuperer Norge

Nazi-Tyskland invaderer Norge 9. april. Norge kapitulerer 10. juni. For å møte de tyske okkupantene samlet, oppretter Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), Arbeiderpartiets kvinnesekretariat, Bondekvinnelaget og Yrkeskvinnenes Landsforbund en samarbeidsnemnd. Etter at Bondekvinnelagets leder Olga Bjoner om høsten står fram som nazist, blir Samarbeidsnemnda oppløst. 25. september 1940 forbyr den tyske rikskommissær Terboven alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling (NS). NS' Kvinneorganisasjon (NSK) blir eneste tillatte partipolitiske kvinneorganisasjon i Norge. De overtar lokaler og andre midler som er beslaglagt fra andre organisasjoner.Bildet viser tyske Wehrmacht-soldater som marsjerer nedover Karl Johans gate i Oslo den 9. april 1940. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

1941Nazistene stenger mødrehygienekontorene, kvinneorganisasjoner forbys

Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) ser på mødrehygienekontorene som «marxistenes viktigste våben i kampen for å gjennemtvinge et kommunistisk samfunnssystem» og ber de tyske okkupasjonsmyndighetene om å stenge dem. Det blir de i april 1941. I Oslo blir kontorets store varelager og all litteratur brent. Lederne for over 40 kvinneorganisasjoner skriver under på et protestskriv til rikskommissær Terboven mot nazifiseringen. Alle underskrivere blir innkalt til et møte i Stortinget, der alle organisasjonene blir erklært forbudt eller blir satt under kontroll av en «kommissær» fra Nasjonal Samling. Nazifiseringen av organisasjonene fører til masseutmeldinger. Medlemmene møtes i det skjulte. Leder av Bondekvinnelaget, Olga Bjoner, blir landsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK). Samtidig som NSK er kritisk til de tyske okkupantene, bidrar de til å verve menn til Den Norske Legion og på ymse vis støtte norske frontkjempere og familiene deres. Bildet viser uniformene til NSK (til venstre) og Kvinnehirden (tl høyre) og er hentet fra NS Årbok 1944, utgitt i 1943 av Rikspropagandaledelsen i Nasjonal Samling (NS).

1945Frigjøring og landssvikoppgjør

Frigjøringen i mai markerer slutten på fem års tysk okkupasjon av Norge. Mens nordmenn flest feirer frigjøringen, blir minst 5000 norske kvinner internert i leire for å ha hatt forhold til okkupantene. De såkalte tyskertøsene blir møtt med sterke reaksjoner, flere tusen av dem blir tvangsklipt av mobben. Anslagsvis 100 000 norske kvinner hadde forhold til tyskere under krigen. I landssvikoppgjøret etter krigen blir 46 085 personer dømt, hvorav 16 083 kvinner. De fleste av disse dømmes for å ha vært medlemmer av NS. Olga Bjoner og andre ledere av Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon får fengselsstraffer, erstatningskrav og mister stemmeretten for sin propagandavirksomhet. Bildet viser tre jenter som feirer 17. mai på Elverum i 1945. (Foto: Erling Syringen, Anno Glomdalsmuseet)

1945Første kvinnelige statsråd

I samlingsregjeringen etter frigjøringen blir Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) Norges første kvinne i regjering. Hun er konsultativ statsråd i sosialdepartementet med ansvar for fange- og flyktningeforsorg. Bildet viser medlemmer av Einar Gerhardsens første regjering (samlingsregjeringen) utenfor Slottet i Oslo den 25. juni 1945. Hansteen er eneste kvinne. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Svart-hvitt gruppebilde, flere menn med hatter, og en kvinne

1946Barnetrygden blir innført

Barnetrygden er den første universelle trygdeordningen som blir innført i Norge og er uavhengig av klasse og inntekt. Alle får det samme, og trygden kommer automatisk med andre barn. Enslige forsørgere får den fra første barn. I 1970 blir trygden revidert, og alle får den fra første barn. (Foto: Aksel Storvik, Helgeland museum)

1946Norges Bondekvinnelag blir stiftet

Norges Bondekvinnelag blir stiftet som selvstendig kvinneorganisasjon. Organisasjonen blir skilt ut fra Norges Bondelag og overtar ledelsen av de rundt 450 lokale bondekvinnelagene som til da var stiftet. Norges Bondekvinnelag blir en av landets største kvinneorganisasjoner. I 2002 endrer organisasjonen navn til Norges Bygdekvinnelag. Bildet viser en samling i Bondekvinnelaget i 1956. (Foto: Iver Olsen, Rørosmuseet)

1948Første kvinnelige minister

Aaslaug Aasland (1890–1962) (bildet) fra Arbeiderpartiet blir sosialminister og den første kvinnen som styrer et departement. På grunn av sitt kjønn blir hun imidlertid titulert «bestyrer» for departementet fram til 1951, da hun blir minister på lik linje med mennene. I 1953 fungerer hun en tid som statsminister, som den første kvinnen i Norge. (Foto: Oslo Museum)

Aaslaug Aasland

1948Norsk seksjon av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund blir stiftet

Sosialistiske kvinner fra motstandsbevegelsen danner Norsk seksjon av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund (Women's International Democratic Federation, stiftet 1945). Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) blir leder. I 1950 skifter organisasjonen navn til Norges Demokratiske Kvinneforbund og gir sammen med Norges Husmorlagsforbund ut bladet Kvinner hjemme og ute. Under den kalde krigen får de to Sovjet-vennlige organisasjonene problemer med rekrutteringen og i 1954 slår de seg sammen i Norsk Kvinneforbund. Bildet viser det fjerde rådsmøtet til Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund i Øst-Tyskland i 1951.

Women's International Democratic Federation (WIDF/FIDF) 4th council 1951.

1949Likelønnskomiteen opprettes

Kommunaldepartementet oppretter Likelønnskomiteen for å utrede spørsmålet om lik lønn for kvinner og menn. Men separate lønnsregulativ for menn og kvinner blir ikke avviklet før i 1961. Bildet viser Udis s (Udnæs & Isachsen) konfeksjonsfabrikk på Løren i Oslo i 1953. (Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum)

Udis konfeksjonsfabrikk 1953

1950Første rådgivningskontor for abortsøkende kvinner

Mødrehygienekontoret i Oslo åpner det første rådgivningskontoret for abortsøkende kvinner. En av tre kvinner som oppsøker kontoret, er ugifte. I 1950-årene blir det foretatt rundt 3000 legale aborter og 7000–10 000 illegale aborter i året i Norge. Bilde fra Vigelandsparken i Oslo rundt 1950. (Foto: Karl Harstad, Oslo Museum)

1950Norske kvinner som er utenlandsk gift får beholde statsborgerskapet

Ny lov om statsborgerskap tillater at kvinner beholder sitt norske statsborgerskap dersom de gifter seg med utlendinger. Barn av norsk mor og utenlandsk far får farens statsborgerskap. (Foto: Erling Syringen, Stiftelsen Glomdalsmuseet)

1952Norge stemmer mot at kvinner skal få gå langrenn i OL

Som eneste nasjon stemmer Norge mot at langrenn for kvinner skal bli en olympisk gren i Vinter-OL i Oslo 1952. Norges Skiforbund har i stedet innført såkalt stillangrenn for kvinner, der stilen teller like mye som deltakernes hurtighet. Bildet viser skiløperen Sissel Øien i 1957. (Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen)

Kvinnelig skiløper Sissel Øien 1957

1954Norsk Kvinneforbund blir stiftet

Norsk Kvinneforbund blir stiftet etter en sammenslåing av Norges Husmorlagsforbund og Norges Demokratiske Kvinneforbund (stiftet i 1948 under navnet Norsk seksjon av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund). Organisasjonen eksisterer til 1999. (Se også 1948.) Bildet viser kvinner fra Norsk kvinneforbund i Oslo 8. mars 1960.

En gruppe kvinner går i demonstrasjonstog med plakater i hendene

1955Margarete Bonnevie gir ut boka «Fra mannssamfunn til menneskesamfunn»

Den feministiske forfatteren Margarete Bonnevie (1884-1970) (bildet), som var leder av Norsk kvinnesaksforening 1936-1946, gir ut boka Fra mannssamfunn til menneskesamfunn. I boka går hun inn for at menn og kvinner skal ha like vilkår i arbeidslivet, at de skal dele likt på husarbeidet og at alle barn skal ha rett til barnehageplass. Andre feministiske bøker av Bonnevie er Ekteskap og arbeide (1932), Familiekrisen og botemidler mot den (1935), Patriarkatets siste skanse (1948) og Fra likestilling til undertrykkelse (1964).

brystportrett av leende kvinne

1956Kvinner kan bli prester

Kvinner får adgang til alle kirkelige embeter. Menighetsråd kan ikke lenger nekte å ansette kvinnelige prester. Den første kvinnelige presten blir ansatt i 1961. Bildet viser Sofienberg kirke i Oslo i 1958. (Foto: Ottar Gladtvedt, Oslo Museum)

Sofienberg kirke 1958

1957LO-skole for kvinner

LO-skolen for kvinner på Sørmarka kommer i gang, og LOs kvinnenemnda begynner å arrangere landsomfattende faglige konferanser. I 1961 får kvinnesekretæren adgang til LO-sekretariatets møter med tale- og forslagsrett. Bildet viser menn på kurs på LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka i 1953. (Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum)

Menn på kurs på LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka i 1953.

1959Lettelser i «samskatten»

Stortinget vedtar Lov om adgang til særskilt ligning av ektefeller på visse vilkår. Det betyr at ektefeller ikke lenger er nødt til å skatte sammen. Norsk kvinnesaksforening har i flere år arbeidet mot den såkalte samskatten, som gir høyere skatt hvis begge ektefellene har lønnsarbeid, og som innebærer at det «ikke lønner seg» at også kona jobber. Først i 1964 kan ektefeller av alle yrkesgrupper bli liknet hver for seg. Bildet viser et ektepar som lager dukker, 1952. (Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum)

Ektepar lager dukker 1952

1959Norge ratifiserer ILO-konvensjon om likelønn

Som første land i Norden ratifiserer Norge ILO-konvensjon nr. 100 om likelønn, som betyr at det ikke er lov å ha egne tariffer for kvinner og menn. Konvensjonen var vedtatt av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, i 1951. I 1961 inngår LO og Norsk arbeidsgiverforening (N.A.F., forløper for NHO) en rammeavtale for gjennomføring av likelønnsprinsippet, altså at kjønnsbestemmelser i tariffavtalene skal fases ut. Bildet viser kvinner i arbeid på Alcatel STK Standard Telefon og kabelfabrikk rundt 1960. (Foto: Norsk Teknisk Museum)

Alcatel STK Standard Telefon og kabelfabrikk ca 1960

1959Samme undervisning for gutter og jenter

Ny skolelov slår fast at jenter og gutter i skolepliktig alder skal ha samme undervisning og pensum. Inntil da har jenter hatt færre teoritimer enn guttene fordi de har hatt husstell i stedet. Samtidig som jentene har fått mindre undervisning i matte har de hatt samme eksamen som guttene. Dessuten har jentene hatt håndarbeid og guttene sløyd. Nå skal gutter og jenter ha samme undervisning, også i forming og husstell. Den nye skoleloven tillater også at samisk kan brukes i skoleundervisningen. Bildet viser gutter på skolekjøkken rundt 1950. (Foto: Oslo Museum)

1960Ny abortlov

Stortinget vedtar en ny abortlov. Abort blir tillatt utført på sykehus dersom en nemnd av leger godkjenner inngrepet. Abort blir ikke tillatt på sosiale indikasjoner, og illegale aborter er fortsatt straffbart. Loven bli iverksatt 1. februar 1964. (Foto: Norsk Folkemuseum)

1961Første kvinne blir prest i Den norske kirke

Ingrid Bjerkås (1901-1980) (bildet) blir første kvinnelige prest i Den norske kirke, da hun ordineres av Hamar-biskop Kristian Scheldrup i Vang kirke. Samme år blir hun utnevnt til sogneprest i Berg og Torsken prestegjeld på Senja. Ordinasjonen vekker sterke reaksjoner. Mens «liberale» teologiske kretser og kvinnesaksorganisasjoner jubler, reagerer konservative kristne med raseri. Seks av landets biskoper oppfordrer til boikott av Bjerkås. (Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum)

Svart-hvitt bilde av eldre kvinne utendørs

1962Kjønnsrolleforskning skaper debatt

Antologien "Kvinnors liv och arbete: Svenska och norska studier av ett aktuellt samhällsproblem" (bildet) kommer ut og skaper stor debatt om kjønnsroller. Blant forfatterne er Harriet Holter (1922–1997), en av de norske pionerene i kvinneforskningen.

Forsiden av bok. Portrett av kvinne på boken med kort hår som ser ut til venstre.

1964Kvinner kan beholde etternavnet når de gifter seg

Ny navnelov gir kvinner adgang til å beholde pikenavnet når de gifter seg. Barnet får automatisk farens slektsnavn. Bildet viser ekteparet Kari og Ivar Medaas i 1965. (Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum)

Ivar og Kari Medaas 1965

1964Overgangsstønad til enker og ugifte mødre blir innført

Trygdeordningen skal gi støtte til at enslige mødre kan være hjemme over en lengre periode. Overgangsstønaden kommer samtidig som den nye abortloven trer i kraft. Den skal gjøre det mulig for enslige kvinner å beholde barnet. Bildet viser en mor med barnevogn utenfor NRK på Marienlyst i Oslo i 1965. (Foto: Henrik Ørsted, Oslo Museum)

Mor med barnevogn utenfor NRK, 1965.

1965Arbeiderpartiet går inn for likestilling

Arbeiderpartiet gir ut utredningen «Kvinnens plass er - hvor? Et programutkast til debatt». Utredning er resultat av arbeidet til en topptung komite ledet av partiformann og statsminister Einar Gerhardsen og familie- og forbrukerminister Aase. Andre sentrale politikere er nestformannen i LO, Parelius M. Mentsen og AUFs formann Reiulf Steen. Framtredende eksperter i komiteen er sosialøkonom og politiker Aase Lionæs, sosiolog Harriet Holter og barnepsykolog Åse Gruda Skard. «Kvinnens plass er - hvor?» går radikalt inn for likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet og i familien og markerer at Arbeiderpartiet, som hittil har oppmuntret kvinner til husmorrollen, nå satser på å bli et likestillingsparti. Bildet viser en kvinne som mekker bil under Damenes trafikkløp i 1966. (Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum)

Damenes Trafikkløp 1966

1967Folketrygdloven blir vedtatt av Stortinget

Lov om folketrygd trer i kraft 1. januar 1967. Folketrygden er viktig for utviklingen av velferdsstaten fordi den gjelder alle som bor i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet og dødsfall. Dessuten dekker den utgifter til medisinsk behandling. Folketrygden gir bedre vilkår for enker, som nå blir en del av pensjonsordningen for etterlatte, og for enslige mødre, som heretter kan få overgangsstønad fra trygdeetaten.

1967Kampanje øker kvinneandelen i kommunestyrene

Foran kommunevalget blir det opprettet en tverrpolitisk komité for å øke andelen kvinner i kommunestyrene. Komiteen ledes av statsminister Per Borten fra Senterpartiet og partiformann i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen, og oppfordrer velgerne til å kumulere (gi ekstra stemme) til kvinner på valglistene. Resultatet er at kvinnenes representasjon øker med 50 prosent: fra 6,3 til 9,5 prosent. Bildet viser ser statsminister Per Borten og hans nyutnevnte koalisjonsregjering på Slottsplassen i Oslo den 21. oktober 1965. (Foto: Riksarkivet)

Regjeringen Borten på slottstrappen, 1965.

1967P-pillen kommer i salg i Norge

P-pillen blir godkjent som prevensjon og kommer i salg i Norge. P-pillen får stor betydning for kvinners seksuelle utfoldelse. (Foto: iStock)

Bilde av p-piller

1968Ammehjelpen blir etablert

Ammehjelpen blir etablert av blant annet Elisabeth Helsing (1940–2019). Her kan mødre med ammeerfaring dele sine erfaringer med mindre erfarne medsøstre. I 1970 gir Helsing ut Boken om amming. Amming blir en viktig kampsak for kvinnebevegelsen i Norge. (Foto: iStock)

Bilde av barn som blir ammet.

1969Arbeiderpartiet går inn for selvbestemt abort

Arbeiderpartiets landsmøte programfester selvbestemt abort etter et benkeforslag fra Grethe Irvoll (1939-) fra Ammerud lokallag. Bildet viser Irvoll med briller og sigarett etter sitt innlegg på landsmøtet i 1969. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Et svart-hvitt bilde fra et møte eller en konferanse, med mange personer sittende ved bord i en sal. I forgrunnen sitter en person med briller og lyst hår, omgitt av dokumenter og andre møtedeltakere.

1970Den nye kvinnekampen

Fra 1970 vokser den nye kvinnebevegelsen fram i Norge, som i hele den vestlige verden. Kvinnene kjemper for kvinnefrigjøring og danner egne organisasjoner og bevisstgjøringsgrupper. Bildet viser en av mange feministiske aksjoner på 1970-tallet, her fra Bislett stadion i 1974 der kravet var at kvinner skal å få delta i Holmenkollstafetten, som den gang kun var åpen for menn.

gruppe kvinner med t-skjorter med kvinnekamptegn

1970Nyfeministene danner sine første bevisstgjøringsgrupper

Etter et feministisk «vekkelsesmøte» på Universitetet i Oslo med den radikale feministiske aktivisten Jo Freeman fra den amerikanske Women's Liberation Movement i august, dannes Nyfeministenes første bevisstgjøringsgrupper. Bildet er fra utstillingen «Nyfeminist – 71» på Universitetsplassen i Oslo i september 1971. Til høyre sees nyfeminist Birgit Bjerck i samtale med daværende familie- og forbrukerminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Gruppebilde 3 kvinner foran veggaviser og plakater, inkludert "Nyfeminist -71".

1970Oslo Arbeidersamfunn åpner Kontoret for prevensjon og abort

Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort åpner høsten 1970 for å gi kvinner prevensjonsveiledning og praktisk hjelp med abortsøknader. Kontoret blir ledet av legen Aud Blegen Svindland (1928-2019) (bildet), ofte omtalt som «abortlovens mor». Svindland er med på å starte Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning (SOSLF) i februar 1971, som gir gratis konsultasjon på kveldstid. Sammen spiller disse miljøene en sentral rolle i 1970-årenes kamp for selvbestemt abort i Norge. I 1990 blir de slått sammen til Klinikk for seksuell opplysning (KSO), som i 2007 skifter navn til Sex og samfunn. (Foto: Sølve Harm, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Aud Blegen Svindland

1971«Kvinnekupp» i kommunevalget

En tverrpolitisk kampanje for å kumulere kvinner på valglistene til kommunevalget gir kvinnelig flertall i kommunestyrene i Asker, Oslo og Trondheim. I seks andre kommuner oppnår kvinner 40 prosent eller mer. Totalt øker kvinnenes representasjon i kommunestyrene fra 9,5 til 14,8 prosent. Bildet viser en løpeseddel fra Norske Kvinners Nasjonalråd, 1971, tegnet av Pedro.

1971Skolen skal jobbe for likestilling

Ny mønsterplan for grunnskolen slår fast at skolen skal arbeide aktivt for likestilling. Bildet viser jenter som hopper tau på Årvoll skole i Oslo i 1974. (Foto: Paul A. Røstad, DEXTRA Photo)

Skoleelever på Årvoll skole i Oslo, 1974.

19728. mars blir markert av den nye kvinnebevegelsen

Kvinnefronten i Oslo tar initiativ til å markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Nyfeminister og andre som identifiserer seg med den nye kvinnebevegelsen tilslutter seg. Heretter blir 8. mars årets viktigste demonstrasjonsdag for å sette kvinnepolitiske spørsmål på dagsordenen. Bildet viser 8. marstog i Trondheim i 1974. (Foto: Klassekampen, Arbeiderbevgelsens arkiv og bibliotek)

8. mars demonstrasjon, bygate i Trondheim. Paroler: "Kvinner, fagorganiser dere!", "Jenter, skaff dere utdanning!", "Barn… er ikke bare kvinnens ansvar".

1972Homofili og heterofilt samboerskap blir lovlig

Konkubinatparagrafen blir opphevet. Det betyr at det ikke lenger er forbudt for heterofile par å bo sammen uten å være gift. Også forbudet mot homofili blir opphevet i 1972. Ingen av forbudene har vært strengt håndhevet i praksis, men har for eksempel hatt betydning når en skal skaffe seg bolig. Bildet med parolen "Homofil kjærlighet - en menneskerettighet" er fra Faglig 1. maifronts tog i Oslo i 1981. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Homofil kjærlighet en mennekerett. Parole i Faglig 1.mai Fronts tog i 1981.

1972Kvinnefronten blir stiftet

Under hovedparolen «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene» blir Kvinnefronten stiftet som landsomfattende kvinneorganisasjon 19.mars 1972. Året etter har Kvinnefronten vokst til ca. 3500 medlemmer fordelt på 125 byer og tettsteder.

1972Kvinneopprør i idretten

To kvinner, Gerd von der Lippe (1942-) (bildet) og Ingrid Ellingsen, stiller til start i Holmenkollstafetten under mannlige dekknavn fordi det er forbudt for kvinner å delta. Som straff for forseelsen får de startforbud i friidrett. I 1973 dannes «Aksjonskomiteen for kvinnelig deltakelse i Holmenkollstafetten», og i 1975 får de kravet oppfylt. Snart følger kvinnegjennombrudd i Birkebeineren og i fotball.

Kvinne med fotball.

1972Likestillingsrådet blir opprettet

Likestillingsrådet erstatter Likelønnsrådet og blir det første offentlige organet i Norge med mandat om å arbeide for reell likestilling mellom menn og kvinner på alle samfunnsområder. Rådets sju medlemmer utnevnes av Kongen (regjeringen). Reiulf Steen (1933-2014) (bildet) er formann 1973-1976. Likestillingsrådet blir lagt ned i 1997. Noe av arbeidet blir videreført i Likestillingssenteret, som i 2006 blir fusjonert inn i Likestillings- og diskrimineringsombudet. (Foto: Stortinget)

Reiulf Steen.

1972Norge stemmer Ni til medlemskap i EF

Mange kvinner er usikre på hva de skal stemme i folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF (Det europeiske fellesmarkedet) eller EEC (European Economic Community), som motstanderne gjerne foretrekker å kalle det, og som er forløperen til EU. Dermed setter den tverrpolitiske Kvinneaksjonen mot EEC en mobilisering for å få kvinner til å stemme Nei. Resultatet av folkeavstemningen 25. september 1972 er 53,5 prosent Nei til EF. Bildet viser en faksimile av heftet "Hvorfor kvinnemotstand" i Pax-serien "Dette bør du vite om EF" fra 1972. (Foto: Pax forlag)

Faksimile av Hvorfor kvinnemotstand i Pax-serien Dette bør du vite om EF, 1972.

1973Berit Ås blir første kvinnelige partileder

EF-motstandere bryter ut av Arbeiderpartiet og danner partiet Demokratiske Sosialister (AIK) i 1973. Berit Ås (1928-2024) (bildet) blir forkvinne, og med det Norges første kvinnelige partileder. Når AIK i 1975 går inn i Sosialistisk Venstreparti (SV), blir Ås leder der. I 1974 blir Eva Kolstad fra Venstre Norges andre kvinnelige partileder. Venstre blir det første partiet som innfører kjønnskvotering i partiorganene, tett etterfulgt av det nystiftede SV. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Portrett av kvinne med brunt hår. Kvinnen holder den ene hånden til ansiktet og smiler forsiktig.

1973Det feministiske tidsskriftet «Sirene» gjør suksess

Det nye feministiske tidsskriftet «Sirene» blir lansert som et alternativ til fordummende dameblader og blir en umiddelbar suksess. På det meste har «Sirene» et opplagstall på 35.000. Etter synkende salgstall blir bladet lagt ned i 1983.

Forside av tidsskriftet Sirene fra 1973 med artikler om kvinnepolitikk og stemmerett.

1973Gerd Brantenberg gir ut «Opp alle jordens homofile»

Gerd Brantenbergs debutroman «Opp alle jordens homofile» er den første norske boka om homofili skrevet under fullt navn. Den er et opprørskrift mot å leve som skjult homofil og lesbisk på 1960-tallet. Bildet viser faksimile av boka fra 1973.

Faksimile av Opp alle jordens homofile (1973).

1973Rengjøringskvinner ved Kongsberg våpenfabrikk i ulovlig streik

I april-mai streiker 30 rengjøringskvinner ved Kongsberg våpenfabrikk mot lønnsnedslag. Selskapet erklærer streiken for ulovlig og truer med oppsigelse og streikebryteri. Inspirert av streiken, lager forfatteren Liv Køltzow og skuespillere fra Nationaltheatrets oppsøkende teater teaterstykket "Jenteloven". Året etter streiker over tusen rengjøringsassistenter med krav om å få samme tariff som mannlige industriarbeidere. Bildet viser rengjøringskvinner på 1970-tallet. (Foto: Ukjent)

To kvinner tømmer søppelspann i søppelpose.

1974Engebretbevegelsen blir dannet av kvinnelige journalister

I november holder kvinnelige journalister et uformelt møte på restaurant Engebret der de drøfter sine frustrasjoner i en mannsdominert mediabransje. Engebretbevegelsen fungerer som et nettverk for kvinnelige journalister fram til midten av 1980-tallet. Bildet viser et møte i Engebretbevegelsen i 1985. (Foto: Anne Britt Kilvik, Kvinner i media)

Kvinner rundt flere bord i restaurant. Vinflasker og servise.

1974Forslaget om selvbestemt abort faller med én stemme

Forslag om selvbestemt abort blir behandlet i Stortinget denne høsten, men faller med én stemme, da Sosialistisk Valgforbunds representant Otto Hauglin (bildet) stemmer imot. I 1975 blir det vedtatt en ny abortlov som åpner for sosiale hensyn for å få innvilget abort. Men nemndene består, og illegal abort er fortsatt straffbart for kvinner.

Portrett av mann med skjegg og briller

1974Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) blir opprettet

Den svært aktive Kvinnesaksgruppa på Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, oppretter «Fri rettshjelp for kvinner». Det er forløperen for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Bildet viser to jusstudenter som gir gratis juridisk rådgivning til en kvinne på Kvinnehuset i Oslo. (Foto: Joanna Butler, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Tre kvinner i sofagruppe rundt et bord.

1974Kristent Kvinnesaksforum blir dannet

Kristne kvinnesakskvinner som vil forandre det tradisjonelle kvinnesynet i kriken etablerer Kristent Kvinnesaksforum (KKF) i november. De arbeider med å få flere kvinnelige prester og utvikler gudstjenester i kvinneperspektiv. Bildet viser Kristent kvinnesaksforum på stand. (Foto: Ukjent)

Tre kvinner kak et bord med brosjyrer og plakater og banner med "kvinnesaksforum"

1974Kvinneaksjonen for selvbestemt abort blir dannet

I juni danner Nyfeministene, Kvinneforbundet, Kvinnefronten og Norsk Kvinnesaksforening «Kvinneaksjonen for selvbestemt abort». Rett etter stifter leger og helsepersonell med tilknytning til Arbeiderpartiet og SV samt representanter fra fagbevegelsen «Opplysningsutvalget for selvbestemt abort» med Gro Harlem Brundtland som leder. Bildet viser forfatter Tove Nilsen (t.v.) og Birgit Bjerck fra Nyfeministene som deler ut løpesedler for selvbestemt abort på Den internasjonale kvinnedagen 1974. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Bilde av kvinne og ung jente som ser inn i kamera og holder frem løpesedler.

1974Kvinner får rett til odel

Odel (eller odelsrett) er en spesiell norsk lovfestet rett som gir sønner førsteretten til å overta eller kjøpe gårdsbruk når foreldrene selger den eller dør. Dette året blir blir Odelsloven endret slik at begge kjønn blir likestilt i odelsrekkefølgen, det vil si at førstefødt uansett kjønn har førsterett til å arve familiegården. Fram til 2009 gjelder lovendringen kun for jenter og gutter født etter 1965, deretter for alle. Odelsloven av 1974 gir også adoptivbarn og barn av ugifte foreldre rett til odel. Bildet viser en kvinne på et gårdsbruk i Karasjok i 1953. (Foto: Asbjørn Nesheim, Norsk Folkemuseum)

1975FNs internasjonale kvinneår

FNs internasjonale kvinneår i 1975 retter oppmerksomheten mot kvinners rettigheter internasjonalt og i Norge. Justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet leder Hovedkomiteen for Kvinneåret, som består av 50 medlemmer, inkludert kvinneorganisasjoner og kvinneforskere. 300 norske kommuner oppretter egne Kvinneårsutvalg og Norge flommer over av Kvinneårs-arrangementer. Bildet viser en plakat for FNs internasjonale kvinneår i Norge, som også ble utgitt som nasjonalt frimerke til 8. mars 1975. (Foto: Odda kraftmuseum)

Blå og grønn plakat med illustrasjon av tre kvinnekropper

1975Kjønnskamp på Våler Skurlag

I april får 13 kvinner sparken ved trelastfabrikken Våler Skurlag ved Braskereidfoss fordi bedriftsledelsen mener kvinnene må gi fra seg jobbene for å gi dem til menn med forsørgeransvar. Etter en lang kamp får seks av kvinnene beholde jobben. Våler-saken blir symbolsk viktig for kvinnebevegelsen. De mannlige arbeidere støttet ikke sine kvinnelige kolleger, men sto på ledelsens side. Bildet viser en løpseddel til støtte for Våler-kvinnenes kamp i 1975.

Faksimile av løpseddel til støtte for Våler-kvinnenes kamp i 1975.

1975Kvinnehuset i Oslo åpner

Kvinnehuset i Oslo blir offisielt åpnet 29. november. Norges første Kvinnehus ble åpnet i Porsgrunn vinteren 1973 av kvinner fra Nyfeministene og Kvinnefronten. I Oslo er initiativtakerne medlemmer av Nyfeministene. Huset i Rådhusgata 2 blir en møteplass kun for kvinner, uansett alder, bakgrunn og politisk tilknytning. Kvinnehuset i Oslo er i drift inntil det brenner ned i 1987. Bildet viser fasaden av Kvinnehuset. (Foto: Ukjent)

1975Kvinnepolitiske album slippes

Kvinnebandet Amtmandens Døtre slipper sitt første og eneste album, «Reis kjerringa». Kjerringrokk gir ut «Kjerringrokk om kvinner», med signaturlåta «Å jenter». Flere kvinneband og andre kvinnekulturelle uttrykk følger i kjølvannet.

1975Lesbisk Bevegelse blir stiftet

Lesbisk Bevegelse blir stiftet i september av nyfeminister og medlemmer av kvinnegruppa i de homofiles interesseorganisasjon, Det Norske Forbundet av 1948. Lesbisk Bevegelse er Norges første landsomfattende organisasjon for lesbiske og fører en radikal feministisk politikk. Fra 1976 gir medlemmer ut bladet LavendelExpressen. Bildet viser lesbisk seksjon i 8. mars-toget i Oslo i 1978. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Demonstrasjonstog på Karl Johan i Oslo med paroler og plakater som "Lev lesbisk". I forgrunnen en kvinne med parole på ryggen: "Frem for en lesbisk kultur" dekorert med kvinnetegn.

1975Stortinget vedtar ny barnehagelov

I 1975 går bare 6 prosent av barna i Norge i barnehage. Kamp for gratis barnehager til alle barn er viktig for den nye kvinnebevegelsen. Lov om barnehager av 6. juni 1975 legger opp til en storstilt utbyggingsplan. Men kommunene er ikke forpliktet til å bygge barnehager, og statens overføringer er små. I 1976 blir Daghjemsaksjonen satt i gang. Bildet viser et klistremerke fra Daghjemsaksjonen.

Klistremerke fra «Daghjemsaksjonen».

1975Tidsskriftene KjerringRåd og Kvinnefront blir lansert

8. mars blir det kvinnepolitiske tidsskriftet KjerringRåd lansert av sosialistiske feminister. Samme år begynner Kvinnefronten å gi ut Kvinnefront (fra 1982: Kvinnejournalen). De første årene har KjerringRåd et opplag på mellom 6000 og 7000, mens Kvinnefront kommer i et opplag på 20 000. Bildet viser det første nummeret av KjerringRåd i 1975.

Faksimile av forsiden på det første KjerringRåd-bladet

1976Brød & Roser blir dannet av utbrytere fra Kvinnefronten

Mange av medlemmene i Kvinnefronten har sett seg lei av at ledelsen er dominert av kvinner som er med i AKP (m-l) (Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene)). Flere har meldt seg ut i protest. Noen av disse danner kvinneorganisasjonen Brød & Roser. Opprinnelig består Brød & Roser av selvstendige grupper uten formell organisering. I 1978 samles de i en landsomfattende kvinneorganisasjon med ca. 900 medlemmer. Etter dalende aktiviteter på begynnelsen av 1980-tallet, forsvant Brød & Roser rundt 1985. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Bilde av stor forsamling kvinner i et lite rom.

1976Kvinnefotball blir tatt inn i Norsk Fotballforbund

Kvinnefotball blir tatt opp som en offisiell gren i Norges Fotballforbund. Da hadde kvinnene allerede i mange år hatt sine egne, uoffisielle serier og NM. Samme år får kvinner adgang til å delta i Birkebeinerrennet. Bildet viser en fotballkamp på Tolga på begynnelsen av 1980-tallet. (Foto: Arbeidets rett, Anno Museum)

Tre kvinner spel fotball, takling.

1977Feministiske aksjoner mot porno

I august setter medlemmer av Nyfeministene og Kvinnefronten i gang en rekke aksjoner mot sexklubber og pornobutikker. Pornobutikker blir stormet og pornoblader brennes på bål. I 1978 blir «Kvinnenes fellesaksjon mot pornografi» dannet. I 1981 blir den videreført i «Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon». Bildet viser et pornobål på Grünerløkka i Oslo i august 1977. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Folk rundt et bål i park. Noen tenner bål, andre klapper i hendene.

1977Kvinnepolitisk opposisjon i LO blir organisert

Oslo faglige kvinnebevegelse (OFK) blir stiftet av en gruppe kvinner i LO i protest mot at Samorganisasjonen i Oslo har nedlagt sitt kvinnepolitiske utvalg. På LO-kongressen dette året reiser feministiske tillitsvalgte en rekke "kvinnekrav". De fleste kravene blir avvist, bortsett fra at LO-kongressen går enstemmig inn for at LO støtter kravet om selvbestemt abort. Bildet viser forsiden av tidsskriftet KjerringRåd og dets støtte til kvinnepolitikk i fagbevegelsen.

Rosa forside med blå skrift hvor det står "kjerringråd, stå på, kvinnepolitikk i fagbevegelsen"

1977Kvinner får adgang til å gjennomføre vanlig befalsutdanning i Forsvaret

Samme år som kvinner får mulighet til å ta befalsutdanning, søker 255 kvinner om opptak. I 1983 får kvinner adgang til å avtjene førstegangstjeneste på lik linje med menn, og året etter vedtar Stortinget full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret, også i stridende stillinger. Kvinners deltakelse i det militære og verneplikt for kvinner omfavnes ikke av 1970-tallets kvinnebevegelse. (Foto: Ukjent)

1977Lesbisk trykkeri og lesbisk teater

På Kvinnehuset i Oslo setter den lesbisk-feministiske teatergruppa Livets Mangfold i gang. Samme år blir SFINXA – Lesbisk Trykk etablert, som er Nordens første kvinnetrykkeri. Bildet er fra en forestilling av Livets Mangfold. (Foto: Skeivt arkiv)

tre kvinner, utkledd, teaterforestilling, publikum.

1977Sekretariatet for kvinneforskning blir opprettet

Norges Allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) oppretter Sekretariatet for kvinneforskning. Det baner veien for nyskapende forskning om og av kvinner. Bildet viser et møte i Sekretariat for kvinneforskning. (Foto: Kilden)

Bilde av kvinner som sitter rundt pulter i en hestesko.

1977Svangerskapspermisjonen utvidet og far kan ta en del av den

Arbeidsmiljøloven gir utvidede rettigheter ved svangerskapspermisjon. Folketrygdloven endres slik at lønnet svangerskapspermisjon utvides fra 12 til 18 uker, og far får mulighet til å ta ut en del av den. I tillegg blir det vedtatt lovfestet rett til å være hjemme med sykt barn. Samme år oppretter Forbruker- og administrasjonsdepartementet en egen avdeling for likestilling, Familie- og likestillingsavdelingen. Bildet viser drosjesjåføren fru Hansen med mann og baby i 1956. (Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum)

1978Første krisesenter for mishandlede kvinner

Det første krisesenteret for mishandlede kvinner blir åpnet i Norge: Camilla Krisesenter i Oslo. Etter hvert oppretter feminister flere krisesentra rundt i landet. De blir drevet på dugnadsbasis og og styres av brukerne. Bildet viser Krisesentergruppa i Oslo sin brosjyre «Krisesenter - hvorfor - hvordan» fra 1979.

Faksimile av heftet «Krisesenter - hvorfor - hvordan» 1979.

1978Kvinneaktivister stanser kåringen av «Miss Norge»

Om høsten blir lokale kåringer av «Miss Norge» møtt av så mange aksjoner at finalen i Oslo blir avlyst. Ingen Miss Norway deltar i den internasjonale finalen dette året, og heller ikke de neste ti årene. Bildet viser en demonstrasjon mot missekåring høsten 1978. (Foto: Klassekampen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Gruppebilde punktdemonstrasjon i mørket, plakater og banner med "Misse-kåring = kvinneforakt".

1978Likestillingsloven blir vedtatt

I mai blir likestillingsloven vedtatt med Arbeiderpartiets, Høyres og Venstres stemmer. SV stemmer imot fordi partiet mener den ikke i sterk nok grad adresserer kvinnediskriminering. Året etter etablerer Norge, som første land i verden, et likestillingsombud og en klagenemnd for likestilling.

1978Lov om selvbestemt abort blir vedtatt

30. mai vedtar Stortinget, med én stemmes overvekt, Lov om selvbestemt abort til og med 12. svangerskapsuke. Alle de borgerlige partiene stemmer imot. Bildet viser Tove Nilsen og Birgit Bjerck på stand for selvbestemt abort noen år før, i 1974. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Bilde av kvinne og ung jente som ser inn i kamera og holder frem løpesedler.

1978Samisk mobilisering mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget

I november vedtar Stortinget utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i Sápmi. I protest blir Folkeaksjonen mot utbyggingen stiftet med Ruth Rye Josefsen (1923-2008) (bildet) som leder. Alta-saken varer i flere dramatiske år. I 1978 kommer også forslag til ny reindriftslov om å tillate kun ett reinmerke pr. familie, noe som vil ramme kvinner med egne rein. Etter protester fra samiske kvinner blir det vedtatt en kompromisslov som tillater at «Ektefeller som driver reindrift i fellesskap kan kreve å få registrert ett reinmerke hver for seg.»

Kvinne i samekofte.

1979Foreign Women’s Group blir dannet

I Oslo stifter kvinner fra ulike land Foreign Women’s Group (FWG), som et sosialt møtested. Snart utvikler gruppa seg til å bli en politisk organisasjon som kjemper mot usynliggjøring og diskriminering av innvandrerkvinner i Norge. Bildet viser en demonstrasjon arrangert av FWG, "Solidaritet med fremmedarbeiderkvinnene". (Foto: MiRA-Senteret)

Solidaritet med fremmedarbeiderkvinnene.

1979Kvinnekulturfestival

I juni arrangerer ulike deler av kvinnebevegelsen den ukelange Kvinnekulturfestivalen i Oslo, med rundt 7000 deltakere. I november arrangerer feminister kvinnekulturfestival på Lillehammer. I Oslo går overskuddet fra kvinnekulturfestivalen til å sette i gang senter for jenter som vil spille musikk, Aksjon Kvinne Kultur Senter (AKKS). Bildet viser platecoveret til Kvinnekulturfestivalen '79 med liveopptak fra Kalvøyakonserten.

1980FNs kvinnekonferanse i København

FN arrangerer den andre internasjonale kvinnekonferansen i København. På den alternative kvinnekonferansen er representanter fra Foreign Women’s Group (FWG) med på en felles nordisk resolusjon mot diskriminering av innvandrerkvinner. Etter konferansen blir Aksjon mot omskjæring av jenter dannet. Bildet viser et dansk frimerke som markerer kvinnekonferansen.

1980Kvinner i Mannsyrker (KiM) blir dannet

I september starter en gruppe unge kvinner som går eller har gått på «guttelinjer» på yrkesskolen organisasjonen Kvinner i Mannsyrker (KiM). KiM støtter jenter og kvinner i tradisjonelle mannsyrker som mekaniker, tømrer og rørlegger, og arbeider for at flere jenter skal velge utradisjonelt. Bildet viser en illustrasjon fra en rekrutteringsbrosjyre for KiM.

1980Menn kan ta konas etternavn

Endringer i navneloven tillater menn å ta konas etternavn og foreldrene får lov til å velge barnets slektsnavn. Hvis det ikke sendes melding om annet til Folkeregisteret, får barnet automatisk morens navn. Bildet viser en familie på Lambertseter i Oslo på biltur rundt 1980. (Foto: Tormod Mangset, Oslo Museum)

1981«Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon» blir dannet

«Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon» blir dannet som en videreføring av Kvinnenes fellesaksjon mot pornografi (stiftet 1978), med Unni Rustad fra Kvinnefronten som leder. Saksfeltet er utvidet til å bekjempe prostitusjon. I april 1981 utgir en gruppe anonyme kvinneaktivister seg som prostituerte på «Strøket» og sprayer «horekunde» på biler til menn som vil kjøpe sex av dem. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot kundenes ansvar for prostitusjon, med krav om «kriminalisering av horekunder». Fellesaksjonen utvikler seg til å bli en folkebevegelse med nesten 40 landsomfattende organisasjoner tilsluttet. Bildet viser et klistremerke fra Fellesaksjonen fra midten av 1980-tallet.

Plakat fra Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon (P&P), med tekst som kritiserer pornografi og prostitusjon på gul og rød bakgrunn.

1981Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister i Norge

Gro Harlem Brundtland (1939-) blir historisk da hun 4. februar utnevnes til en av verdens første kvinnelige statsministre. Det vekker stor internasjonal oppsikt. Hennes første regjering går av 14. oktober, etter valgnederlaget mot høyresida. Høyres Kåre Willoch tar over som statsminister. Bildet viser Gro Harlem Brundtland i samtale med den svenske statsministeren Olof Palme. (Foto: Kraftmuseet - Norsk vasskraft- og industristadmuseum)

nærbilde av Gro Harlem Brundtland og Olof Palme i samtale over blomsterbukett.

1981Kvinnehelsegeriljaen

Kvinnehelsegeriljaen blir startet av de feministiske legene Kitty Strand og Kirsti Malterud, som et tverrfaglig møtested for kvinner i helsevesenet. Det markerer begynnelsen på den medisinske kvinneforskningen. Bildet viser Kirsi Malteruds bok "Sykdom eller særpreg? En kritisk bok om kvinner og helse", utgitt av Pax Forlag i 1984.

1981Norge ratifiserer FNs kvinnekonvensjon (CEDAW)

21.mai ratifiserer Norge FN-konvensjonen om å avskaffe diskriminering av kvinner (CEDAW). Samme år legges den første handlingsplanen for likestilling fram for Stortinget av Gro Harlem Brundtlands første regjering.

1981Samekvinner okkuperer statsminister Brundtlands kontor

Foran stortinget sultestreiker samer mot utbyggingen av Alta-vassdraget. 6. februar kommer en delegasjon med 13 samekvinner og ei lita jente på besøk til den nye statsministeren Gro Harlem Brundtland for å få henne til å stanse utbyggingen. De blir værende på statsministerens kontor utover kvelden, mens en støttedemonstrasjon mot Alta-utbyggingen utenfor regjeringsbygget utarter seg, med arrestasjoner av sympatiserende kvinneaktivister. Alta-saken blir skjelsettende for at samenes rettigheter blir satt på dagsordenen i Norge. Bildet viser demonstranter som blokkerer en anleggsmaskin for å stanse veibyggingen ved Stilla i Alta i 1979. (Foto: Kripos, Riksarkivet)

1982Kvinneradioen RadiOrakel blir etablert

Som følge av Høyre-regjeringens liberalisering og utdeling av konsesjoner til nærradioer, starter feminister kvinneradioen RadiOrakel, med Rita Westvik som redaktør. Startkapitalen kommer fra overskuddet fra Kvinnekulturfestivalen i 1979. 16. oktober 1982 går RadiOrakel på lufta, og året etter er 80 frivillige tilknyttet kanalen. Fra 1984 holder radioen til på Blizhuset i Pilestredet i Oslo. På 2020-tallet presenterte RadiOrakel seg som verdens eldste kvinneradio.

1982Ny barnelov likestiller foreldres omsorgsansvar

Ny lov om barn og foreldre trer i kraft. Loven slår fast foreldrenes like omsorgsansvar, og barnas selv- og medbestemmelsesrett blir styrket. Radikale feminister er kritiske til loven fordi den opphever mødres fortrinnsrett til omsorg for små barn ved skilsmisse. De mener at lovens kjønnsnøytrale likebehandlingsprinsipp og manglende forståelse for konflikter mellom kvinner og menn, er kvinnediskriminerende. Bildet viser far og barn på Vestli i Oslo rundt 1980. (Foto: Frits Solvang, Dextra photo)

1983Bestemødre mot atomvåpen blir dannet

Spenningen er intens mellom supermaktene USA og Sovjet, og mange frykter atomkrig. For å legge press på myndighetene, tar en gruppe bestemødre fra Oslo-området initiativ til "Bestemødre mot atomvåpen". Hver onsdag i skoleåret de neste 20 årene demonstrerer de mot atomvåpen på Eidsvolls plass foran Stortinget. Deltakerne har bakgrunn fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Nei til atomvåpen og kvinnebevegelsen. Flere har deltatt i motstandskampen under andre verdenskrig. Bildet viser aktivister i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet rundt 2006. (Foto: Thomas Barstad Eckhoff. Eier: Kilden)

Gruppebilder av fire eldre kvinner med grått hår kledd i ytterjakker og skjerf.

1983Innvandrere får stemmerett ved kommunevalg

Foran kommunevalget i 1983 får alle utlendinger som har bodd minst tre år i Norge stemmerett. Fordi kommunens virksomhet har stor betydning for innvandrere, er det rimelig at de får delta i den politiske prosessen, heter det. De som har stemmerett kan også stille til valg. Men stemmerett ved stortingsvalg er avhengig av norsk statsborgerskap. Bildet viser en annonse for å oppfordre innvandrere til å stemme ved kommunevalget i 1983.

1983Kvinner kan avtjene førstegangstjeneste med menn

Stortinget vedtar å gi kvinner adgang til å avtjene førstegangstjeneste sammen med menn og med samme varighet.

1984Kvinnelige skiskyttere får delta i VM

29. februar 1984 sto kvinnelige skiskyttere på startsstreken for første gang under et verdensmesterskap. Sanna Grønlid, Gry Østvik, Siv Bråten og Mette Mestad deltok for Norge. Mesterskapet ble arrangert i Chamonix i Frankrike.

1985Første kvinne blir leder i et LO-forbund

For første gang får et LO-forbund en kvinnelig leder da Liv S. Nilsson (1943–1994) (bildet) tar over som leder i Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet), LOs største forbund med rundt 200 000 medlemmer. Nilsson ble valgt til påtroppende leder allerede i 1982, men fikk ikke overta før hennes mannlige forløper gikk av med pensjon i 1985. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Liv Solbjørg Nilsson (1943–1994), leder i Norsk Kommuneforbund på LO-kongressen i oktober 1989

1985Ny pornolov

Etter langvarig feministisk mobilisering mot porno, vedtar Stortinget en ny lov om pornografi som forbyr «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme». Samme år vedtar LO-kongressen enstemmig å støtte «Fellesaksjonen mot porno og prostitusjon». Bildet viser aktivister i Kvinnefronten i Ås som gir diplom til en butikkinnehaver som ikke selger porno. (Foto: MiA - Museene i Akershus)

Gruppebilde 3 jenter og ein mannleg butikkekspeditør med diplom framfor vekebladhylle i daglegvarebutikk.

1985Tilnærmet full likestilling i Forsvaret

Yrkesmessig likestilling mellom kjønnene i Forsvaret blir innført. Alle formelle begrensninger for kvinners tjeneste blir fjernet og alle Forsvarets skoler blir åpnet for kvinner. Men kvinner som ønsker ordinær førstegangstjeneste, må underskrive en villighetserklæring. (Foto: Flickr)

1986Gro Harlem Brundtlands «kvinneregjering»

Gro Harlem Brundtlands såkalte «kvinneregjering» blir utnevnt av kongen 9. mai 1986 og blir en verdenssensasjon. Åtte av de 18 regjeringsmedlemmene er kvinner, altså 44 prosent. «Kvinneregjeringen» setter en ny standard for kvinnerepresentasjonen i de kommende regjeringene. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Gruppebilde kvinner og menn, regjeringen på Slottsplassen.

1987Fødselspermisjonen blir utvidet

I årene 1987 til 1993 blir lønnet fødselspermisjon utvidet fra 18 til 42 uker. Fram til 1978 var fødselspermisjonen bare 12 uker og den var forbeholdt mor. (Foto: Håkon Prestkværn, Anno Domkirkeodden)

1988Den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká blir stiftet

Kvinner som er aktive i samerettighetsbevegelsen stifter kvinneorganisasjonen Sáráhkká, oppkalt etter den samiske gudinnen for svangerskap og fødsel. I 1989 åpner Sametinget og utover 1990-tallet vokser den organiserte samiske kvinnebevegelsen.

1988Likestillingsloven blir skjerpet

Den såkalte «kvinneregjeringen» skjerper likestillingsloven slik at det i offentlige utvalg og råd skal være minst 40 prosent av hvert kjønn. (Foto: Per Magne Grue, Anno Musea i Nord-Østerdalen)

Sauefjøs i Folldal, 1983.

1989MiRA-Senteret blir stiftet

Tema for TV-aksjonen i 1989 er kvinner i den tredje verden. 40 kvinneorganisasjoner deltar, deriblant Foreign Women's Group (FWG) (se 1979), som får midler til å opprette MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. MiRA-Senterets visjon er både å kjempe for innvandrerkvinners rettigheter og å skape et fristed der kvinner selv kan drive sine prosjekter. Fakhra Salimi (1957-) leder MiRA-Senteret fram til 2024.

1991Enda lettere å skille seg

Ny lov om ekteskap innføres. Ektefellen som ikke vil fortsette samlivet kan kreve separasjon uten samtykke fra den andre ektefellen og uten å henvise til særskilt grunn. (Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum)

1991Islamsk kvinnegruppe Norge blir dannet

Den norske konvertitten Nina Torgersen tar initiativ til Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), som et sosialt tilbud for muslimske kvinner og deres barn i Norge. IKN begynner som en svømmegruppe kun for kvinner og utvikler seg til en interesseorganisasjon som arbeider med holdningsskapende arbeid for å fremme likestilling i islam og interessene til muslimske kvinner. IKN legges ned i 2005. (Foto: Rune Aakvik, Oslo Museum)

1991Kvinnegruppa Ottar blir dannet

Utbrytere fra Kvinnefronten danner Kvinnegruppa Ottar fordi de ønsker en mer aktivistisk linje i kvinnekampen.

1992Første kvinne blir rektor på universitetet

Jurist Lucy Smith (1934–2013) (bildet) blir Norges første kvinne som blir universitetsrektor, ved Universitetet i Oslo. (Foto: Kilden)

1992Kvinnelige skiskyttere får delta i de Olympiske leker

32 år etter at mannlige skiskyttere fikk delta i de Olympiske leker, blir kvinnelige skiskyttere en del av OL-programmet. Lekene ble arrangert i Albertville og Norge stilte med seks kvinner.

1992Pensjonspoeng for omsorgsarbeid blir innført

Folketrygden endres slik at personer som yter omsorgsarbeid i hjemmet for barn under 7 år mottar inntil 3 pensjonspoeng i året. (Foto: Paul A. Røstad, Norsk Teknisk Museum)

1993Fedrekvoten i foreldrepermisjonen blir innført

Foreldrepermisjonen blir utvidet til 42 uker. Fire av disse ukene blir forbeholdt fedre. Forslaget om en egen fedrekvote ble foreslått av Mannsrolleutvalget i deres sluttrapport fra 1991 (NOU 1991:3). Mannsrolleutvalget var ledet av Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet. Den såkalte fedrekvoten eller "pappapermen" blir gradvis utvidet i årene som kommer. (Foto: Finn Bergan, Norsk Teknisk Museum)

1993Første kvinne blir stortingspresident

Kirsti Kolle Grøndahl (1943-) (bildet) fra Arbeiderpartiet blir Stortingets første kvinnelige president, et verv hun innehar fram til 2001. (Foto: Stortinget)

Kirsti Kolle Grøndahl

1993Partnerskapsloven blir innført

Partnerskapsloven gir homofile og lesbiske par samme juridiske og økonomiske vern som heterofile, men gir ikke adgang til å bli adoptivforeldre eller å motta assistert befruktning. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Homofil kjærlighet en mennekerett. Parole i Faglig 1.mai Fronts tog i 1981.

1993Sámi NissonForum – Samisk KvinneForum (SNF) blir dannet

Sámi NissonForum eller Samisk KvinneForum (SNF) begynner som et nettverk av samekvinner fra Indre Finnmark som vil påvirke politikken i lokalt og i Sametinget, der kvinneandelen er lav. I 1998 blir SNF en egen interesseorganisasjon for samiske kvinner, og har medlemmer også i Sverige, Finland og Russland.

1994Kvinner på Tvers blir dannet

Den første Kvinner på Tvers-konferansen blir arrangert i Oslo med rundt 200 deltakere fra over 40 organisasjoner tilhørende fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. Dette blir begynnelsen på et samarbeid mellom fagforeninger og kvinneorganisasjoner om kvinnepolitiske saker som å øke lønna i kvinnedominerte yrker, innføre 6-timers normalarbeidsdag og å bekjempe seksuell trakassering og diskriminering på arbeidsplassen.

1994LO oppretter likestillingsavdeling

Hovedområdet for den nyopprettede Likestillingsavdelingen er arbeidet for likelønn. Samme år utarbeider LO en egen handlingsplan for likestilling. Likestillingsavdelingen blir lagt ned i 2003. Likestillingsarbeidet blir fordelt til alle avdelinger i LOs administrasjon som del av en gender mainstreaming-strategi.

1995Forbud mot seksuell trakassering

En endring i arbeidsmiljøloven lovfester beskyttelse mot seksuell trakassering. I en undersøkelse fra MMI fra 1992 oppga 20 prosent av kvinnene i alderen 18-–50 år at de har blitt utsatt for seksuell trakassering en eller flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser er særlig utsatt. (Foto: iStock)

1996Hotell- og restaurantarbeidere vinner streik for høyere lønn

For første gang siden 1938 streiker hotell- og restaurantarbeiderne for høyere lønn, deriblant på Oslo Plaza (bildet). Hotell- og restaurantarbeiderforbundet får igjennom en rekke krav, deriblant høyere lønn. (Foto: Rune P. Ness, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Høyhus. Oslo Plaza i Oslo.

1997Likestillingssenteret erstatter Likestillingsrådet

Likestillingssenteret blir opprettet etter en omorganisering av Likestillingsrådet (etablert i 1972) og har som formål å arbeide for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Ingunn Yssen (bildet) blir første likestillingsdirektør. I 2006 blir Likestillingssenteret og Likestillingsombudet fusjonert inn i Likestillings- og diskrimineringsombudet. (Foto: Arbeiderpartiet)

Ingunn Yssen i 2013.

1998Kilden blir opprettet

Norges forskningsråd oppretter Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge (KILDEN). Samtidig blir Sekretariatet for kvinneforskning i Norges forskningsråd nedlagt. I 1999 ser KILDENS første nettside dagens lys. I 2015 skifter KILDEN navn til Kilden kjønnsforskning.no.

2001Første kvinne blir LO-leder

Gerd Liv Valla (1948-) (bildet) blir første kvinnelige leder i LO. Hun har bakgrunn fra NTL og sterkt engasjert i likestillingspolitikk, som for eksempel kravet om 6-timersdagen. Valla går av som LO-leder etter den kontroversielle Valla-saken i 2007. Bildet viser LO-lederen i samtale med oljearbeidere på Draugen-plattformen på Haltenbanken. (Foto: Ukjent, Norsk Oljemuseum)

Gruppebilde, kafeteria inne i oljeplattform. Kvinne i hjelm og kjeldress (LO-leder Gerd Liv Valla) i samtale med to menn.

2001Første valgte stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn

Afshan Rafiq (1975-) (bildet) fra Høyre blir første fast innvalgte stortingsrepresentant med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I 1994 var Athar Ali fra RV den første ikke-vestlige innvandrer som møtte på Stortinget, som vara for Erling Folkvord. (Foto: Stortinget)

2002Likestillingsloven blir skjerpet

Endringer i likestillingsloven pålegger arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling, inkludert å forebygge og hindre at seksuell trakassering skjer på arbeidsplassen. Den såkalte aktivitets- og redegjørelsesplikten trer i kraft i 2003. Alle virksomheter over en viss størrelse må redegjøre for likestilling i sin årsmelding.

2003Kjønnskvotering i bedriftsstyrer

Stortinget vedtar lovgivning med krav om 40 prosent representasjon av hvert kjønn i bedriftsstyrer i børsnoterte selskaper. Pådriver er næringsminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre. For offentlig eide foretak trår loven i kraft 1. januar 2004, mens reglene for private allmennaksjeselskaper trår i kraft 1. januar 2006. Den norske ordningen møtes med stor interesse i EU og blir etter hvert innføret i flere land. Bildet viser styret i Oslo Byfornyelse AS i 1987. (Foto: Finn Thoresen, Oslo byarkiv)

Styret i Oslo Byfornyelse AS, 1987.

2004Likebehandling i arbeidslivet

Arbeidsmiljøloven får et nytt kapittel om likebehandling i arbeidslivet. De nye bestemmelsene forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder. Bildet viser bygningsarbeidere som renoverer Blitz-huset i Oslo i 2008. (Foto: Fredrik Birkelund, Oslo Museum)

Bygningsarbeidere Blitz-huset i Oslo i 2008.

2005Første kvinne blir sametingspresident

Aili Keskitalo (1968-) (bildet) fra Norske Samers Riksforbund blir første kvinnelige president i Sametinget. Hun blir gjenvalgt i tre perioder fram til 2021. Bildet viser sametingspresident Aili Keskitalo tale i FN i 2014. (Foto: Sametinget)

2005Likestillingsloven blir endret

Stortinget vedtar betydelige endringer i likestillingslovgivningen. Likestillingssenteret og Likestillingsombudet blir nedlagt og erstattes av et Likestillings- og diskrimineringsombud fra 1. januar 2006. Det nye ombudet får et videre virkeområde og skal også jobbe med å fremme likestilling og håndheve diskrimineringsforbud også på andre områder enn kjønn. I 2018 blir likestillingsloven opphevet og erstattet av den nye likestillings- og diskrimineringsloven.

2007Kvinneflertall i regjeringen

Etter utskiftinger av statsråder i Stoltenberg II-regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti (bildet), har en norsk regjering for første gang kvinnelig flertall, med ti kvinner og ni menn. (Foto: Senterpartiet)

2008Likekjønnet ekteskapslov blir vedtatt

En ny «felles ekteskapslov» likestiller homofile og heterofile par. Fra 1. januar 2009 kan to personer uavhengig av kjønn inngå ekteskap og får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ulikekjønnede ektepar. To kvinner som er gift eller samboere får rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Den av mødrene som ikke føder barnet betegnes heretter som medmor. Bildet viser et ektepar i Bergen i 2013. (Foto: Flickr)

2008Sexkjøpsloven blir vedtatt

Ny lov om prostitusjon forbyr kjøp av seksuelle tjenester fra 1. januar 2009. Salg av sex blir ikke forbudt, mens hallikvirksomhet fortsetter å være det. Bildet viser feiring av vedtaket foran stortinget 20. november 2008. (Foto: Kvinnegruppa Ottar)

2012Første kvinne blir administrerende direktør i NHO

Kristin Skogen Lund (1966-) (bildet) blir første kvinnelige administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. (Foto: Innovasjon Norge)

2014Allmenn verneplikt for kvinner vedtatt

14. oktober vedtar Stortinget endringer i heimevernsloven og vernepliktsloven og innfører allmenn verneplikt for kvinner fra og med 1. januar 2015. Loven gjelder for kvinner født fra og med 1997. Prinsippet om verneplikt for kvinner ble vedtatt allerede 14. juni 2013 i forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret. Norge er det første NATO-land som innfører allmenn verneplikt for kvinner. (Foto: Forsvaret)

2014Rekordstor oppslutning om kvinnedagen 8. mars

Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å innføre fastlegers reservasjonsrett i abortsaker. Forslaget møter store protester, og fører til at flere går i 8. marstog enn noensinne. Bare i Oslo deltar over 10 000 i toget. Oppslutningen holder seg høyt de følgende årene. Bildet viser en parole mot reservasjonsrett på Youngstorget i Oslo 8. mars 2014.

2016Første kvinne blir høyesterettsjustitiarius

I februar blir Toril Marie Øie (1960-) (bildet) landets første kvinnelige høyesterettsjustitiarius, altså dommeren som leder Norges Høyesterett. Høyesterettsjustitiarius er nasjonalt rangert som nummer fire etter Kongen, stortingspresidenten og statsministeren. (Foto: Tore Sætre)

2017Metoo-bevegelsen kommer til Norge

Metoo starter som en kampanje i sosiale medier i oktober 2017 med at kvinner under emneknaggen #metoo deler historier om overgrep og seksuell trakassering. Kampanjen sprer seg raskt, og i Norge organiserer kvinner fra en rekke bransjer opprop mot seksuell trakassering. Metoo-kampanjen bidrar til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering og til at det slås hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet. (Foto: iStock)

2017Norge ratifiserer Istanbul-konvensjonen om bekjempelse av vold mot kvinner

Istanbul-konvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, blir ratifisert av Stortinget og blir dermed norsk lov. For å sikre at konvensjonen blir overholdt velger statene en ekspertgruppe mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO). Rachel Eapen Paul fra Norge blir innvalgt i ekspertgruppa i 2018.

2019Ny rekordoppslutning 8. mars

Rekorden fra 2014 blir slått da 14 000 deltar i 8. marstoget i Oslo (bildet). I Bergen deltar 3200 og i Trondheim 2500. I mange andre byer og tettsteder er det også markeringer. Som i 2014 er abortsaken sentral. Regjeringen har nemlig gått inn for å forby flerlingaborter. Hovedparolen er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene». (Foto: Trine Rogg Korsvik)

2023Kvinner får konkurrere i skiflygingsbakke

Da Maren Lundby landet på 212,5 meter i Vikersundbakken 18. mars 2023 skrev hun seg inn i historiebøkene. Kvinnene fikk omsider lov til å konkurrere i skiflygning.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. november 2026, kl. 06.57 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.