Kampen for stemmerett
Etter mange års kamp ble allmenn stemmerett for kvinner innført i Norge i 1913. Kvinnesakskvinner og stemmerettsforkjempere kunne endelig juble over nyvunne politiske rettigheter.
- Artikkel
Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder
Ved siden av å være en drivkraft i kvinnebevegelsen og en usedvanlig dyktig organisator, gjorde Fredrikke Qvam en solid innsats for å bekjempe prostitusjon.
- Artikkel
Fremmet arbeiderklassekvinnenes rolle i kvinnesaken
Anna Bugge var en radikal kvinnesakspioner, som tok Norsk Kvinnesaksforening i mer sosialdemokratisk retning.
- Artikkel
Kvinnesakspioner og drivkraft i stemmerettskampen
Betzy Kjelsberg var en av de store kvinnesakspionerene i Norge. Hun var også Drammens første kvinnelige syklist.
- Artikkel
Venstremann for kvinners stemmerett
Ole Anton Qvam var gift med kvinnesakskvinnen Frederikke Marie Qvam, og var en sterk tilhenger av stemmerett for kvinner.
- Artikkel
Imot allmenn stemmerett, for kvinners utdanning
Ragna Nielsen var kvinnesakskvinne, pedagog, skolebestyrer og skribent.
- Artikkel
Høvdingen for stemmerettskampen
Gina Krog var kompromissløs i sitt krav om kvinners økonomiske og politiske likestilling.
- Artikkel
Innbitt motstander av kvinners stemmerett
Biskop J. C. Heuch mente politikk var skadelig for kvinner.
- Artikkel
Mannen som ledet Norsk kvinnesaksforening
Venstrepolitiker Hagbard Berner var den første formannen for Norsk kvinnesaksforening i 1884.
- Artikkel
Vekket til kamp av fyrstikkarbeidernes streik
Borgerfruen Fernanda Nissen jobbet for kvinnesak og arbeideres rettigheter.
- Artikkel
Sto for en praktisk linje i kvinnesaken
Randi Blehr ledet Norsk kvinnesaksforening gjennom en årrekke og var en sentral forkjemper for kvinners stemmerett.
- Artikkel
Ville frigjøre kvinners følelser
Forfatteren Camilla Collett spilte en viktig rolle som inspirasjonskilde i den norske kvinnebevegelsens aller første fase.
- Artikkel
1800-tallets kvinneideal
Kvinnesakskvinnene brøt med et romantisk kvinneideal om en myk og oppofrende kvinne.
- Artikkel
Fremst i kampen for samiske rettigheter
Elsa Laula Renberg organiserte det første nordiske «Samelandsmøtet» i 1917.
- Artikkel
Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist
Hun ble hetset og latterliggjort, men er anerkjent som en av de viktigste pionerne for kvinnesaken i Norge.
- Artikkel
Stemmeretten og de politiske partiene
For de politiske partiene i Norge på slutten av 1800-tallet, handlet stemmerettsaken i høy grad om å sikre politisk makt til sine egne velgergrupper.
- Artikkel
Arbeiderkvinner, bygdefeminisme og stemmeretten
For arbeiderbevegelsen sto kravet om allmenn stemmerett for menn sterkere enn kravet om kvinnelig stemmerett.
- Artikkel
Kvinners stemmerett til debatt i Stortinget i 1890
Både Paulus og syndefallet var med i den første Stortingsdebatten om stemmerett for kvinner.
- Artikkel
Til kamp for kvinners stemmerett: Ildsjeler stifter forening
Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i 1885. De fremmet forslag om stemmerett i Stortinget.
- Artikkel
Stemmerettskampen internasjonalt
Norge var første selvstendige nasjon som ga kvinner stemmerett. Men hvordan så kvinners stemmerettskamp ut i resten av verden?
- Artikkel
De første feministiske gruppene: Skuld og Norsk kvinnesaksforening
På slutten av 1800-tallet begynte en gryende kvinnebevegelse å kreve stemmerett for kvinner.
- Artikkel
Nylænde – Norges første kvinnesaksblad
Nylænde var kvinnesakens eget tidsskrift. Stemmerettsforkjemper Gina Krog var redaktør.
- Artikkel
Den selskapelige diskusjonsforening
I Den selskapelige diskusjonsforening ville Marie Høeg lære kvinner, som hadde lært at de skulle tie i forsamlinger, å diskutere.
- Artikkel
Unionsoppløsningen i 1905: En mannfolkavstemning
I 1905 samlet kvinnebevegelsen inn nesten 300 000 underskrifter fra norske kvinner til støtte for å oppløse unionen med Sverige.
- Artikkel
Splittelse i stemmerettskampen
Kvinnestemmerettsforeningen ble splittet mellom de kompromissløse som mente at en skulle kjempe for alle kvinners stemmerett og de som ville gå forsiktig fram.
- Artikkel
1913: Endelig får kvinner stemmerett
1913 var året da kvinner fikk stemme ved Stortingsvalget.
- Artikkel
Kvifor Eidsvollsmennene stengde kvinnene ute
I 1814 blei det foreslått å gje stemmerett til kvinner som betalte skatt, men forslaget blei ikkje diskutert av forsamlinga på Eidsvoll.
- Artikkel
Kriminelle kvinner i medienes søkelys i stemmerettsåret 1913
De få kvinnene som ble omtalt i norske aviser i 1913, var som oftest kriminelle.
- Artikkel
Helse og redningsskøyter før stemmerett
Livsnødvendige lokalsaker var viktigst da kvinnene i Nord-Norge organiserte seg.
- Artikkel
Susp, sybord og stemmerett
På 1800-tallet var levekår og handlingsrom for kvinner fra ulike samfunnslag veldig forskjellige.
- Artikkel
Debatt om brødpriser trumfet kvinnestemmerett
I 1913 var ikke kvinnestemmerett lenger kontroversielt.
- Artikkel
Etter 1913: Kvinner kan stemme, snart kan de også bestemme
Selv om kvinner fikk stemme i 1913, var det ingen kvinnelige politikere å stemme på.
- Artikkel
Gjennombrudd i stemmerettskampen: Kvinner får begrenset stemmerett
Det første gjennombruddet i kampen for kvinners stemmerett kom i 1901.
- Artikkel
Talte hysteriet midt imot
Suffragettene som kjempa for kvinneleg stemmerett rundt år 1900 blei kalla hysterikar, men visste å slå tilbake.
- Artikkel
Et skammelig krav
I Horten satte innflytteren Marie Høeg det hele i gang. I mars 1896 samlet førti kvinner seg i hennes fotoatelier og stiftet en av landets første diskusjonsforeninger for kvinner.
- Artikkel
Kamp for nasjon og stemmerett
Kvinnesakskvinnenes mobilisering for et selvstendig Norge i 1905 var et viktig skritt mot innføringen av stemmerett for kvinner.
- Artikkel
Kvinners inntog i norsk politikk: Kvinnemakt og likestillingspolitikk 1970–1990
Økt kvinneandel i politikken førte til en mer aktiv likestillingspolitikk.
- Artikkel
Gina Krog: Stemmeret for kvinder
Les Gina Krogs foredrag for kvinners stemmerett i Kvinnesaksforeningen i 1885.
