Kunst og kultur

Ville frigjøre kvinners følelser

Forfatteren Camilla Collett spilte en viktig rolle som inspirasjonskilde i den norske kvinnebevegelsens aller første fase.

1990-tallet: de kvinnelige regissørenes tiår?

Eva Isaksen, Berit Nesheim og Unni Straume satte film-Norge på verdenskartet.

Podkast om Aasta Hansteen: «Alt som er revolusjonært og synes umulig, er jeg med på!»

Aasta Hansteen var en som brøt med samtidens kvinneideal.– Man ser ofte de kvinnene som ikke passer inn, særlig i kunsthistorien, blir skrevet ut, sier Marit Paasche i den nye episoden av Kjønnsavdelingen.

Skrev om «flapperjenter»

Sigrid Boo er ukjent i dag, men bøkene hennes om «flapperpiker» var bestselgere i samtiden.

Lesbisk teater: Catrine Telle forteller

– Vi var en hel gjeng med lesbiske som alle hadde det til felles at vi hadde fuska litt med som kalles kunst, og alle hadde vel tenkt seg en eller annen karriere en gang i framtida.

Ruth Ann Reese – artist og forkjemper for antirasisme i Norge

Hun kom til Norge på turné i 1956, da borgerrettighetsbevegelsen i USA var på fremmarsj.

Jeg ville lage ting som irriterte

Tekstilkunstner Elisabeth Astrup Haarr (1945-2025) vevde opprør, omsorg og solidaritet.

Susanne Geitzler – feminist fra Hamarøy

Susannes far lensmann Geitzler ble tatt for underslag og familien måtte forlate Hamarøy i vanære. Susanne ble feminist og hennes døtre ble kulturarbeidere for nynorsksaken i hovedstaden.

Nanne Storm: Pianistinne og formann for musikklærerne

Som formann av Kristiania musikklærerforening arbeidet Nanne Storm energisk for å heve "pianotantenes" status på 1900-tallet.

Den revolusjonære legefruen

Ellisif Wessel var fotograf og revolusjonær pionér i arbeiderbevegelsen i Finnmark.

Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist

Hun ble hetset og latterliggjort, men er anerkjent som en av de viktigste pionerne for kvinnesaken i Norge.

Kvinnelig polar-pioner ærekrenket i roman

Geologen Brit Hofseth døde bare 24 år gammel under en ekspedisjon i nordområdene i 1941.

Sex og kjærlighet i kvinnesakshistoriens tidligste år

Minda Ramms roman «Lommen», om den ulykkelige lærerinnen og peppermøen som ikke har fått stillet sine drifter, vakte debatt i 1890-årene.

Agnes Mathilde Wergeland: En glemt kvinnelig lyriker

Agnes Mathilde Wergeland var den første norske kvinnen som tok doktorgrad. Hun emigrerte til Amerika i 1890 fordi det vart umulig for henne som kvinne å få en akademisk stilling i Norge.

Kvinnekultur

Kvinneaktivister på 1970-tallet tok i bruk kunstneriske virkemidler som musikk, film og teater i den politiske kampen.

Talte hysteriet midt imot

Suffragettene som kjempa for kvinneleg stemmerett rundt år 1900 blei kalla hysterikar, men visste å slå tilbake.

Samfunnsstormeren Amalie Skram

I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som ikke ikke var forventet av en dame.

Balansekunstnaren Ambrosia Tønnesen

Omtalar av skulpturane hennar sa ofte at verket var svært godt til å vere laga av ei kvinne.

Camilla Collett - et feministisk forbilde

Collett ble et viktig forbilde for den tidlige kvinnebevegelsen i Norge.

I skyggen av Grieg

Komponist Agathe Backer Grøndahl var regnet som en av Norges største pianister på slutten av 1800-tallet. Hun dediserte ett av sine verker til kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen.

Astrid Brekken: Kven snakkar i NRK – og kva snakkar mediene om?

I 1973 laga ei gruppe feministar tilsett i NRK undersøkinga ”Hvem snakker i NRK”.

Kvinnelig forfatter i etterkrigstiden: Ebba Haslund forteller

Ebba Haslund var forfatter, dramatiker, litteraturkritiker med et stort kvinnepolitisk engasjement.

Den språkløse kvinnen

Cora Sandel skrev kompromissløst om kjønnede maktrelasjoner mellom mennesker.

Undset – vanskelig for feminister

Sigrid Undset oppfattet kvinners seksualitet og moderskapet som dominerende kraft i livet.

"Den nye kvinnen" - en samfunnstrussel?

Selv om de ikke var mange, hadde de "nye kvinnene" stor gjennomslagskraft i fremtidsoptimismens tid rundt år 1900.

Musikkopprøret: Kvinnebevegelsens betydning for norsk pop og rock

Med nye kvinneband begynte kvinnesaken endelig å svinge!

Kvinnelitteraturforskning i Tromsø på 1970-tallet: Gerd Bjørhovde forteller

På 1970-tallet fikk Gerd Bjørhovde høre fra mannlige kolleger på universitetet at hun før eller siden ville vokse av seg «kvinnenykkene» og komme tilbake til det som faget «egentlig» dreide seg om.

Amtmandens Døtre: Hege Rimestad forteller

«Reis kjerringa» og spill sjøl! Fra Kvinnens årbok 1976

–Vi gjør ting sjøl, og ofte gjør vi det annerledes. Til syne kommer iallfall en ganske annen framstilling av kvinnelighet enn den vi ser i blader og på film.