Kvinnefronten ble raskt den nye kvinnebevegelsens største kvinneorganisasjon med medlemmer og grupper over hele landet.
For de politiske partiene i Norge på slutten av 1800-tallet, handlet stemmerettsaken i høy grad om å sikre politisk makt til sine egne velgergrupper.
I 1972 stilte to kvinner til start i den prestisjetunge Holmenkollstafetten. De måtte gjøre det under falske navn, for stafetten var kun åpen for menn.
For arbeiderbevegelsen sto kravet om allmenn stemmerett for menn sterkere enn kravet om kvinnelig stemmerett.
Både Paulus og syndefallet var med i den første Stortingsdebatten om stemmerett for kvinner.
I 1967 ble p-pillen legalisert i Norge. Sammen med spiralen ga den kvinner i Norge muligheten til et friere seksualliv, og sex ble et begrep i den offentlige debatten.
Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i 1885. De fremmet forslag om stemmerett i Stortinget.
Norge var første selvstendige nasjon som ga kvinner stemmerett. Men hvordan så kvinners stemmerettskamp ut i resten av verden?
På slutten av 1800-tallet begynte en gryende kvinnebevegelse å kreve stemmerett for kvinner.
På 1800-tallet brøt kvinner i yrkeslivet med etablerte normer og forestillinger om hva som «sømmet seg».
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. oktober 2026, kl. 23.40 CEST