Selv om de ikke var mange, hadde de "nye kvinnene" stor gjennomslagskraft i fremtidsoptimismens tid rundt år 1900.
Kvinnekamp og kvinneforskning gikk hand i hand på det «røde universitetet» i Tromsø på 1970-tallet.
Fra tidlig på 1970-tallet vokste det frem nyfeministiske grupper over hele landet. Det skulle bli en bred bevegelse som fikk stor betydning for 1970-tallets kvinnekamp.
«Nei til dobbeltarbeid for kvinner: Halve arbeidsbyrden i hjemmet er mannens», var et slagord på 1970-tallet. Nå var det på tide at menn tok sin del av husarbeidet.
Siri Jensen forteller om hvordan det var å være opprørsk kvinnelig bokbinderassistent i en mannsdominert bransje.
– Brevet var stilet til fru med fars navn. Det hadde hun sikkert fått mange ganger før uten at noe hadde skjedd, men denne gangen slapp helvetet løs.
– Jeg var verken mentalt eller praktisk forberedt da jeg som en noenogtjue år gammel mann ble kastet inn i den nye kvinnebevegelsens gjennombruddsfase.
Kvinnebevegelsen på 1970-tallet tvang og inspirerte menn til å ta et oppgjør med mannsrollen.
Distriktslegene var menn med makt og innflytelse lokalsamfunnene. Konene fungerte som støttespillere og assistenter.
Wencke Hjellum fra Bergen skal ha sin del av æren for at Kvinnefronten i sin tid ble stiftet.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. oktober 2026, kl. 00.06 CEST