Personer
Her finner du historier om kjente pionerer og ukjente hverdagshelter. Felles for dem alle er at de har kjempet, skrevet eller vært aktive på en måte eller innenfor et område som har hatt betydning for kvinners liv og historie.
– Vi måtte være forberedt på alt
Eli Aanjesen lagde illegale aviser for den kommunistiske motstandsbevegelsen, ble tatt av nazistene og satt på Grini.
Mannen som ledet Norsk kvinnesaksforening
Venstrepolitiker Hagbard Berner var den første formannen for Norsk Kvinnesaksforening.
Sto for en praktisk linje i kvinnesaken
Randi Blehr ledet Norsk kvinnesaksforening gjennom en årrekke og var en sentral forkjemper for kvinners stemmerett.
Skrev om «flapperjenter»
Sigrid Boo er ukjent i dag, men bøkene hennes om «flapperpiker» var bestselgere i samtiden.
Fremmet arbeiderklassekvinnenes rolle i kvinnesaken
Anna Bugge var en radikal kvinnesakspioner, som tok Norsk Kvinnesaksforening i mer sosialdemokratisk retning.
Ville frigjøre kvinners følelser
Camilla Collett var forfatter og samfunnsdebattant i en tid hvor kvinner helst ikke skulle være noen av delene.
Fra guide i Sahara til fredsaktivist
– Jeg var overbevist om at fredsbevegelsen hadde rett, sier Tulle Elster.
– Kvinnene måtte stå fram og gjøre noe sjøl
Gunhild Emanuelsen var fagforeningsaktivist da Nazi-Tyskland okkuperte Norge. I 1941 var hun med på å organisere den såkalte melkestreiken på Standard Telefon og Kabelfabrikk i Oslo.
Norges første kvinnelige zoolog
Allerede i 1880 ga Birgitte Esmark ut sitt første arbeid, om norske bløtdyr.
Skrev «Jentene gjør opprør»
Frøydis Guldahl var aktiv i Nyfeministene på 70-tallet og ville skrive for å få unge jenter til å protestere mot diskriminering.
Den jødiske skredderdatteren
Tippa Hareide skjulte tyske kommunister i København under krigen. Som aktivist i Bestemødre mot Atomvåpen demonstrerte hun i årevis foran Stortinget hver onsdag.
Innbitt motstander av kvinners stemmerett
Biskop J. C. Heuch skiftet mening i spørsmålet om kvinners stemmerett og stilling i det offentlige liv.
– Kvinner som ville ha barnehager, var egoistiske
– Gikk vi i 8. mars-tog, ropte folk etter oss at vi skulle gå hjem og passe barna våre, sier Alfhild Jensen.
Kvinnesakspioner og drivkraft i stemmerettskampen
Betzy Kjelsberg var en av de store kvinnesakspionerene i Norge. Hun var også Drammens første kvinnelige syklist.
Høvdingen for stemmerettskampen
Gina Krog var kompromissløs i sitt krav om kvinners økonomiske og politiske likestilling.
Imot allmenn stemmerett, for kvinners utdanning
Ragna Nielsen var kvinnesakskvinne, pedagog, skolebestyrer og skribent.
Vekket til kamp av fyrstikkarbeidernes streik
Borgerfruen Fernanda Nissen jobbet for kvinnesak og arbeideres rettigheter.
Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder
Ved siden av å være en drivkraft i kvinnebevegelsen og en usedvanlig dyktig organisator, gjorde Qvam også en solid innsats for å bekjempe prostitusjon.
Venstremann for kvinners stemmerett
Ole Anton Qvam var gift med kvinnesakskvinnen Frederikke Marie Qvam, og var en sterk tilhenger av allmenn stemmerett.
Fremst i kampen for samiske rettigheter
Elsa Laula Renberg organiserte det første nordiske «Samelandsmøtet» i 1917.
LOs første feminist
Johanne Reutz ble en av de mest toneangivende kvinnene i fagbevegelsen før krigen.
Første kvinne på Stortinget
En sentral kvinne i stemmerettskampen og Norges første kvinne på Stortinget i 1911.
Overklassekvinne med sosialt engasjement
Nini Roll Anker var selv født inn i borgerskapet, men hennes forfatterskap viser et sterkt sosialt engasjement.
Sameaktivist og kommunist
Ruth Rye Josefsen ledet Folkeaksjonen mot utbygginga av Alta-vassdraget i 1979.
Opprørslederen som ble dømt til døden
Elen Aslaksdatter Skum var en av lederne i Kautokeino-opprøret i 1852.
– Jeg ble aldri dulla med i oppveksten, det har redda meg
Gunvor Slaatten var 12 år da tyskerne okkuperte Norge. Etter krigen ble hun overvåket og mistenkt som spion. Og det kun fordi hun var gift med en mann fra Osvald-gruppa.
– Ble jeg arrestert måtte jeg ikke si noe, det var instruksen
Gerd Stub Andersen risikerte livet under krigen. Hun var med i Osvald-gruppa som drev sabotasje mot nazistene.
– Jeg ønsker et samfunn som er fritt for krig og undertrykkelse
Guri Tambs-Lyche deltok anti-fascistisk motstandsarbeid og redigerte kommunistavisa Frihetens kvinnespalte. Hun var med da Norges Demokratiske Kvinneforbund ble stiftet i 1948.
Fremmet det første forslaget om kvinnestemmerett på Stortinget
Viggo Ullmann var med på å fremme det første forslaget om stemmerett for kvinner på Stortinget i 1886.