I 1930-tallets Norge ble onani ansett som skadelig, homofili var kriminelt og sex var noe man drev med av forplantningshensyn. Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning representerte en alternativ stemme.
– Rundt 1930 sirkulerte det en rekke pamfletter som fortalte at onani var skadelig, forteller Kari Hernæs Nordberg.
Disse var til dels skrevet av utenlandske leger. Men da legen Karl Evang begynte å skrive for en medisinsk leserbrevspalte i Arbeidermagasinet, tok han opp dette spørsmålet. Evang skrev at onani var naturlig og sunt som et uttrykk for ungdommens seksualitet. Etter dette fikk han en mengde brev med spørsmål om kjønnsliv og seksualitet, og Evang innså at det var grunnlag for et eget tidsskrift om dette.
Kari Hernæs Nordberg har foretatt en tekstanalyse av artiklene i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning, og sett særlig på hvordan det skrives om grenser, lyst og om barnets seksualitet. Artikkelforfatterne var blant annet for fri abort, avkriminalisering av homofili, og ønsket å vise at seksualitet ikke bare hadde med forplantning, men også med lyst å gjøre.
Revolusjon – på soverommet og i samfunnet
Karl Evang var medlem av den kommunistiske intellektuelle organisasjonen Mot Dag og Socialistiske lægers forening. Kretsen rundt Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning ønsket ikke bare å skape seksuell revolusjon. De så på den seksuelle frigjøringen som en del av en allmenn samfunnsmessig frigjøring, som skulle skje i marxistisk ånd. Den borgerlig-kristne seksualmoralen var skadelig for menneskene, som led under tyngende skamfølelser i forhold til naturlige drifter i sin egen kropp.
Den første utgaven av Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning inneholdt en artikkel om onani, samt en programartikkel som fortalte at tidsskriftet forfektet idéen om et nytt samfunn. Flere av artiklene i tidsskriftet viste til en freudiansk-marxistisk ideologi.
– Men der Freud mente at man måtte undertrykke visse drifter som kunne være ødeleggende for samfunnet, mente Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning at seksualiteten ville være fri for skam i et frigjort samfunn, understreker Nordberg.
– Driftene ble ikke sett som skadelige, men som naturlige. Synd og skam derimot, var skadelig. Det var også lange dager på fabrikken og lite frisk luft, som man mente kunne føre til impotens. Videre framholdt artiklene i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning at trangboddhet ga barn et skjevt bilde av seksualiteten: de måtte overvære foreldrenes seksualliv, uten å få noen forklaring på hva som foregikk. Barna trengte dessuten et eget rom hvor de kunne utforske egen seksualitet i fred.
Saklig og vitenskapelig
Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning viste stor tro på at samfunnet kunne endres ved hjelp av kunnskap. På en saklig og vitenskapelig måte argumenterte de mot overtro og fordommer.
– De markerte distanse til kvakksalvere som reklamerte for belter mot onani og ubrukelige piller mot svangerskap, og til kirkas moral, påpeker Nordberg. Hun mener dette ga legitimitet: Det var med utgangspunkt i medisinen og som lege man uttalte seg.
– Da Kinsey-rapporten kom på 1950-tallet, var Karl Evang i fyr og flamme. På en statistisk vitenskapelig måte ble det her slått fast at vanlige folks seksualliv skilte seg fra den moralske normen, slik det også ble hevdet i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning, sier Kari Hernæs Nordberg.
Reaksjoner
Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning solgte svært bra. De ulike utgavene ble trykket opp flere ganger i løpet av 1930-tallet, og igjen på 1950-tallet. Lægeforeningens tidsskrift ga gode anmeldelser, og det samme gjorde den kulturradikale avisa Dagbladet.
– Evang ble utnevnt til medisinaldirektør (senere kalt helsedirektør) av Arbeiderparti-regjeringen i 1938. Selv om dette var en noe omstridt utnevnelse, viser det at hans arbeid møtte bred anerkjennelse, mener Nordberg. Tidsskriftet ble også etablert med egne redaksjoner i Sverige og Danmark.
Men ikke alle så med blide øyne på tidsskriftets radikale behandling av tabuområder. For eksempel sto Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning sine holdninger sterkt i strid med teologiprofessor Ole Hallesbys oppfatninger. I Sverige ble tidsskriftet trukket for retten, men frifunnet.
– Resultatet var at tidsskriftet fikk enda mer legitimitet, og muligens var Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning viktig for opprettelsen av RFSU (Riksförbund För Sexuell Upplysning), påpeker sosiologen.
Tvetydig forhold til homofili
– Ut fra sin tid må Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning sies å ha hatt et positivt syn på homofili. Tidsskriftet var eksplisitt imot kriminalisering av homofili, men holdningen til temaet er likevel litt tvetydig, mener Nordberg. Skribentene drøftet blant annet hva homofili ’skyldes’, og mente at det i noen tilfeller var medfødt.
– Da tilrår man ikke et heterofilt samliv. Men de mente også at homofili kunne være ervervet. I de tilfellene ble det betraktet det som et usunt utslag av en samfunnspåført, forstyrret seksualitet. Og mens det ble ansett som naturlig for 15-åringer å teste ut sin seksualitet, beskrives homofili i fengsler som et utslag av mangel på et naturlig seksualliv, og altså usunt.
Disse artiklene dreier seg stort sett om menns seksualitet.
– Det er svært lite om homofile kvinner, noe som kanskje skyldtes at lesbiske var mer usynlige i samfunnet. To kvinner kunne leve sammen uten at dette var suspekt, og dermed ble det også mindre truende, sier Nordberg, og fortsetter:
– Mannens seksualitet beskrives som aktiv og utadrettet. Menns seksualitet kan true samfunnsordenen, og det tas til orde for at han må lære å ta hensyn, men det er en ambivalens her: Siden kvinnen er oppdratt til ikke å ta initiativ, må mannen være litt pågående.
Lyst og nytelse
Den mannlige seksualiteten framstilles som noe som krever grenser: både når det gjelder pågåenhet, og i forhold til i hvilke situasjoner onani og homofili er ’normalt’. Når kvinnens seksualitet behandles, dreier det seg om lyst, eller snarere mangel på lyst.
– Man ønsket å bevisstgjøre kvinnen i forhold til hennes seksualitet, forteller Nordberg. Mange kvinner hadde lært å ikke vise nytelse. Dette skyldtes ifølge Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning den borgerlig-kristne moral, men i tillegg verserte overtro om at kvinnen lettere ble gravid dersom hun fikk orgasme. Tidsskriftet viste grafiske modeller av kvinnens nytelse og orgasme, og forklarte at kvinnens seksualitet er like sterk som mannens.
– Tidsskriftet mente at forskjellen mellom kjønnene når det gjaldt seksualitet, var samfunnsskapt. Det ble påpekt at prostitusjon lærte mannen å se kvinnen som en vare og at kvinnen lærte å undertrykke sin seksualitet, noe som gjorde mange frigide. Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning oppfordret til demokrati i samlivet: man skulle forstå hverandre, og vise hensyn, gjensidighet og respekt, sier sosiologen.
Barnet som seksuelt vesen
– Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning sto for en populærvitenskapelig framstilling av Freuds stadieteori, altså teorien om at barn har seksuelle drifter som viser seg på forskjellige måter, avhengig av alder. De presenterte teorien for å vise bekymrede foreldre at det er naturlig at småbarn tar på seg selv, mener Nordberg. Til forskjell fra Freud ga Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning råd om hvordan man burde forholde seg til dette: De understreket at voksne må gi barn et naturlig forhold til seksualitet, og derfor ikke må vise avsky. Det beskrives som naturlig at barn tar på seg selv, men at de bør læres å ikke gjøre det ute i sandkassa.
– Tidsskriftet påpekte at barn ikke skal oppdras kun til lydighet, og at et menneske med et fritt seksualliv også er fritt til å gjøre opprør og bli en god samfunnsendrer, understreker Nordberg.
– Dessuten problematiserte tidsskriftet til en viss grad at det er mor som har hovedansvaret for barnets seksuelle oppdragelse, sier hun.
– Artikkelforfatterne mente dette la et enormt press på mor, som jo selv var et produkt av et seksualfiendtlig samfunn. Hun måtte også opplæres i å være naturlig, og bryte med gammel ’lærdom’.
Seksualitet i våre dager
Nordberg mener holdningene i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning har hatt mye å si for våre dagers holdning til seksualitet og seksualundervisning.
– Mange av tidsskriftets praktiske mål har blitt oppnådd. Tross mangelen på marxistisk revolusjon har vi fått fri abort, homofili er avkriminalisert, og vi har seksualopplysning i skolen. Nytelse anses som en naturlig del av seksualiteten, i den grad at Verdens helseorganisasjon WHO (som Karl Evang var med på å stifte i 1948) har gjort dette til en del av definisjonen på seksuell helse.
– Mange av holdningene finner vi igjen i dagens forhold til seksualitet, sier hun. Seksualitet er naturlig og sunt. Kunnskap er viktig. Man må forstå sitt eget begjær, forstå hva det er som skjer i puberteten, for å unngå å bli skremt i møtet med andres seksualitet. Det som skjer er normalt, alle opplever det.
For Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning var kirka hovedmotstanderen i kampen om seksualiteten. Men tidsskriftet uttrykte også bekymring for pornografi og ’halvnakne girls’ i amerikanske kinofilmer.
– Også i dag har vi en debatt om hva som er den riktige seksualiteten. Mye av den offisielle seksualundervisningen går ut på å demme opp for den seksualiseringen av samfunnet som blant annet kommer til uttrykk i film og musikkvideoer, sier Nordberg.
– Evang var forundret over alle spørsmålene om hvor ofte man bør ha seksualitet. For man spør jo ikke om hvor ofte man skal spise eller sove? Han betraktet behovet for sex som like naturlig som søvn og mat, påpeker Nordberg. Men beskrivelsene i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning bidro også til klare forestillinger om hvordan ting burde være, mener hun.
– Kunnskapen internaliseres og man blir opptatt av hvordan det man selv føler stemmer overens med disse idealene. Dermed oppstår også en rekke nye spørsmål og behov for svar. Vi har fortsatt en mengde opplysningsspalter om seksualitet, til tross for at skribentene i Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning mente at temaet var uttømt og derfor la opp i 1935, avslutter sosiologen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Kildens nyhetsmagasin 24. mars 2004, og redigert av Kilden i 2023.
Se også
Kilder
Nordberg, Kari Hernæs (2003). Om nytelse og nytte. Seksualitet i Populært tidsskrift for seksuell oplysning. Masteroppgave i ssiologi, Universitetet i Oslo.
Nordby, Trond (1989). Karl Evang: En biografi. Oslo: Aschehoug.
Populært tidsskrift for seksuell oplysning. Nr. 1 1932 .