Hvorfor kvinnehistorie.no?

På kvinnehistorie.no kan du lese om viktige hendelser i norsk kvinnehistorie. Målet med kvinnehistorie.no er å synliggjøre og formidle kvinners liv og erfaringer opp gjennom historien. Samtidig vil vi formidle norsk historie i et kvinneperspektiv.

På kvinnehistorie.no finner du temaer, artikler og biografier om kvinners historie i Norge fra eldre tider og fram til vår tid. Nederst på forsiden finner du en tidslinje som gir en kronologisk oversikt over viktige hendelser i norsk kvinnehistorie fra 1814, da Norge fikk egen grunnlov og dermed ble en egen stat, og fram til nyere tid.

Som fagområde er kvinnehistorie i stadig utvikling, og mange av artiklene handler om kvinners politiske historie. Vi byr på mange artikler om 1970-tallets kvinnebevegelse, 8. mars, abortkampens historie, fagbevegelsen og om kvinner i politikken. Men du kan også lese om samiske kvinners historier, om kvinner i arbeid og utdanning, om kvinners roller i familien, om kropp, seksualitet og vold, om kvinner i litteraturhistorien og under andre verdenskrig.   

Målgruppa for kvinnehistorie.no er skoleelever, lærere, studenter, forskere, journalister, politikere og andre med interesse for kvinnehistorie.

Kvinnehistorie.no eies og driftes av Kilden kjønnsforskning.no, som er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning. Kilden er ansvarlig for innholdet i kvinnehistorie.no og har copyright på alt innhold.

Har du spørsmål eller kommentarer, eller en tekst du ønsker vi skal vurdere å publisere på kvinnehistorie.no, vil vi gjerne at du tar kontakt på e-post: post@kilden.forskningsradet.no.

Vil du skrive for kvinnehistorie.no?

Vi tar gjerne imot artikler med kvinnehistorisk relevans til vurdering for publisering. Dessverre har vi ikke noe budsjett for å honorere artikkelbidrag. Kvinnehistorie.no er på mange måter et dugnadsprosjekt. 

Kvinnehistorie.no er populærvitenskapelig og artiklene er rettet mot et allment publikum. Samtidig må artiklene holde historiefaglig kvalitet og være kildebelagt.

Lengden på artiklene er fleksibel, men de bør ikke overskride 20 000 tegn med mellomrom. Den ideelle lengden er rundt 10 000 tegn (ca. 5 sider).

Publiseringsprogrammet til kvinnehistorie.no tillater dessverre ikke fotnoter. Derfor må alle kildehenvisninger samles i en liste og refereres til fortløpende i teksten. For eksempel slik: (Hageman 2003) eller slik: (Morgenbladet 15.9.1945).

Utover disse retningslinjene diskuterer vi form og innhold for de enkelte bidrag med forfatteren. Vi forutsetter at vi kan redigere de innsendte artiklene. 

Om du vil skrive, ta kontakt på e-post: post@kilden.forskningsradet.no eller Trine@kilden.forskningsradet.no.

Historikk

Kilden kjønnsforskning.no lanserte nettsiden kvinnehistorie.no i 2019. Men arbeidet med kvinnehistoriske nettsider begynte allerede i 2003. Målet var å øke tilgangen til kvinnehistorisk materiale – materiale som er etterspurt, men vanskelig å få tak i. Samtidig var tanken at mer kunnskap ville føre til mer forskning på kvinnehistorie og kvinnebevegelsens historie og betydning. Siden den gang har vi sett en betydelig økning av forskning på kvinnehistorie. Kvinnehistorisk materiale er mye mer tilgjengelig enn tidligere, blant annet fordi Nasjonalbiblioteket og arkivene har begynt et stort arbeid med å digitalisere relevant dokumentasjon.

Den første kvinnehistoriske nettsiden Kilden lanserte i 2003, var Kampdager.no, som handlet om 1970-tallets kvinnekamp. Kampdager.no hadde finansiering fra Kulturnett, og var et samarbeidsprosjekt mellom Kilden og NIKK – Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning.

Siden 2003 har Kilden utviklet de kvinnehistoriske nettsidene med stadig nye temaer og artikler. I utviklingen av sidene har Kilden vært avhengig av ekstern finansiering, og dette gjenspeiles i hvilke temaer som er behandlet.

I 2005 lanserte Kilden tre nye kvinnehistoriske nettsider: «Kvinner i Norge i 100 år» var del av Hundreårsmarkeringen for Norge i 2005. Det var en tidslinje som var basert på det daværende Likestillingssenterets publikasjon Milepæler i norske kvinners historie. Nettsiden «Kvinner i fagbevegelsen» viste kvinner i arbeid, organisasjon og konflikt, og var støttet av LO. Samme år lanserte Kilden også «Alma Maters døtre», som var en bildesamling fra Nasjonalbiblioteket med fotografier av de første kvinnene som ble ansatt på Universitetet i Oslo før 1940.

I 2007–2008 publiserte Kilden en rekke tidsvitneskildringer fra seminarrekken «Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp», som Kilden arrangerte sammen med Norsk Kvinnesaksforening.

Nettsiden «Portretter.no» ble lansert i 2008, og besto av fire tematiske områder:

«Uhørte stemmer» var intervjuer med kvinner som deltok i motstandskampen under krigen og i fredsarbeid under den kalde krigen. Prosjektet var finansiert av Fritt Ord og Stiftelsen Ruth og Ronald Møller Larsen.

«Pionererfaringer» var intervjuer med kvinner som hadde vært aktive i organisasjonen Kvinner i Mannsyrker (KIM), og var finansiert av Fritt Ord, Utdanningsdirektoratet, Arbeidsdepartementet, EL og IT Forbundet og LO.

«Jeg har slåss …» og «Kvinner i Rosa» besto av intervjuer med kvinner som bodde på krisesenter etter å ha rømt fra tvangsekteskap, menneskehandel og prostitusjon. Prosjektene var et samarbeid mellom Kilden, Krisesentersekretariatet og ROSA-prosjektet, og finansiert av Helse og Rehabilitering.

I 2009 lanserte Kilden i samarbeid med Foreningen !les nettsiden «Fortellinger om henne». Nettsiden presenterte unge kvinnelige romankarakterer og satte dem i den historiske sammenhengen bøkene ble skrevet i. Nettsiden var støttet økonomisk av Norsk kulturråd og Fritt Ord.

I forbindelse med hundreårsjubileet for allmenn stemmerett for kvinner i 2013, lanserte Kilden nettsiden stemmerett.no. Den handlet om kampen for kvinners stemmerett fra slutten av 1800-tallet og fram til alminnelig stemmerett for kvinner ble vedtatt i 1913. Nettsiden var finansiert av Fritt Ord og Kommunal- og regionaldepartementet

I 2019 ble alle artiklene fra disse nettsidene samlet i nettstedet kvinnehistorie.no med ny layout og bilder. Artiklene fra de tidligere nettsidene ble strukturert etter temaer, og nye artikler legges stadig til. Fordi artiklene er skrevet av forskjellige personer tilknyttet ulike prosjekter, viser de stor variasjon når det gjelder form og innhold.

Ved omleggingen av kvinnehistorie.no i 2019 knyttet Kilden til seg en ressursgruppe av fagpersoner for å kvalitetssikre arbeidet. Disse var: Bente Granrud, Nasjonalbiblioteket, Beatrice Halsaa, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, Eirinn Larsen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, Ellen Cathrine Lund, Norgeshistorie/UiO, Ingeborg W. Owesen, Norges Forskningsråd, Tone Rasch, Norsk Teknisk Museum, Inga Berntsen Rudi, Nasjonal digital læringsarena og Ole Martin Rønning, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Arbeidet med oppgraderingen av kvinnehistorie.no i 2019 fikk støtte av Fritt Ord og LO.

I 2020 mottok Kilden støtte fra Fritt Ord for å utvikle artikler om samisk kvinnehistorie. De nye artiklene ble lansert i forbindelse med Samefolkets dag i 2021.

I 2021 ga Fritt Ord støtte for å skrive artikler om lesbisk og skeiv kvinnehistorie. Artiklene ble publisert i forbindelse med markeringen av Skeivt kulturår 2022.

Fritt Ord ga i 2023 støtte til å utvikle og skrive artikler om innvandrede kvinners historier, et tema vi ønsker enda flere artikler om på kvinnehistorie.no.

Den visuelle utformingen av kvinnehistorie.no er utført av Ravn Webveveriet AS.