Amtmannen i Falun hadde sitt svare strev med å finne ut hvor Sara Lisa Karlsdotter hørte hjemme, etter at hun vinteren 1872 hadde blitt arrestert for tigging og løsgjengeri. Sara Lisa Karlsdotter (1843-1873) hadde tilbrakt hele sitt liv på vandring og tilhørte en av de store kjente svensk-norske reisende slektene.
Artikkelen er en oversettelse av Sebastian Casinges artikkel «Vägarnas folk», i Hälsinglands Museums prosjekt Resandebilder. Resandebilder samler og formidler eldre bilder av den reisende minoriteten i Sverige. Oversettelse og redigering er gjort av Trine Rogg Korsvik, Kilden. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren og Hälsinglands Museum. Les mer om Casinges forskning her.
Bildet viser Sara Lisa Karlsdotter, fotografert i Carl Henrik Bergs atelier i Falun, vinteren 1872. Da fotografiet ble tatt, var Sara Lisa 28 år gammel. Hun gir inntrykk av å ha kommet direkte fra landeveien. I den ene hånda holder hun sin vandringsstav. Den andre hviler i fanget, hardt knyttet. Klærne er slitte og lappete. Blikket hennes vitner om synsnedsettelsen hun skal ha hatt.
Bakgrunnen for at fotografiet ble tatt, var at Sara Lisa hadde blitt arrestert i Leksand i Dalarna i Sverige. Hennes forbrytelse var tigging og uautorisert omstreifing. Hun var ikke aleine på sin vandring, for med seg hadde hun sin fem år gamle sønn.
Mor og sønn ble sendt til fengselet i Falun. Sara Lisa hadde nedsatt syn og hørsel, men man var usikker på i hvor stor grad og om hun bare lot som. For hun kunne snakke. I Falun noterte man seg at hun snakket «dialekten som forekommer i Värmland».
Siden myndighetene ikke visste hvor Sara Lisa hørte hjemme, fantes det ingen steder hun kunne sendes til. Fattigvesenet var organisert utfra hvor de fattige hadde sitt hjemsted, og Sara Lisa så ikke ut til å ha noe hjemsted. For å innhente informasjon om hvem hun var, ble det derfor sendt forespørsler til myndigheter, menigheter, lensmenn, fengsler og andre.
Amtmannen i Falun var overbevist om at Sara Lisa tilhørte en såkalt «tater- eller skøyerfamilie». Man antok derfor at hun hadde streifet omkring hele sitt liv. Rimeligvis burde hun ha blitt arrestert som løsgjenger et eller annet sted, og dermed lett kunne gjenkjennes. Hun ble derfor brakt til byens fotograf for å få tatt et portrettbilde som kunne vedlegges forespørslene om hvor hun hørte hjemme.
Det tok ikke lang tid før svarene strømmet inn.
Fra Hammar sokn i Närke, der Sara Lisa hadde sagt at hun var døpt, ble det meldt at hun var helt ukjent og at ingenting tydet på at hun var født der. Lensmannen kunne imidlertid fortelle at han på et marked for noen år siden hadde sett en kvinne som liknet kvinnen på fotografiet. Hun hadde kommet til markedet i selskap med hestehandlere fra fremmede steder.
Lensmannen i Hedemora i Dalarna oppsøkte nærområdets «hestehandlerfamilier». Den eneste informasjonen han fikk var at hestehandleren Meijers hustru mente å ha sett kvinnen på vandring i Ovansjö sokn. På denne tida var flere reisende familier registrert i menigheten i Hedemora.
Lensmannen i Stora Tuna i Dalarna besøkte plasser der «såkalte skøyere pleier å ha sitt tilhold». Der fikk han vite navnene til Sara Lisas foreldre, og at mora hennes denne vinteren hadde vært rundt i bygdene og spurt etter henne. Mora ble beskrevet som storvokst og veldig mørk.
Fra Östmark i Värmland, der Sara Lisas påståtte forlovede bodde, ble det rapportert at hun var helt ukjent og at forloveden var en løsgjenger som ingen visste hvor befant seg.
Direktøren ved fengslet i Göteborg meldte at kvinnen på fotografiet var helt ukjent. Det var ikke overraskende, «da dette fengselet kun huser kvinner som soner straff for utført barnemord, en forbrytelse som personer tilhørende såkalte tater-familier sjelden eller aldri har blitt straffet for.»
I Tuna sokn i Uppland, i nærheten av Uppsala, ble faren til Sara Lisas oppsøkt av lensmannen. Av ukjent grunner nektet han for at hun var datteren hans. Lensmannen konstaterte at Sara Lisa ikke hørte hjemme der.
I dag vet vi at opplysningene som Sara Lisa ga til påtalemyndighetene faktisk var korrekte. Hun var født i Hammar i Närke i 1843, da foreldrene var på vandring gjennom soknet. Hennes far var Karl Magnus Erlandsson, dyrlege, hestekastrerer (valackare) og fillesamler. Hennes mor, Anna Katarina Lund, samlet filler og var kurvmaker. De tilhørte begge kjente svensk-norske reisende slekter. I deler av livet hadde Sara Lisa levd i Norge. I likhet med sin mor og mange andre reisende på den tida, drev Sara Lisa med kurvmaking. Blant hennes nære slektninger finner vi halvbroren hennes, spillemannen Karl Herman Erlandsson, og hennes søsters datter, kjent i Norge under navnet «Tater-Milla».
Månedene gikk uten at myndighetene oppnådde klarhet i spørsmålet om hvor Sara Lisa hørte hjemme. Hun havnet i et slags rettslig ingenmannsland. I september 1872 ble den lille sønnen hennes plassert i fosterfamilie.
Et halvt år senere, i mars 1873, døde Sara Lisa i fengselet i Falun. Hun hadde da sittet fengslet i over ett år, uten at man kunne fastslå hennes identitet. Hennes sønns skjebne er ukjent. Sara Lisa ble 29 år gammel.
---
Artikkelen er skrevet med støtte fra det svenske Kulturrådet gjennom Hälsinglands Museums prosjekt Resandeliv.
Kilder
- Kopparbergs landskansli, DIIIb: 203. Riksarkivet i Uppsala.
- Länsmannen i Hedemora, vol. 1 og 14. Uppsala landsarkiv.