– Kvinnebevegelsen har gitt meg et feministisk perspektiv på livet. Jeg synes utviklingen har betydd mye positivt. Men spesielt tingliggjøring av unge kvinner har vært negativt.
Min inngang i Nyfeministene var senere enn oppstarten, for i 1970 var jeg fremdeles student i London. Mellom 1968-72 tok jeg en Bachelor i African Studies.
Min far var jurist og aktiv Venstre-politiker. Eva Kolstad o.fl. var ofte hjemme hos oss, og hun ble et forbilde. Min mor var ikke akademiker, men kunstner og veldig kreativ. Begge mine bestemødre var svært musikalske. Begge mine bestefedre var jurister i offentlig tjeneste.
Hilde Rognlien Johansen, f. 1947 har studert statsvitenskap og engelsk ved UiO, og African studies (swahili og sosialantropologi). Hun tok B.A. honours i London 1972. Hun har arbeidet i NORAD i mesteparten av sitt yrkesliv som kursleder og rekrutterer, og som fredskorpsleder i Kenya, med kvinnerettet bistand i Tanzania, og ved den norske ambassaden i Dhaka Bangladesh. De siste årene før hun gikk av med pensjon, i 2016, arbeidet hun i Vest-Afrika-seksjonen i Utenriksdepartementet.
Fortellingen er en del av prosjektet Nyfeminister forteller med personlige historier av kvinner som gikk inn i nyfeministbevegelsen på 1970-tallet.
Nyfeminister forteller er et samarbeid mellom Rita Bjørnulf, Tonje Kolle, Kirsten Waarli og Margrete Wiig.
Kontakt: nyfeministene@gmail.com
Økonomisk uavhengig
Jeg ble tidlig bevisst på at jeg ikke skulle bli økonomisk avhengig av noen mann, slik min mor var. Derfor var det viktig med utdanning. Etter artium i 1966 begynte jeg å studere statsvitenskap.
Jeg giftet meg tidlig i 1967 med en mann jeg møtte gjennom Human-Etisk Forbund, og vi er fortsatt gift. Han dro til England for å studere arkitektur, og jeg søkte meg til London også.
I London var jeg med i en kvinnegruppe med deltakere fra ulike akademiske disipliner. Dette ble en øyeåpner for meg.
Da vi flyttet hjem til Norge sommeren 1972, var det naturlig for meg å bli med i en kvinnegruppe. Det måtte bli Nyfeministene. Kvinnefronten med sin tilknytning til AKP (m-l) var for dogmatisk. Brød og Roser kom senere, men passet uansett ikke for meg.
Hyrdebrevaksjonen
Jeg var engasjert i kampen for selvbestemt abort, og ble med i Hyrdebrev-aksjonen i Ullern kirke i 1978. Ammebarnet var hjemme. Det var jubileum i kirken, og HM Kong Olav var til stede. Men det visste ikke vi aksjonister.
Vi ble arrestert og bøtelagt, og hadde innsamling til bøtene på Club 7 i Oslo. Forsvarsadvokaten vår ble Ole Jacob Bae Vi ble ikke frikjent, men bøtene ble redusert fra 2000 kr. til 200. Selvbestemt abort ble vedtatt senere samme år, med retten til selvbestemt abort innen utgangen av svangerskapets uke 12.
Da jeg etter hvert ble mor til to barn (1978 og 81) og samtidig var i full jobb, dabbet min aktivitet i kvinnebevegelsen av. Men både Kvinnehuset og 8. mars forble en viktig dag, og er fortsatt det.
Kvinnearbeid i NORAD
Jeg ble kvinnekontakt på jobben i NORAD, medlem av NORADs kvinneutvalg og tillitsvalgt i Tilsettingsrådet, for kvinners interesser.
Kvinnebevegelsen har gitt meg et feministisk perspektiv på livet. Jeg synes utviklingen har betydd mye positivt. Men spesielt tingliggjøring av unge kvinner har vært negativt.